Til innholdet

Resultater villfisk 4. kvartal 2022

Det er utviklet teknologi for å måle kvalitet på rundfisk i sanntid, det er utviklet system for automatisk telling og sortering av torsk, det er utviklet teknologi for automatisk pakking av makrell og og det er utviklet merkemaskin for individmerking av tørrfisk.

Et prosjekt har kartlagt tilgang og anvendelse av restråstoff og et annet har dokumentert potensialet for økt verdiskaping på avskjær fra tørrfiskproduksjon.

Det er også fremskaffet ny kunnskap om effekter av kapasitetsutviklingen i fiskeflåten.

 

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2022 innen villfiskområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Villfisk

Industri, fersk/fryst torskefisk

Prosjekt: 901489
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Viktor Mevold
Ansvarlig organisasjon: Maritech Systems AS

Start: 15.04.2018
Slutt: 14.11.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et kommersielt produkt som kan vurdere kvalitet på rund hvitfisk i sanntid i industriell hastighet.
 
Delmål
​• Å videreutvikle eksisterende analysemetoder for måling av blodinnhold i rund fisk.
• Å klargjøre 1. prototype for datainnsamling innen prosjektets første 6 måneder.
• Å tilpasse løsning for ulike arter av hvitfisk / artsbestemmelse.
• Å tilpasse eksisterende instrumentering og analysemetoder for bruk i sanntid, i industriell hastighet.
• Å vurdere prototype i industriell setting. 
• Å videreutvikle prototype og lansere kommersielt produkt.
Forventet nytteverdi
Nytteverdien på kort eller lang sikt
Sjømatnæring 
Bedre og mer konsistent kvalitetsvurdering – sortering inn i tre kvalitetsklasser (primera, sekunda og produksjon). I dag avdekkes ikke kvaliteten før fisken er skjært. Da er det for sent å styre råstoffet til en annen anvendelse. Med den nye teknologien som skal kommersialiseres vil kvalitetssorteringen kunne gjøres på rund fisk og danne grunnlag for 1) objektiv fastsettelse av pris på råstoff (premiering for god kvalitet / trekk for dårlig) og 2) styring av råstoff til riktig anvendelse (klippfisk, filet, saltfisk, tørrfisk, blanktorsk, …).
 
Anvendelse på trålere
Kvalitetssortering rett etter sløying og hodekapping av fisken vil gjøre at råstoffet sorteres til den best egnede anvendelsen så tidlig som mulig. Under produksjon om bord vil en tidlig få tilbakemelding om kvalitetsutfordringer og kan raskt sette inn nødvendige tiltak. Historiske data vil også kunne gi bedre forståelse av hvilke faktorer som påvirker kvaliteten.
 
Maritech 
Først ut i markedet med nytt produkt, økte salgsinntekter, befeste posisjon i fiskefabrikker, får mulighet til å knytte kvalitetsdata fra råvareinntak til varene videre i verdikjeden.
 
NEO
NEO har i 15 år levert hyperspektrale kameraer til det vitenskapelige markedet. De siste årene har NEO begynt å konsentrere seg om sanntidsprosessering av data i tillegg til mer vektlegging på sluttbrukerapplikasjoner. NEO skal nå utvikle et billigere og enklere kamera som kan produseres raskere og som møter kravene fra industrien. Selv om kameraet blir billigere og enklere må det tilfredsstille kravet om spektral integritet per piksel /bånd, uten at dette kravet er tilfredsstilt vil aldri en sluttbrukerapplikasjon bli løst. Dette prosjektet vil bidra til at vi får et slikt produkt på markedet som kan gjenbrukes i flere sluttbrukerapplikasjoner.

På kort sikt er det mulig å samkjøre kvalitetsmåling utviklet i dette prosjektet med tilgjengelig båndvekt for å kunne sortere fisken både på vekt, kvalitet og art.

På lang sikt: Mulig å bruke/videreutvikle utstyr og analysemetode for bruk på filet av hvitfisk og rødfisk. For rødfisk er det aktuelt å detektere blod- og melaninflekker, samt å måle farge og fettinnhold. Finansiering for tilpasning av utstyret for rød fisk kan tenkes søkt i parallelt prosjekt.

Økt lønnsomhet gjennom reduserte kostnader/økte inntekter 
Kvalitetsmålingen vil gi en stor fordel ved produksjon av filet. Ferdig kvalitetssortert råstoff inn i produksjonen gir et forutsigbart sluttprodukt, og vil gi salgsavdelingen mulighet til å gjøre avtaler på levert volum med en gitt kvalitet. 

Ved å kjenne potensialet til råstoffet kan det gjøres valg med tanke på hvor stor innsats som skal legges i å “reparere” produktet. Dette vil medføre lavere personellkostnad for filetbedriftene.
 
Ved å kvalitetssortere rund fisk kan også konvensjonelle næringer (saltfisk, klippfisk og tørrfisk) kunne tilby produkter med en mer forutsigbar kvalitet. Dette kan være med på å heve omdømme til norsk fisk og sikre høyere pris i markedet. 
Hovedfunn
• Prosjektet har videreutviklet teknologi fra laboratoriet til anvendbarhet i industriell setting for hvitfisknæringen. Det viser at forskning og utprøving i tett samarbeid med industrien er nødvendig for å utvikle robuste løsninger som kan kommersialiseres.
• Simultan deteksjon av blod på begge sider av en rund hvitfisk er utfordrende å løse med dagens teknologi, uten at behovet for flere kamera går opp. Volumtester indikerer imidlertid en god korrelasjon av blodprofil på høyre og venstre side, og skanning av store volum på en side gir uansett næringen et radikalt høyere datagrunnlag og innsikt enn dagens stikkprøvekontroller.
• Deteksjon av flere parameter enn kun blod er viktige i karaktersettingen av hvitfisk, for eksempel spalting, parasitter eller sår. Måling av slike parametere kan gjennomføres på filetlinja, med Maritech Eye, etter en førstesortering på blod, og muliggjøre en mer automatisert og rasjonell foredling.
• Teknologien og produktet representerer muligheten til å ta i bruk avansert teknologi innen kvalitetsmåling i sjømatnæringen. Behov for individuell tilpasning av blodanalysen til hver enkelt bedrifts kvalitetsparameter kan skape en terskel for å ta i bruk og investere i en slik løsning. Tilliten fra næringen til teknologien må bygges opp over tid og gjennom gode eksempler fra implementering i industrien.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Den nye teknologien synes å fungere godt for å måle kvalitet på rund hvitfisk basert på blodinnhold, i sanntid og i industriell hastighet. Denne dokumentasjon av kvalitet kan gi stor næringsnytte både ved ferskfiskpakking, filetproduksjon og for konvensjonell næring. 

Videre vurderes Maritech Eye å være anvendbart til å vurdere flere parametere enn blod. Funn fra flere studier viser at teknologien også kan påvise art, detektere kveis og angi restholdbarhet på filet og rund fisk. 
Formidlingsplan
Bruk av teknologien og praktiske resultater publiseres gjennom faglig og/eller populærvitenskapelig artikkel samt presentasjon på FHF-samling(er) og Nor-fishing 2020. Maritech vil også gjøre en aktiv formidling direkte mot kunder.​

Prosjekt: 901597
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Yvonne Bakken
Ansvarlig organisasjon: Melbu Systems AS

Start: 01.01.2020
Slutt: 01.09.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et system for automatisk telling, vektestimering og sortering av levende villfanget torsk fra:
o båt til merd
o merd til merd
o merd til slakteri

Delmål/milepæler
1) Å utarbeide kravspesifikasjon og utvikle produksjonsunderlag.
2) Å foreta bygging, funksjonstesting og feilretting av prototype.
3) Å foreta testing i fullskala med feilretting.

Resultatmål
Å oppnå:
o styrket ressursregnskap
o flere helårlige arbeidsplasser
o økt verdiskaping og lønnsomhet
Forventet nytteverdi
​Nytteverdien på kort sikt vil for levendelagringsaktørene være å innfri på vilkår i dispensasjon for lagring i 20 uker. På lengre sikt vil nytteverdien være mer omfattende: Teknologiutvikling, som dette prosjektet er del av, vil være med på å løfte hele næringen – både levendelagring og hvitfisknæringen generelt – til et høyere nivå. Målsetningen er at teknologien som utvikles i dette prosjektet også skal kunne implementeres på fartøysiden. Automatisk system for veiing, telling og sortering, vil dermed legge grunnlag for gjennomgående rapportering i hele verdikjeden, fra fangst til marked. Dette vil styrke både ressurskontrollen og næringens omdømme.  
Hovedfunn
• For å lede fisken gjennom skanneren fungerer dagens praksis ved overføring av fisk fra båt til merd der fisken glir gjennom en slange bra både fiskevelferdsmessig og effektivt.
• Skanneren fungerer i henhold til kravspesifikasjon på nøyaktighet på telling (+/- 1 %) og vektestimering(+/- 3% på batcher større enn 1.000 kg).
• Skanneren fungerer etter planen og kan telle og veie fisk fra båt til merd, og kan tilpasses for å evt. brukes fra merd til merd og fra båt/merd til slakteri.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Det er positivt at utstyret har vist seg å fungere i forhold til kravspesifikasjonene, samtidig som det kan være nødvendig med noe mer testing i fullskala for å sikre optimal ytelse og brukervennlighet. Det automatiske systemet for vektestimering, telling og sortering av fisk kan gi god nytte for de som driver med levendelagring av torsk. Videre kan teknologien være overførbar til fartøy som driver med levendefangst, og stenging av notsei. Videre kan teknologien vurderes i forhold til fremtidige krav til ressurskontroll ombord i båter. 
Formidlingsplan
​Resultatet fra prosjektet legges frem i FHF-fora for hvitfisk, flåte og industri, og evtuelt andre relevante samlinger. Resultatene er også tenkt formidlet på nettstedet og nyhetsbrevet til Arena Torsk, samt i partnerskapsmøter i Arena Torsk. I tillegg vil resultatet formidles gjennom næringsrelevante medier.
Industri, konvensjonell

Prosjekt: 901621
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Cathrine Finne-Kure
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 06.04.2020
Slutt: 30.06.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å øke kunnskapen om muggsopp på tørrfisk inkl. hvilke typer muggsopp som dominerer, under hvilke betingelser de vokser, om de kan produsere mykotoksiner og hvilke tiltak som kan gjøres for å begrense konsekvensene av vekst av mugg på tørrfisk.

Delmål
• Å identifisere muggsopp på tørrfisk (rundfisk) i ulike faser av produksjonen og således kartlegge hva som er problemmuggsoppen.
• Å undersøke vekstbetingelser for den hyppigst forekommende muggsopptypen og undersøke om den kan danne mykotoksiner og evt. under hvilke betingelser den gjør det.
• Å foreslå forebyggende tiltak for å begrense negative konsekvenser av muggsoppvekst på tørrfisk.
• Å kartlegge luktforskjell mellom tørrfisk-hoder og tørrfisk i ulike faser av produksjonen.
Forventet nytteverdi
Gjennomføring av prosjektet vil:
• gi norsk tørrfiskbransje økt kunnskap om muggsopp som vokser på tørrfisk i ulike faser av produksjonen 
• avklare betydningen av vekst av muggsopp i et mattrygghetsperspektiv 
• gi tø​rrfiskbransjen råd om hva som kan gjøres for å begrense vekst av muggsopp, og hvordan fisk med synlig muggvekst skal håndteres 
• avklare om det er luktforskjell mellom hengt tørrfisk og tørrfisk-hoder gjennom en produksjonssesong 
• gi tørrfiskbransjen kunnskap som vil bidra til å opprettholde eller øke konkurransekraften til bransjen innenlands og for eksportmarkedet
Hovedfunn
• I alt ble det funnet 25 slekter og til sammen 43 ulike arter muggsopp. Det var ingen enkelt type mugg som dominerte og kun noen få av de kan produsere mykotoksiner, og representerer en neglisjerbar risiko for mykotoksin i fisken. Muggsopp som vokser på tørrfisken når den kommer på lager er dominert av en gruppe muggsopp, Aspergillus glaucus group. 
• For å unngå vekst av muggsopp på tørrfisk på hjel og på lager er det viktig med tiltak for god tørk både ute og inne. 
• Det var stor variasjon i luktaktive forbindelser i hoder og rundfisk, men små forskjeller mellom hoder og rundfisk. Resultatene gir Ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne konkludere entydig at hoder lukter mer og forskjellig fra rundfisk.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Det er nyttig for næringen å få dokumentert at den dominerende gruppe muggsopp Aspergillus glaucus som vokser på tørrfisken når den kommer på lager ikke er kjent for å produsere mykotoksin, og at muggsopp totalt sett representerer en neglisjerbar risiko for mykotoksin i fisken. Rapporten kommer videre med forslag til forebyggende tiltak for å unngå vekst av muggsopp på tørrfisk.
Formidlingsplan
Formidlingsaktiviteter avklares med referansegruppe og FHF. Det vil bli presentert i fagmøte eller tilsvarende omkring prosjektslutt. Det tas også sikte på publisering av resultater i bransjeblad og som én artikkel i vitenskapelig tidsskrift. Prosjektet vil også presenteres i sosiale medier og på Nofimas nettsider.

Prosjekt: 901706
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS

Start: 01.07.2021
Slutt: 31.05.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å danne et kunnskapsgrunnlag for å øke utnyttelse og verdiskapning av avskjær fra tørrfiskproduksjon. 

Delmål
Å kartlegge følgende for tørrfiskindustrien:
• typer restråstoff
• sensoriske og kjemiske egenskaper for ulike typer restråstoff
• ulike prosessteknologier for totalutnyttelse
• lønnsomhetspotensialet for ulike restråstoffraksjoner
Forventet nytteverdi
​Marint restråstoff kan brukes i produkter til mange markeder, enten direkte eller via prosessering til ingredienser. Industrien eksporterer det meste av restråstoffet i dag til en forholdvis lav verdi. Fra industriens side ønsker de en verdi på restråstoffet fra minst 20 kr og oppover. Dette kan oppnås ved å produsere spesialprodukter. Når det gjelder å prosessere oppsamlet restråstoff (i batch), er det naturlig å sikte seg inn på pet-food, smakstilskudd eller helsekostmarkedet.

Nakkebein er det best definerte restråstoffet fra industrien per dags dato. Dette er konsentrert næringsstoff med god smak som det bør være mulig å bruke i flere ulike prosesser. Ved å øke verdien på nakkebein fra 10 kr/kg til 20 kr/, øker verdien av råstoffet til 1 000 000 kr.

Med stadig større vektlegging på å utvikle høyverdiprodukter fra restråstoff i tørrfiskindustrien vil et tett samarbeid mellom forskning og industri kunne bidra til å øke bevisstheten rundt mulighetene som finnes. Faglig sluttrapport har som mål å gi tørrfiskindustrien nyttig innsikt i ulike typer restråstoff, mulige bruksområder og potensiell verdiskaping. Gode resultater for ulike restråstoff og teknologi vil kunne bygges videre på i nye prosjekter i ettertid.​
Hovedfunn
• Det er lav utnyttelsesgrad og verdiskaping av restråstoffet i tørrfiskindustrien.
• Det er krevende å få tak i produksjonstall fra flere aktører i tørrfisksektor.
• Restråstoff fra tørrfisk kan deles inn i tre hovedkategorier: (1) nakkebein, (2) tørt og (3) vått restråstoff.
• Det produseres store nok volum av restråstoff til at det kan ha kommersiell verdi.
• Prosjektet har identifisert mulige verdikjeder for (1) oppmalte nakkebein, (2) tørt skinn og (3) pulver.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​FHF har vært involvert i alle møter med bedrifter og sørget for at resultatene er presentert i Ressursgruppe tørrfisk for å gi ytterligere innspill i det videre arbeidet.

På tross av en lite budsjett, så viser resultatene et stort potensial for verdiskapning av restråstoff. Det er viktig for næringen at dette potensialet er dokumentert.
Formidlingsplan
​Prosjektet og resultatene vil bli presentert i en populærvitenskapelig artikkel i lokal presse eller faglige tidsskrift som Norsk Sjømat, Fiskeribladet e.l. Det vil bli utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene. Resultatene formidles i relevante arrangementer, som i FHF sin ressursgruppe for tørrfisk, FHF sitt tørrfiskseminar, eller i andre FHF-forum der det er aktuelt. Resultatene kan også bli formidlet i andre forum, der det er aktuelt. Det tas sikte på minst en muntlig presentasjon, enten i FHF-forum eller på andre webinar/seminar. Resultatene formidles i samråd med prosjektpartnerne. Prosjektet presenteres på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides en faglig rapport fra prosjektet.

Prosjekt: 901739
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Lars Lyngaas
Ansvarlig organisasjon: Bacco AS

Start: 22.11.2021
Slutt: 01.09.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle en merking for tørrfisk som er sertifisert for bruk av merket Tørrfisk fra Lofoten PGI.

Delmål
• Å teste ut ulike merkinger.
• Å utvikle en applikator for påføring av merkene.
• Å utvikle ett maskinkonsept med tilhørende produksjonsunderlag slik at en leveranse av maskiner kan være levert innen august 2022.
• Å dokumentere kost-nytte-analyse ved å implementere merkingen.
Forventet nytteverdi
Tørrfisken bør merkes fordi dette vil bidra til:
• merkevarebygging og økt gjenkjennelse
• sporbarhet i distribusjonen ved loggføring av nummerserie for hver lot
• garanti for autentisitet av produktet

Summen av dette bidrar til økt etterspørsel og økt betalingsvillighet. Den direkte nytteverdien vil ligge i en merkeavgift som lenkes opp mot merket. Avgiften vil ligge på ca. 1,5 €/kg. Inntekten ved avgiften vil øke etter hvert som salget av merkede produkter øker. Nytteverdien vil ligge hos produsenten og for konsortiet bestående av produsenten:
• på kort sikt (sesong 2022/2023) 200 000 kg à 1,5 € = 300 000 €
• på lang sikt (sesong 2025/2026): 1 000 000 kg à 1,5 € = 1 500 000 € (ca. 30 % av totalt tørrfiskprodusert torsk, Lofotrund).

Merking av tørrfisken vil ikke fremme den generelle kvaliteten, men vil føre til en nøyere vurdering av kvaliteten av den tørrfisken som blir merket.

Produksjonskapasiteten vil være den samme med forutsetning om ekstra operator ved merkepåføringen.

En automatisering av merkeoperasjonen sammenliknet med manuell påføring vil medføre en forenkling og langt mindre fysisk belasting av påføringsoperasjonen.
Hovedfunn
• Det ble utviklet en halvautomatisk merkemaskin som folder en etikett rundt fiskens spore. Maskinen er basert på en standard etikettmater integrert med en spesialutviklet foldeenhet.
• Maskinen fungerte optimalt, den var rask og effektiv med en merketakt på ca. 20 fisk per minutt.
• Tørrfisk fra Lofoten aksepterte merkesystemet, etikett og maskin. Merkesystemet vil bli implementert i gruppen for 2023-sesongen.

En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube® her.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet vil bidra i tørrfisknæringens arbeid med å implementere det geografiske beskyttede merket Tørrfisk fra Lofoten IGP (Indicazione Geografica Protetta) i det viktige italienske markedet. Dermed kan merkets garanti for opprinnelse, kvalitet og grunnleggende verdier følge produktet helt ut til sluttkunden.
Formidlingsplan
​Resultatene formidles på FHFs nettsider, presentasjon på Tørrfiskkonferansen og ved Sjømatrådets samlinger i Italia.

I tillegg skal det kjøres en demostrasjon av prototypen ved en videosnutt.
Industri, pelagisk

Prosjekt: 901369
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Johan Espelund
Ansvarlig organisasjon: Optimar AS

Start: 25.05.2017
Slutt: 14.07.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å automatisk pakke makrell i 10 kilos kasser slik som den i dag håndlegges.

Delmål
• Å utvikle system for å måle makrellens vekt visuelt (med 3D-kamera) med maks 1,5 % avvik.
• Å utvikle plukkeverktøy til formålet.
• Å plukke fiskene direkte fra transportbånd med en eller flere roboter.
• Å sørge for at roboten(e) skal plassere fiskene i fast mønster i en 10 kilos kasse. Fisken må kunne vendes 180 grader til forhåndsbestemt mønster med hode i begge lengderetninger.
• Å kombinere fisker som til sammen gir en total vekt på 10 kilo med så lite overvekt som mulig.
• Å kunne skille sorteringene 400–600 g (G4) og G6.
• Å pakke G4 og G6 i forskjellige kasser eller slippe sorteringen av 400–600 g forbi for retur til konvensjonell pakking i 20 kilo.
• Å oppnå kapasitet på 30+ fisker/min. per robot.
• Å ivareta kvaliteten på fisken.
• Å kunne endre mønsteret fisken legges med, antall kilo i kassen og klassestørrelsen gjennom endring av parametere.
Forventet nytteverdi
Merpris for G6-makrell
Makrell av den største sorteringen G6 betales i dag med ca. 14 kr mer per kilo enn sorteringen G4.

Målinger viser at dagens unøyaktige sortering gjør at mellom 2,5 % og 3,5 % av G4-sorteringen er G6. Dersom det i gjennomsnitt er 3 %, og et anlegg pakker 25.000 tonn makrell på en sesong, hvor 25 % av sorteringen er G4, så kan man få en merpris på ca. 3 millioner kr ved å finsortere G6-sorteringen fra G4-sorteringen.
 
Redusert pakkekostnad
Pakking av håndlagt G6 i 10 kilos kartonger er kostbart. Robotisert håndlegging vil redusere lønnskostnaden betydelig. Prosjektet vil fastsette hvor mye man sparer ved å automatisere dette arbeidet.

Nøyaktigere totalvekt
Ved dagens pakking av G6 er det betydelig overvekt i hver kartong. Men en ny automatisk løsning hvor vekten på hver fisk er kjent, kan det benyttes algoritmer for å finne en totalvekt for kassen som er nærmest mulig den ønskede, forventes det et betydelig bedrer utbytte. Dette vil kartlegges under arbeidet med kost/nytte analysen.
 
Nye produkter
Dersom kostnaden for å håndlegge fisk reduseres, er det forventet at det kan åpne seg et marked for nye produkter. Dette kan være andre sorteringer, andre størrelser på forpakningene eller annen emballasje. Annen emballasje kan åpne opp for såkalt display-forpakning, rimeligere emballasje og bedre innfrysingsegenskaper. Det vil ikke bli utført undersøkelser rundt dette i prosjektet, det kan eventuelt nye prosjekter ha som mål å kartlegge.
Hovedfunn
​• Utviklet en prototype robot som plukker stor makrell fra bevegelig transportbånd.
• Roboten legger makrellen i ønsket mønster i kassene med en kapasitet på 31 fisker per minutt.
• Målt vekt på makrellen har et avvik på 1,8 %.
• Det vises ingen skader på fisken.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Teknologien som er utviklet har vist at det er mulig å gjennomføre en automatisk pakking av stor makrell i 10 kilos kasser, spor mot spor, i to lag med plastark mellom hvert lag. Kapasiteten på roboten er 31 fisk per minutt noe som vil kunne være tilfredsstillende. Roboten er testet hos Olav E, Fiskarstrand AS. Dette var i henhold til målsetting. Et delmål var å måle makrellens vekt visuelt med 3D-kamera innenfor et avvik på 1,5 %. I prosjektet ble avviket 1,8 % , men regnes fortsatt som akseptabelt. Det skulle videre utvikles et plukkeverkttøy. Det er gjort uten at det setter spor i fisken med skjelltap eller andre skader. Makrellen ble plukket direkte fra transportbånd i bevegelse. Dette er også i tråd med målsettingen i prosjektet. Det har vært utfordringer med å utvikle en effektiv og automatisk singulering. Systemet trenger også relativt stor plass, og må betjenes løpende. Gevinst med bemanning av manuell handlegging av stor makrell i 10 kilos kasser ble derfor redusert. Dette gjør seg spesielt gjeldende når andel stor makrell i fangstene er begrenset.
Formidlingsplan
Følge formidling planlegges:
• Presentasjon på FHF-samlinger.
• Presentasjon på våre Optimar sine nettsider.
• Presentasjon på messer hvor Optimar er tilstede.
• Pressemeldinger til fagtidsskrift / nettsteder.
• Mulighet for besøk på anlegget til O. E. Fiskerstrand for å se maskinen i drift.
Rammebetingelser (villfisk)

Prosjekt: 901605
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Magnus Stoud Myhre
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS

Start: 15.05.2020
Slutt: 01.11.2022

Resultatmål
Å analysere kilder for tilgang til marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring og varestrøm for anvendelse av råstoffet. Analysen skal gi næringsaktører og andre aktører god oversikt over varestrømmer og muligheter for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet i næringen, og være en stimulerende faktor for dette.
Forventet nytteverdi
​Analysene som er gjort av prosjektgruppen tidligere er blitt et sentralt verktøy som beslutningsstøtte for næringen, og det refereres ofte til resultatene på større konferanser og mindre seminarer. For FoU-institusjoner er dette blitt en svært viktig kilde til støtte og utarbeidelse av nye prosjekter. Også for Regjeringen har resultatene vært viktig for arbeidet med strategien for å øke verdiskapingen i fiskeindustrien, via å sikre helårsarbeidsplasser. En av barrierene som må beseires for å oppnå dette er ifølge regjeringen å øke andelen marint restråstoff som bringes på land, og videre utnytte dette til høyverdige produkter. For å kunne utvikle og forme tilpassinger til en slik strategi er det helt nødvendig å ha innsikt i hvordan statusen er og utvikler seg, fra år til år. Derfor er det viktig at arbeidet med analyser av marint restråstoff opprettholdes, slik at det foreligger en dokumentasjon på tilgang og anvendelse, både for norsk sjømatnæring, men også for FoU og politisk strategiutvikling.
Hovedfunn
• Total utnyttelse av restråstoff har vært stabil (84 %, 85 % og 83 %).
• Endring i restråstoffutnyttelse for hvitfisk fra 61 % til 56 % fra 2019 til 2021.
• Produksjon i havbruk har økt i perioden og vært mer signifikant for samlet resultat.
• Andelen anvendelse av restråstoff til humant konsum har vært stabil i perioden (13 %), mens volum har økt endte på ca. 63 000 tonn i 2021.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har kartlagt tilgang på restråstoff; råstoffets karakter (f.eks. fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke typer fraksjoner det består av), geografisk og tidsmessig tilgjengelighet. Videre er varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes, kartlagt og analysert. 

Analysene inkluderer analyse av tiltak som kan tilrettelegge for, eller stimulere til, økt anvendelse av det tilgjengelige restråstoffet som vil kunne gi mulighet for økt næringsnytte og verdiskaping. Samtidig sees det på nye muligheter, metodisk eller på annet vis, som gir merverdi utover de tidligere analyser som er gjennomført på området.

Analysene som er gjort av prosjektgruppen er blitt et sentralt verktøy som beslutningsstøtte for næringen, og det refereres ofte til resultatene på konferanser og seminarer. Resultatene har også vært viktig for arbeidet med Regjeringens strategi for å øke verdiskapingen i fiskeindustrien, via å sikre helårsarbeidsplasser. En av barrierene som må beseires for å oppnå dette er å øke andelen marint restråstoff som bringes på land, og videre utnytte dette til høyverdige produkter. 
Formidlingsplan
Prosjektresultater formidles på følgende vis:​
• presentasjon til bruk for næringsorganisasjoner og næringsaktører, samt andre interessente​r
• nyhetssaker ved oppstart og avslutning av prosjektet på nettsider og i bransjetidsskrift
• presentasjoner på forespørsel fra FHF og næringen
• utarbeidelse av plan for kommunikasjon og formidling i løpet av prosjektet
• nyhetsbrev
• etablering av presentasjonsverktøy for økt synliggjøring og interaktiv bruk av resultatene​

Prosjekt: 901660
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Bent Dreyer
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 01.02.2021
Slutt: 19.12.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere kapasitetsutvikling som har funnet sted i fiskeflåten de senere år samt vurdere driverne for og effekten av denne flåteutviklingen.

Delmål
• Å lage en oversikt over kapasitetsutvikling, driftsøkonomi og pris på kvoterettigheter for følgende fartøygrupper i lukket gruppe i kystfiskeriene: Kystfartøy i pelagiske fiskerier, kystfartøy i torskefiskeriene, kystrekeflåten, fartøy med fangstrettigheter i fisket etter kongekrabbe, fisket etter leppefisk, samt kombinasjonsfartøy.
• Å analysere hvordan flåteutviklingen og utviklingen i rammebetingelser har påvirket konkurransesituasjonen mellom fartøygruppene og i forhold til andre grupper i norske fiskerier.
Forventet nytteverdi
Økt kunnskap om kapasitetsutviklingen er viktig for å unngå overfiske og samtidig oppnå lønnsomhet. Samtidig er kunnskapen nødvendig for å sørge for at kvotefordelingene er i tråd med Stortingets ønsker.

Dette prosjektet vil være nyttig for å forstå hvordan kapasiteten utvikles i kystflåten innenfor rammer etablert av myndighetene. Samtidig vil kunnskap utviklet i prosjektet om hvordan enkeltaktørene velger å forholde seg til ny teknologi, som kan bidra til å øke fartøyenes fangstkapasitet gjennom sine investeringsbeslutninger, være til stor nytte.
Hovedfunn
​• Institusjonelle grep for å styre kapasitet påvirker kapasitetstilpasningen. Effekten på kapasitet er synlig og målbar. Ulike stadier i ulike fiskerier gir ulike behov og hvor ulike virkemidler tas i bruk – fra åpne fiskerier til lukkede fiskerier med strukturkvoter.
• Overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde gir store strukturelle endringer og utfordringer for bruk av dette institusjonelle virkemidlet.
• Stor kreativitet i tilpasninger på rederi-/fartøynivå (“paragrafbåter”) – Endringer i størrelsesbegrensning kombinert med høye kvotetak får store strukturelle konsekvenser og påvirker aktørenes strategiske valg med hensyn på fartøyutforming.
• Kompleksiteten kan være så stor at det ikke er mulig å detaljstyre kapasitet. Den regulatoriske verktøykassen vil dermed være begrenset, og det kan oppstå spenninger mellom det ideelle og flåtens reelle utvikling. Fiskeripolitikken utformes som et kompromiss mellom idealene, det som er politisk mulig å få til og det som i praksis lar seg gjennomføre overfor næringen.
• Utviklingen i kvotepriser kan være en god indikator om forventninger til lønnsomheten og etableringsbarrierer i et fiske. Det er lite tilgjengelig offentlig informasjon om slike transaksjoner. Studien viste at en metode som sammenstilte data fra Lønnsomhets-undersøkelsen for fiskeflåten og konsesjons- og deltakerregisteret med formål om å studere kvotepriser, ikke var formålstjenlig ettersom det ikke var tilstrekkelig samsvar mellom informasjonen i de to kildene.
• Man har identifisert områder hvor det er sannsynlig at det er konkurranse mellom ulike grupperinger om fiskefeltene. Samtidig har studiet vist at det er vanskelig å estimere omfanget av konkurransen og identifisert flere grunner til dette. Til dels er dette fordi man ikke vet i hvilken grad aktørene påvirker hverandre selv om fiskeaktiviteten sammenfaller i tid og rom. Man vet heller ikke om aktivitetsmønsteret som observeres er et resultat av en konkurranse om områdene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har frambrakt resultater som er relevante i arbeidet med Fiskeridirektoratets høring om kysttorsk og havdeling i fisket etter torsk nord for 62 grader N. Lenke: Høring om kysttorsk og havdeling i fisket etter torsk nord for 62°N | Fiskeridirektoratet

Resultatene er også høyst relevante for beslutninger som skal gjøres i den nye kvotemeldingen som kommer våren 2023.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil formidles gjennom følgende planlagte leveranser:
• fagrapporter om utviklingen i kystflåtens kapasitet og konkurranseposisjon
• artikler (2) for vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering
• presentasjon til bruk for næringen og andre interessenter
• kronikker og nyhetssaker
• samlet resultatsammendrag i form av faktaark
• presentasjon(er) av prosjekt og resultater i møter med næringen
• faglig sluttrapport
keyboard_arrow_up