Til innholdet

FiskInfo har gitt fiskerne en ny hverdag

Fiskerne ønsket seg en enklere og mer pålitelig informasjonsflyt mellom hverandre, og med og Kystvaktsentralen. Løsningen har blitt FiskInfo.


← Se flere resultater
Prosjekter:
900854 , 901095, 901427, 900975, 901231

Vi må så langt tilbake som til 2012 at ideen først kom opp. Det var fisker Pål Roaldsnes på Mørekysten som fikk tanken. Han var selv skipper på trål, og opplevde datidens måte å innrapportere bruk til Kystvaktsentralen som lite brukervennlig.

-På vei ut til fiskefeltet ringte vi Kystvaktsentralen for å høre hvor det var satt ut faste bruk, samt å melde inn hvor vi planla å sette trålen, sier Roaldsnes. Men når tråleren ankom fiskefeltet viste seg svært ofte at informasjonen vi hadde fått av Kystvaktsentralen var for gammel og ikke til å stole på.

Bilde: Skipper Pål Roaldsnes, som først kom med ideen til FiskInfo.

På den tiden hadde Kystvaktsentralen manuell plotting av informasjonen i kart. Dette var en operasjon som var både tids- og ressurskrevende.

-Tanken var at dersom vi kunne få et enkelt digitalt verktøy som viste oss aktive fiskebruk i sanntid ville det hjelpe oss fiskere til bedre planlegging og færre konflikter i fiskefeltet, sier Roaldsnes. For oss trålfiskere var det spesielt viktig at garnfiskerne ikke uforvarende skulle sette bruket sitt for nært opp til der hvor vi dreiv og trålte.

Forenkling av fiskernes hverdag

Etter flere års jobbing med løsningen er løsningen helt oppe og går. Det er SINTEF Nord med prosjektleder Ståle Walderhaug som har ledet prosjektet fra start til mål.

-Vi startet med å identifisere brukernes ønsker, samt gjennomgå hvilke tekniske funksjoner som ville kunne forenkle informasjonsflyten i fiskeflåten, sier Walderhaug. Uten påtrykk fra FHF og deres kunnskap om og kjennskap til næringen hadde ikke dette prosjektet blitt til.

Løsningen ligger i portalen til Barentswatch og har blitt så pålitelig og god at det fra nyttår ble obligatorisk å bruke denne tjenesten for innrapportering av faste fiskeredskap. Dette har resultert i at Kystvaktsentralen på Sortland nå er under omorganisering.

FHF har finansiert prosjektene som har endt opp med å ferdigstille FiskInfo slik at den kunne legges ut på BarentsWatch.

I tillegg til å se aktive redskaper og når brukene har blitt røktet, kan fiskerne se vær- og vinddata, bølgevarsel, faste installasjoner fra andre næringer, som oppdrettsanlegg, hvor det drives seismikk og hvor det drives prøveskyting. Blant annet.

Tjenesten inneholder nå så mye data at det oppfordres til selv å ta en titt. Og er du ikke interessert i all informasjonen som ligger der, så kan enkeltfunksjoner slås av og på.

-Her vises også kontaktinformasjon til båtene, samt deres posisjon, noe som er av stor verdi for oss fiskere for å kunne kommunisere mellom båtene ute på feltet, sier fiskeren Roaldsnes.

Misforståelser rundt app

Prosjektet har også utviklet appen «FiskInfo». Denne var på plass allerede i 2016 og var den første som kunne tilby elektronisk rapportering av redskap via e-post. Etterhvert som kartplottere ble integrert og BarentsWatch har fått innmelding av redskap via sine sider, har FiskInfo-app hatt som formål å skulle være et supplement til disse.

Gjennom livsløpet til appen har det vært korte perioder hvor ting ikke har fungert godt nok, som påpekt i Fiskeribladet ved et par anledninger. For å unngå misforståelser, så har FHF og SINTEF besluttet å endre navn på appen slik at den ikke skal blandes med BarentsWatch. Det nye navnet blir «Til Havs».

-Selv om våre logger viser at appen fungerer 97-98% av tiden, så har den ikke vært brukervennlig nok, som er avgjørende for at den skal fungere som en god tjeneste, sier Walderhaug. - Appen vil fortsatt være integrert med FiskInfo, og vi ser på den som en plattform for å tilby spennende og innovative tjenester til næringa. Akkurat nå jobber vi med å integrere funksjoner for å rapportere data om sjøsprøytising sammen med Kystverket, Meteorologisk Institutt og Universitet i Tromsø.

En flerstegs reise

Første utviklingstrinn i FiskInfo-prosjektet ble utarbeidet i Red Rap. Dette var en e-post-funksjon som gjorde at Kystvaktsentralen kunne dra informasjon fra e-post over i kartet uten å manuelt måtte plotte det inn. Denne ble lansert på LofotFishing i 2013.

-Det tok litt tid før interessen fra næringen tok seg skikkelig opp for tjenesten, sier Eivind Rinde, prosjektleder i Barentswatch. Mange fiskere hadde ikke internettforbindelse ute på havet. At fiskeplassene skulle være så åpent tilgjengelig for alles øyne var det nok ikke alle som likte tanken på i starten.

Neste fase var å sammenstille informasjon fra Kystvakten med annen type informasjon som fiskerne har bruk for ute. Da begynte interessen for prosjektet å ta av. Inne på Barentswatch lå nå all info som fiskerne tidligere hentet fra en rekke ulike steder, samlet på ett sted.

-Dette effektiviserer nødvendig informasjonsinnhenting og gjør det lettere å ta beslutninger om fiske, sier Rinde.

Etter hvert ble det også mulig å registrere sine data og hente ut data rett fra kartplotteren.

Plattformen er i daglig bruk

Verdien av tjenesten vises i bruken. Med månedlige økter (sammenhengende tidsperiode tjenesten brukes) på opp mot 120.000, så er dette den overlegent mest brukte tjenesten på Barentswatch. Den har hatt stor økning hvert år siden 2017. I tillegg til bruken av webtjenesten er det svært mange som bruker tjenesten gjennom kartplotter.

-Fiskerne ønsker ikke å bruke masse tid på innrapportering, og ettersom kartplotteren uansett alltid er i bruk ombord er det denne som ofte foretrekkes, sier Rinde. Vi hjelper alle med å komme helt oppe å gå med tjenesten også gjennom kartplotter, sier Rinde.

Bruker tjenesten til å innrapportere tapte redskap

FiskInfo er mye. Her kan fiskerne også legge inn info om røkting av redskap, og ikke minst registrere tapte redskaper.

-Når fiskeredskapet er rapportert i bruk, trenger fiskeren kun å trykke på en enkelt knapp for å melde inn tapt redskap. Det gjør det svært enkelt for fiskeren å rapportere tapt bruk og øker sannsynligheten for å finne det igjen, sier Rinde.

Les mer om denne tjenesten i en artikkel hos Barentswatch

Planer om videre utvikling

Nå jobber SINTEF med å finpusse på tjenesten fangstanalyse. Tjenesten sammenstiller historisk fangstinformasjon fra 2000 til nå for å kunne gi en oversikt over hvilke arter det er sannsynlig å kunne fiske til hvilken tid og i hvilket geografisk område, koblet opp mot vær og klimatiske forhold.

- Vi har testet fangstanalyse.no med fiskere fra alle flåtegrupper, samt lærere som underviser fangst og fiske på videregående skoler. Alle synes dette er interessant og nyttig, men fra forskjellig ståsted, sier Ståle Walderhaug. Videregående på Gibostad skulle umiddelbart bruke dette i undervisning, og de største flåtegruppene ser på trender over tid. Enkel tilgang til oversiktlig historikk vil kunne brukes til å gjøre energieffektive beslutninger – bra for klima og for lommeboka. Tjenesten er tilgjengelig nå og så vurderer vi sammen med BarentsWatch å integrere den med FiskInfo.

Walderhaug sier også de har utviklet SnapFish, som foreløpig kun finnes som en demoutgave i app. Det er en sanntidstjeneste som gjør at en fisker kan ta bilde fra ekkoloddet, og sende til nabobåter. Med appen følger da også mulighet til å gå inn i rådata til ekkoloddbildet, slik at fiskeren som mottar bildet selv kan gjøre sine egne analyser. Når SnapFish er ferdig utprøvd skal den integreres inn i «Til Havs» appen.

Med FiskInfo hos Barentswatch har fiskerne nå fått et verktøy som sammenstiller og visualiserer fangst, vær, klima og geografisk informasjon i sanntid på en interaktiv måte. 

-Sammenlignet med slik det var tidligere, sparer dette oss for masse tid, vi har informasjon som gir oss bedre beslutningsstøtte før og under fangst, samt at det forebygger konflikter på fiskefeltet, avslutter Roaldsen, som sier tjenesten har blitt det han hadde forestilt seg og til og med litt mer.

Les nyhetssaker også i Fiskeribladet 20.06.22 og på Forskning.no 09.06.22

keyboard_arrow_up