Til innholdet

Resultater 2. kvartal havbruk 2021

Tiltak for å sikre fiskehelse og redusere effekter av lakselus har preget resultatene fra prosjekter avsluttet i 2. kvartal.

​To av prosjektene har utviklet ny kunnskap om fôr og fiskens ernæring som vil bidra til bedret vekst og velferd for laksen, og et prosjekt har frembragt kunnskap om bedret håndtert av ILA-smitte. Det er også dokumentert effekter av lusebehandling som vil bidra til mer effektiv behandling.

I tillegg foreligger oppsummering og alle presentasjonene fra den store lusekonferansen som ble avholdt i 1. kvartal.

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 2. kvartal 2021 innen havbruksområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Havbruk

Fiskehelse og fiskevelferd

Prosjekt: 901282
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Bente Ruyter
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 01.02.2017
Slutt: 30.04.2021

Resultatmål
Å skaffe til veie ny kunnskap om hvilke nivåer av fett og fettsyrer som kreves for å sikre produksjonen av en robust atlantisk laks.

Delmål
1. Å undersøke laksens behov for EPA og DHA i fôret som sikrer dens vekst og helse under utfordrende miljøforhold i sjøvannsfasen, og videre studere om fettinnholdet i fôret påvirker behovet for omega-3-fettsyrer.
2. Å undersøke om n-6-fettsyrer, n-3-fettsyrer og n-6/n-3-ratio påvirker fiskens robusthet inkludert stressmestringsevne og motstandsdyktighet mot gjelleinfeksjon.
3. Å øke kunnskapen om hvilke hvilke ratioer mellom omega-3-fettsyrene ALA (alfalinolensyre), EPA (icosapentaensyre) og DHA (docosahexaensyre) i fôret som fører til optimal deponering av EPA og DHA i fiskens ulike vev.
4. Å øke kunnskapen om samspill mellom genetikk, omega-3-fettsyremetabolisme og immunrespons.
Forventet nytteverdi
Atlantisk laks er den dominerende arten i norsk havbruk (≈1,5 millioner tonn per år). Opprinnelsen til fôringrediensene er en viktig faktor for bærekraftig produksjon av atlantisk laks. De viktigste ingrediensene i laksefôr var tidligere fiskemel og fiskeolje. Men i 2013 var bare 30 % av ingrediensene av marin opprinnelse. Denne substitusjonen har vært nødvendig, men en nedre terskel for substitusjon er snart å forvente. Dette prosjektet vil gi kunnskap som er nødvendig for at laksenæringen i fremtiden trygt skal kunne produsere laks med fôr som har redusert innhold av marine ingredienser, uten at det går ut over fiskens helse og velferd. Dette gjøres ved å generere ny kunnskap om behov for og utnyttelse av omega-3-fettsyrene EPA og DHA under ulike oppdrettsbetingelser, livsfaser og diettkomposisjoner (lipidnivå og n-6-innhold).

Dødelighet, målt som antall fisk som ikke lever til innhøsting fra overføring til sjø i norsk laksesenæring, er i størrelsesorden 15–18 %. Dette representerer et betydelig økonomisk tap. Flere studier indikerer at ubalansert næringssammensetning i fiskens dietter er av stor betydning for fiskens helse og robusthet. Dette prosjektet vil bidra med ny kunnskap om behovet for lipider i dietten, og dermed føre til at man unngår at suboptimal fettsammensetning i fôret fører til negative konsekvenser for fiskens helse, robusthet og kvalitet.
Hovedfunn
• Fôring med økt nivå av planteolje i dietten bedret tilveksten til laksen i ferskvannsfasen, mens økende nivåer av EPA og DHA bedret tilveksten i sjøvannsfasen.
• Behovet for EPA og DHA, basert på vekstrespons under ideelle miljøforhold i tidlig sjøvannsfase ble definert til 5 %–7 % av totale fettsyrer i dietten, men i senere faser i merder i sjø førte økende nivåer av EPA og DHA i fôret fra 10 g/kg til 35 g/kg til bedret vekst, velferds- og helseindikatorer, muskelkvalitet og mineralstatus.
• Økt energinivå i fôret bedret ytelsen til laksen under hypoksistress, men resulterte i mindre sunt tarmmikrobiom og hjertehelse og lavere mineral og sinknivå i helkropp.
• Genetisk seleksjon for høy kapasitet til syntese av EPA og DHA førte til redusert fettnivå og økte nivåer av EPA og DHA i lever til laks fôret en diett rik på planteolje (bedret leverhelse).
• Immunrespons etter vaksinering var lite påvirket av fettsyresammensetningen av dietten.
• Forhøyet n-6/n-3-ratio i fôret gav økt leverfett og etter hypoksistress førte økt ratio til redusert kortisolrespons i plasma og økte nivåer av eikosanoidene PGE2 og PGD2 i leveren, men påvirket ikke sykdomsforløpet og uttrykk av gener relatert til immunrespons under AGD gjelleinfeksjon.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har fremskaffet meget viktig kunnskap om laksens behov for viktige omega-3-fettsyrer i dietten, som vil benyttes av næringen for å oppdatere fôrreseptene slik at laksens helse og velferd blir ivaretatt på best mulig vis.
Formidlingsplan
Prosjektgruppen, representert ved forskningsinstitutter og to store fiskefôrprodusenter, vil legge til rette for overføring av kunnskap på tvers av verdikjeden. De deltakende forskere vil presentere forskningsresultater på konferanser og arbeidsmøter, samt publisere i populære og tidsskrifter med fagfellevurdering. Tidlig i prosjektperioden, vil en brosjyre / flygeblad som inneholder generell prosjektinformasjon bli utformet og distribuert på relevante møter for å stimulere offentlig interesse og for å gi et bredere spekter av aktører innen havbruksnæringen mulighet til å komme i kontakt med prosjektpartnerne. Resultater fra prosjektet vil også bli publisert gjennom partnernes egne nettsider. Prosjektgruppen vil nå ut til aktuelle interessenter, inkludert de viktigste oppdrettere og fiskefôrprodusenter i Norge gjennom de to årlige dialogmøtene arrangert i samarbeid med FHF.

Prosjekt: 901431
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Nini Sissener
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet

Start: 01.10.2017
Slutt: 30.09.2020

Resultatmål
Hovedmål
Å studere hvordan ferskvannsfôrets sammensetning av fettsyrer, aminosyrer, B-vitaminer og elektrolyttbalanse påvirker robusthet, overlevelse og vekst hos Atlantisk laks etter overføring til sjøvann.

Delmål
• Å finne ut hvordan fôret gitt i ferskvann på vaksineringstidspunkt påvirker responsen til vaksine.
• Å finne ut hvordan ferskvannsfôret påvirker osmoregulering og stressrespons etter overføring til sjøvann ved ulike temperaturer.
• Å finne ut om ferskvannsfôret påvirker vekstregulering, metabolisme og redoxregulering etter sjøvannsoverføring.
• Å finne ut om tidlig programmering gjennom DNA-metylering kan forklare disse forskjellene.
• Å finne ut om fiskevelferd relatert til katarakt og beindeformiteter i sjøvann ved ulike temperaturer påvirkes av ferskvannsfôret.
• Å finne ut om ferskvannsfôret påvirker vekst, overlevelse og robusthet i laks overført til sjøvann i åpne merder.
• Å finne ut om ferskvannsfôret påvirker inflammasjon, immunrespons, sykdomsforløp og regenerering av vev etter SAV-smitte i sjøvann.
• Å finne ut i cellemodeller om ferskvannfôret påvirker evne til å takle infeksjoner og stress.
Forventet nytteverdi
Atlantisk laks er den dominerende arten i norsk havbruk. Dødelighet, målt som antall fisk som ikke lever til innhøsting ved overføring til sjø i norsk laksenæring er i størrelsesorden 15–18 %. Dette representerer et betydelig økonomisk tap for havbruksnæringen. Flere studier indikerer at ubalansert næringssammensetning i fôret er av stor betydning for fiskens helse og robusthet. Det foreslåtte prosjektet har som mål å optimalisere sammensetningen av ferskvannsfôret for Atlantisk laks for å øke robusthet, overlevelse og vekst i sjøvannsfasen, noe som vil kunne gi bedre fiskevelferd og økt lønnsomhet.
 
Dersom prosjektet kan gi kunnskap som innebærer mulighet for å redusere tap i sjø, vil det ha betydelig innvirkning på lønnsomheten i akvakulturnæringen. Selv om flere av de potensielle forbedringene av ferskvannsfôret som skal testes ut antakelig vil føre til noe økte fôrkostnader i denne fasen, er det relativt sett veldig små volumer av fôr det er snakk om, og kostnaden vil dermed raskt kunne kompenseres om man oppnår økt vekst og helse og redusert tap i sjøvannsfasen.
Hovedfunn
• Dette prosjektet viste ikke positive effekter på robusthet, overlevelse og vekst av de testede endringene av fôret sammenlignet med et kontrollfôr med tilsvarende sammensetning som et gjennomsnittlig kommersielt fôr, noe som tilsier at dette fôret allerede var bra nok.
Alle fôrgruppene taklet overgangen til sjøvann bra, men direkte overføring fra 12 til 8 ℃ kan ikke anbefales basert på resultatene i prosjektet, da dette førte til økt dødelighet samt redusert mukuslag og mer sår og skjelltap.
Det er stor variasjon i elektrolyttbalansen i kommersielle norske fôr for laks i ferskvann, og det er tydelig at endring av elektrolyttbalansen i ferskvannsfôr for laks påvirker både osmoregulering og mineralmetabolisme, men mer kunnskap trengs for å kunne gi klare anbefalinger her.
Samlet sett tyder resultatene fra smitteforsøket med PD og uttesting av immunrespons i hodeceller, på at aminosyredietten kan ha en gunstig effekt på fiskens immunrespons og motstandsdyktighet mot sykdom, selv om det var snakk om relativt små forskjeller som akkurat ikke var signifikante i smitteforsøket.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt med kunnskap om utvalgte endringer i fôrsammensetning som ikke har effekt på fiskehelse, og i tillegg vist at fôrets elektrolyttbalanse og høyere nivå av enkelte aminosyrer trolig påvirker fysiologiske og immunologiske responser, noe som bør studeres mer inngående.
Formidlingsplan
Prosjektgruppen vil legge til rette for overføring av kunnskap på tvers av verdikjeden. De deltakende forskere vil presentere forskningsresultater på konferanser og arbeidsmøter og publisere i populærvitenskapelig tidsskrifter og tidsskrifter med fagfellevurdering. Resultater fra prosjektet vil også bli publisert gjennom partnernes egne nettsider. Prosjektgruppen vil nå ut til aktuelle interessenter, inkludert de viktigste oppdrettere og fiskefôrprodusenter i Norge gjennom dialogmøtene arrangert i samarbeid med FHF.

Prosjekt: 901624
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Hilde Sindre
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet

Start: 01.03.2020
Slutt: 30.04.2021

Resultatmål
Å utvikle en fungerende smittemodell for ILA-virus HPR0-varianten.
Forventet nytteverdi
​En fungerende smittemodell for ILAV-HPR0 vil gjøre det mulig å bedre vurdere mekanismene involvert i overgang mellom avirulent/lav-virulent og virulent ILA-virus. Dette er av stor betydning for vurdering av risiko for ILA-utbrudd med opphav i ILAV-HPR0 og eventuelle tiltak for å redusere denne.
Hovedfunn
​​​• En fungerende smittemodell for ILAV HPR0 ble ikke etablert.
• Ved bruk av nyetablert filtreringsmetode kunne shedding av ILAV HPRΔ i vann monitoreres underveis i forsøket.
• Som fra feltprøver, kunne ILAV HPRΔ detekteres i mucus fra hud med lignende sensitivitet som for gjelleprøver.
• Resultatene støtter andre funn i at vann- og mucusprøver kan fungere som ikke-letale prøvetakingsalternativer for ILAV-overvåkning.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet lyktes ikke med å utvikle en smittemodell for den ikke-virulente ILA-virustypen HPR0, men kunnskapen og erfaringen vil uansett være til nytte for videre forskning på dette, som blant annet er planlagt aktivitet i prosjektet “Biosikkerhetstiltak mot ILA i settefisk (ILA-SAFE)” (FHF-901674).
Formidlingsplan
​Faglig sluttrapport vil publiseres på Veterinærinstituttet/HI og FHF sine nettsider, med formidling gjennom nyhetssak fra institusjonene og FHF.
Havbruk og miljø

Prosjekt: 901651
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Ingunn Alne Hoell
Ansvarlig organisasjon: Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Start: 15.08.2020
Slutt: 01.05.2021

Resultatmål
​Hovedmål
Å få bekreftet resultater fra innledende laboratorieforsøk ved å gjennomføre en uavhengig tredjepartsvurdering av metoden på fisk i større målestokk.

Delmål
1. Å vurdere effektivitet av behandlingsmetoden.
2. Å vurdere dyrevelferdsmessige sider av metoden.
Forventet nytteverdi
​I dette prosjektet skal en helt ny metode for å bekjempe lakselus vurderes av uavhengig tredjepart. I prosjektet skal fiskeforsøket gjennomføres av Ilab og Veterinærinstituttet, uten at forskerne ved HVL (oppfinnerne) deltar i dette. Resultatene vil derfor kunne gi nødvendig sikkerhet for etablering av enzymproduksjon i større skala, og dermed gjøre metoden tilgjengelig for oppdrettsnæringen. Foreløpige vurderinger viser at metoden er økonomisk konkurransedyktig i forhold til dagens bekjempelsesmetoder.

Metoden som skal testes har mange fordeler:
1. Den er tilpasset oppdrettsnæring ved å benytte dagens teknologi med åpne merder
2. Den er skånsom mot fisk
3. Den vil virke mot alle stadier av lakselus med skall, altså også voksne lus
4. Den er miljøvennlig ved at kitinolytiske enzymer er naturlig tilstede i marint miljø, de er nedbrytbare og/eller kan samles opp etter behandling dersom ønskelig
Hovedfunn
​• Behandlingen med kitinolytiske enzymer har ikke påvirket fisken.
​• Resultatene viser at det i gjennomsnitt er en større reduksjon i antall lus per fisk i behandlingsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen i dette forsøket, men den estimerte effekten av behandlingen er ikke statistisk signifikant.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet ga ikke så klare resultater som forventet, men heller ikke resutater som tilsier at metoden ikke virker. Det er positivt at metoden ikke påvirket laksen, men dette må dokumenteres på nytt hvis man finner frem til en anvendelse av metoden som gir effekt på lakselus. Forskningen videreføres i prosjektet “Metode som bruker kitinolytiske enzymer til å forebygge og kontrollere lakselus” (FHF-901690).
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
​• Publisering av resultatene i anerkjent vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering, fortrinnsvis åpen publisering (open access) for å nå et bredt publikum
• Presentere resultatene fra prosjektet for havbruksnæringen, bl.a. ved å bruke HVLs deltakelse i NCE Seafood Innovation Cluster og KABIS (Kapasitetsløft for bærekraftig og innovativ sjømatproduksjon) for å nå ut til næringen
• Delta i aktuelle kommunikasjonsaktiviteter i regi av FHF
• Sørge for at resultatene formidles til allmennheten gjennom sosiale medier (slik som Facebook, LinkedIn)
• Opprette og oppdatere en prosjektside i systemet Current Research Information SysTems In Norway (Cristin), og prosjektet vil markedsføres via forskningsgruppen Anvendt Marin Mikrobiologi ved HVL på nettsiden: https://www.hvl.no/forsking/gruppe/anvendt-marin-mikrobiologi

Prosjekt: 901679
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Eirik Ruud Sigstadstø
Ansvarlig organisasjon: FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond)

Start: 01.01.2021
Slutt: 31.01.2021

Resultatmål
​Å gjennomføre en konferanse der resultater fra FoU og erfaringer fra praktisk arbeid innen forebygging og kontroll av lakselus blir presentert.​
Forventet nytteverdi
​​Næringens nytteverdi av konferansen blir å iverksette det man lærer med suksess i sine bedrifter. Med hovedvekt på forebygging og kontroll vil man unngå bruk av kjemisk og andre ikke-medikamentelle metoder som krever behandling av fisk.  Dette vil være lønnsomt i tillegg til å gi bedre helse og velferd for laksen.​
Hovedfunn
​​• Lusekonferansen ble gjennomført i Trondheim ​19.–20. januar 2021.
• Over 1100 deltakere var påmeldt på konferansen​.
• Tema i de ulike bolkene var tilbakeblikk på året som var og utvikling, lusebehandling og miljø, rensefisk og totalstrategi.

Presentasjonene er tilgjengelig her.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Konferansen hadde et stort antall påmeldte og som fulgte konferansen. Dette sørger for god spredning av resultater og erfaringer.

Flere prosjekter finansiert av FHF ble formidlet.​
Formidlingsplan
​Dette er et formidlingsprosjekt per se. Formidling om temaet er vesentlig for å få spredt kunnskap om mulige tiltak knyttet til forebygging og kontroll av lakselus. Nyhetssaker og foredrag samt filmer fra konferansen vil derfor bli lagt ut på FHFs nettside.​
keyboard_arrow_up