Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
552342
Regulatory Processes of Melanisation in Atlantic Salmon
Sammenfatning av resultatene fra cellekulturarbeid og arbeid på pigmenterte flekker hos laks
Det er vist i cellekulturarbeid at pigmentproduksjonen i SHK-1 celler, som er klassifisert som leukocytt-liknende celler, lar seg indusere over tid med økende temperatur. Derimot finnes ingen effekt av bakteriekomponenter og virusinfeksjon. I de pigmenterte flekkene hos laksen finnes heller ingen forekomst av patogener, og slik korresponderer disse funnene med cellekulturarbeidet. Derimot finnes oljedråper i forandringene, noe som kan sees i sammenheng med vaksinering med oljebaserte vaksiner. Det er sagt fra industrien at pigmenterte flekker også har vært observert i uvaksinert fisk. Dessverre har det ikke lykkes å få tak i slikt representativt materiale, noe som ville ha vært meget interessant. Prosjektet har vist at pigmentet kan dannes på stedet i forandringene (ekspresjon av gen spesifikke for melanogenesen), noe som er et unikt funn. Hos pattedyr ville et slikt funn bety at melanin var dannet et annet sted og transportert til betennelsesstedet. Hos laks ser imidlertid melaninproduksjonen ut til å foregå in situ.
Er hovedmålsettingen i prosjektet besvart (dvs. å definere faktorer som provoserer frem akkumuleringen av melanin i pigmentflekker hos laks gjennom a undersøke patogenesen i tilstanden ved hjelp av cellekulturarbeid og studier av de faktiske manifestasjonene i fisken)? Dessverre er det ikke helt samsvar mellom funnene i cellekultur og i levende fisk på et viktig punkt: Pigmentflekkene hos fisk er observert i like stort omfang i hele landet uansett temperaturforhold. Prosjektet har imidlertid kommet et godt stykke videre: Det er nå bevist at pigmentproduksjon i cellekultur er temperaturregulert, og pigmentet dannes i melaninflekkene av samme type celler som man har i cellekulturene. Dette er hovedfunnet i undersøkelsen.
-
Sluttrapport: Prosjekt 179020 – Regulatory processes of melanisation in the Atlantic salmon
Norges veterinærhøgskole. 2011.
Flekker av pigmenter i filet hos laks anses som et stort og økende problem i oppdrettsnæringen. Det er estimert at ca. 10% av produsert laks i Norge lider av dette problemet, noe som medfører et meget stort produksjonstap i form av merarbeide i forbindelse med trimming av fileter med pigmentanomalier samt kassasjon av ødelagt muskulatur. Årsaken til disse forandringene har vært ukjente, likeledes har pigmentflekkenes oppbygning og struktur vært ukjent.
Dette prosjektet bygger videre på resultater fra forprosjektet Pigmentflekker i muskulatur og organer hos atlantisk laks (FHF-541014). Her ble problemet anslått til å omfatte 4 % av den totale lakseproduksjonen i Norge, dvs. et tap ca. 2000 tonn årlig.
Dette prosjektet bygger videre på resultater fra forprosjektet Pigmentflekker i muskulatur og organer hos atlantisk laks (FHF-541014). Her ble problemet anslått til å omfatte 4 % av den totale lakseproduksjonen i Norge, dvs. et tap ca. 2000 tonn årlig.
Gjennom forprosjektet ble det fastslått at leukocyttpopulasjoner hos laks er i stand til å danne pigmentet melanin. Melanin er et stort og sammensatt molekyl som dannes gjennom en rekke enzymatiske reaksjoner. Enzymene i tyrosinase-genfamilien, tyrosin, Tyrp1/Dct og Tyrp2 er avgjørende i denne prosessen. Disse enzymene uttrykkes bare i pigmentdannende celler med noen få unntak når det gjelder tyrosinase. Tyrp1/Dct og Tyrp2 regnes som fullstendig spesifikke for melanocytter eller melanin-dannende celler. At leukocytter var i stand til slik produksjon kom som en overraskelse på fagmiljøet da man publiserte dette funnet. Videre klonet og sekvenserte man i forprosjektet de tre genene i tyrosinase-genfamilien og viste at de ble uttrykt i flere viscerale vev som inneholder mange såkalte melanomakrofager. Av avgjørende betydning ble det også at man påviste melanindannelse i en leukocyttcellelinje fra laks, den såkalte SHK-1 cellelinjen.
Til slutt påviste man at melanin var til stede i pigmentflekkene hos laks. Forholdene lå nå til rette for at man kunne gå videre med dette hovedprosjektet.
Til slutt påviste man at melanin var til stede i pigmentflekkene hos laks. Forholdene lå nå til rette for at man kunne gå videre med dette hovedprosjektet.
Å definere faktorer som provoserer frem akkumuleringen av melanin i pigmentflekker hos laks gjennom å undersøke patogenesen i tilstanden.
Delmål
1) Å benytte cellekulturer med SHK-1 celler og undersøke faktorer som påvirket melanindannelsen i dem.
2) Å karakterisere normal og unormal pigmentproduksjon og pigmentakkumulering i muskulatur og indre organer og forhåpentlig knytte disse til immunfunksjoner.
1) Å benytte cellekulturer med SHK-1 celler og undersøke faktorer som påvirket melanindannelsen i dem.
2) Å karakterisere normal og unormal pigmentproduksjon og pigmentakkumulering i muskulatur og indre organer og forhåpentlig knytte disse til immunfunksjoner.
Melaninflekker i muskulaturen hos laks er en åpenbar problemstilling for næringen som i seg selv koster den flerfoldige millioner kroner i året. Forskning for å komme til bunns i dette problemet, avdekke årsaksforholdene og derved få mulighet til å gjøre noe med problemet er av selvforklarende betydning. At industrien er svært opptatt av å få løst problemene understrekes også av at to av de ledende selskapene innen vaksineproduksjon og oppdrettslaks, Intervet Norbio and Marine Harvest støtter prosjektet.
Metodene man ønsket å benytte baserte seg både på genteknologiske og morfologiske tilnærminger til problemstillingen.
Resultatene vil bli forsøkt publisert i fagtidsskrift og i tillegg gjort mer tilgjengelig for dyrehelsepersonell som vanligvis ikke leser så mye i slike tidsskrift.