Teknologiutvikling for fangst, håndtering og føring i fangstbasert akvakultur: Hovedprosjekt

Sammenligning av sekking og pumping som ombordtakingsmetode for levende torsk
Forsøkene viser at under forutsetningen om gode forhold for levendefangst og god sortering så er det lite som skiller de to ombordtakingsmetodene i utmattingsgrad, skader, overlevelse og heling på torsk. Selv om der var signifikante forskjeller i materialet så var ikke forskjellene entydige i retning en av metodene, og hverken på skade, fysiologi eller dødelighet var det alarmerende nivåer.

Forsøkene, spesielt på fysiologisiden viser at variasjonsbredden er naturlig stor. Under samme forutsetninger så fant man at metodene ikke var forskjellige fiskevelferdsmessig og at valg av ombordtakingsmetode kan gjøres av andre hensyn. Feilstilling av pumper under tømming av transporttanker kan imidlertid føre til høy andel av klemskader uavhengig av ombordtakingsmetode. For øvrig var fisk satt i merd i god tilstand alle kriterier vurdert under ett med påfølgende lav dødelighet og god heling av de mindre skadene som slapp gjennom sortering.

Det anbefales å se nærmere på vannkvalitet under tømming av rom, samt at mottaksbinger, renner og lignende i større grad utformes for effektiv sortering. Deler av resultatene fra sammenligning mellom sekking og pumping vil bli sendt til fagfellevurdering og publisering i vitenskapelig journal.

Oksygenering av transporttanker for levendetorsk
Ett tokt med formål om å undersøke kritisk oksygenmetning for stresset fisk og effekt av oksygenering på restitusjon ble gjennomført om bord på snurrevadfartøyet M/S Bernt Oskar i 2012. Det ble ikke funnet forhøyede kritiske oksygenmetningsverdier eller endring i oksygenforbruk over tid like etter fangsting. Begge resultater var noe uventet, men forklares ut fra en moderat til lite stresset fisk i forsøkene.

Videre, siden antatt dårligste regime med hensyn til vanngjennomstrømming og oksygennivå under forsøkene gav like god restitusjon som oksygenerte regimer, fant en ikke klare effekter av oksygenering. At fisken i forsøkene var lite stresset er noe atypisk, men forklares av den store tilgjengeligheten av fisk og tilsvarende korte hal med lite utmattende svømming. Det ble ikke observert noen negative effekter av oksygenering og en kombinasjon med tilsetting av oksygen kan anbefales i tillegg til ordinær vanntilførsel for eksempel i tilfeller med raskt synkende eller vedvarende lave oksygenverdier.

Gitt de eksperimentelle begrensningene ved feltforsøk, der man har liten kontroll på stressnivåer og tilsvarende stor variasjonsbredde, vil det være nødvendig å repetere forsøk under mer kontrollerte betingelser i laboratorium. Siden man ikke fant klare grenser i dette forsøket, men tidligere har funnet indikasjoner på problemer med oksygenopptak hos nylig fanget fisk ved 70 % metning, så anbefales det fortsatt å ha høy metning de første timene etter fangst. Deler av resultatene fra oksygeneringsforsøkene vil bli sendt til fagfellevurdering og publisering i vitenskapelig journal.

Fartøyutforming for fangst og føring av levende fisk for kystflåten
Rammebetingelsene for valg av fartøyskonsept var at det skulle være under 15 meter og egnet for rigging med snurrevad og føring av levende fisk. Det ble utarbeidet en utførlig kravspesifikasjon i samarbeid med to redere som var interessert i nybygg. Begge rederier ønsket god kapasitet på føring av levendefisk, samtidig som de ville kunne lagre bløgget/sløyd fisk i containere. Tidligere forskning fra Havforskningen og Nofima viser at flatt bunnareal er en minimumsfaktor for føring av levendefangst, derfor ble skrog designet for å maksimere dette. Det innebar et skrog med liten avsmalning og stor bredde.

For å maksimere totalt bunnareal samtidig som en får fleksibilitet til å operere med containere parallelt med levendefisk ble det gjort et design med tre separate lasterom; en stor sentertank i full høyde og to sidetanker gjort grunnere for å utnytte båtbredden maksimalt. Dette ble gjort for to skrog; et på 14,99 x 6 meter med åpent dekk og ett på 14,99 x 6,5 med lukket shelterdekk. Føringskapasitet for levende fisk på designet med 6 meter bredde blir estimert til om lag 5 tonn for sentertank og til sammen 5 tonn for sidetanker dersom disse også nyttes til levendefangst. På designet med 6,5 meters bredde øker en føringskapasitet i sentertank til om lag 6 tonn. Selfa Arctic har fått tegningsgrunnlaget for skrog på 14,99 x 6 og vil forhåpentlig bruke det til å bygge en kombinert teine/ snurrevadbåt til fisker på Myre.

Parsnurrevad for økt ilandføring av levende torsk
Parsnurrevad som fangstform vil øke effektivitet under torskefiske hos en flåtegruppe som i vanlig fiske med snurrevad sliter med problemer og lav effektivitet på grunn av liten taulengde, liten not og knapp maskinkraft for å trekke snurrevaden. Forsøkene utført i 2010 og 2011 viste med all tydelighet at metodikken som ble utviklet/tatt i bruk i Canada på slutten av 1960-tallet, med små modifikasjoner kan tas i bruk av små snurrevadfartøy i Norge (“Småsnurrevad” < 15 meter). Taulengde kan fordobles, og det kan og bør benyttes en større og tyngre not. Redskapsinstrumentering vil sikre at redskapen opprettholder optimal fasong under fangstoperasjonen, noe som er spesielt viktig når det fiskes med fartøy med forskjellig lengde og tyngde (deplasement).

Pilotforsøk i prosjektperioden har også vist at en modifisert parsnurrevad-teknikk mest sannsynlig ville kunne benyttes pelagisk i fløytfisket etter hyse på sommer/ettersommer. Under alt fiske med snurrevad inntreffer det situasjoner med til dels store fangster. Et samarbeid mellom to fartøy vil derfor være ønskelig ut fra HMS (helse, miljø og sikkerhets)-hensyn.

Parsnurrevad blir betraktet som partrål i norsk fiskerilovgivning, men vil, med utsikter for et friere redskapsvalg, kunne bli en aktuell fangstform for den mindre kystflåte som sliter med kvalitetsproblemer (garn) og/eller lav inntjening (line).