Mørke flekker i laksefilét: Årsaker til forekomst og forebyggende tiltak

Prosjektet vil være delt inn i fire arbeidspakker (AP):
AP1: Kartlegging
AP2: Vaksine og helse
AP3: Fôr
AP4: Skade og sortering

Hver AP vil ha en kjernegruppe med personer med relevant kompetanse. Medlemmene i kjernegruppen vil ha spesifikke ansvarsområder, men ikke nødvendigvis utføre det praktiske arbeidet. Det vil være et nært samarbeid mellom AP1–4, og aktivitetene i hver av arbeidspakkene som vil pågå parallelt.

Dette er en prosjekttilnærming som Nofima har gode erfaringer med og som erfaringsmessig gir raskere og mer kostnadseffektiv kunnskapsfremgang sammenlignet med å gjennomføre uavhengige forskningsprosjekter. Kompetansen til prosjektdeltakerne er tverrfaglig og med sterk industriinvolvering.

AP1: Kartlegging
Mørke filétflekker registreres rutinemessig av kvalitetskontrollører ved utvalgte filétanlegg med geografisk spredning. Formålet er å avdekke frekvens og årsakssammenhenger ved en epidemiologisk tilnærming. Registreringene vil bygge på de som ble etablert i prosjektet “Kvalitetsforbedring på laks fra avl til gaffel” (FHF-900265). Registreringsmalen som også omfatter bakgrunnsinformasjon om fisken vil videreutvikles i samarbeid med industrien og styringsgruppen. En utvidet bakgrunnsanalyse av ferskvanns- og sjøvannslokaliteter som skiller seg fra gjennomsnittet for regionen (høy/lav frekvens) vil bli gjennomført. Registreringene fra det avsluttede FHF-prosjektet vil benyttes som utgangspunkt for å komme raskt i gang. Dybdeanalysene vil omfatte sykdomsdiagnostikk for utvalgte fiskegrupper. Utvalgte lokaliteter med historisk høy frekvens av mørke filétflekker vil bli fulgt gjennom produksjonssyklus frem til slakt.

AP2: Vaksine og helse
To basispopulasjoner med fisk vil bli fulgt gjennom prosjektperioden.

Nullårssmolt (basispopulasjon I, BP-I) vaksineres ved henholdsvis høy og lav temperatur høsten 2012. I tillegg vil noe fisk forbli uvaksinert, og kun injiseres med saltvannsløsning. Fisken individmerkes med elektronisk merke i bukhulen (PIT-tag) ved vaksinering slik at vaksinegruppene kan gå samlet frem til slakt.  Laks vil bli tatt ut til analyse ukentlig frem til overføring i sjøvann høsten 2012 ved Nofimas forsøksstasjon på Averøy. Deretter vil laks tas ut til analyse hver 3–4. måned frem til slakt (forventet januar 2014).

Ettårssmolt (basispopulasjon II, BP-II) injiseres med vaksine eller saltvannsløsning ved lav temperatur (to fiskegrupper) vår 2013. I likhet med nullårssmolten, blir fisken PIT-tag-merket og fulgt med jevnlige uttak frem til slakt (forventet juni 2014). Analyser vil omfatte: tilvekst, Speilbergskala (grad av sammenvoksninger av innvoller), organindeks, makroskopisk organvurdering og blodprøver. Filétene av laksen vil bli undersøkt for mørke flekker. Analyser av laks med mørke flekker i filét: Karakterisering ved avbildende spektroskopi og foto, histologi, blodanalyser, sammensetning, farge, tekstur og genuttrykk. Muskel uten mørkpigmentering vil benyttes som kontrol.

AP3: Fôr
Basispopulasjonene beskrevet i AP2 vil bli benyttet i fôrstudiene.

Nullårssmolt vil få et standardfôr frem til høsten 2013, da fisk fra de ulike vaksineregimene splittes i 12 små merder og gis et standardfôr eller det samme fôret med økt nivå av sink, vitamin E, sink+vitamin E, eller mykotoksiner i en tre måneders periode før slakt.

Ettårssmolt vil få fôr med ulikt nivå av sink og vitamin E fra startfôring til vaksinering (vinter 2013). Det vil gi informasjon om lavt sinknivå tidlig i livet har betydning for immunrespons og blødningstendenser i liten/stor fisk. Frem til vinteren 2014 vil fisken få et standardfôr med minimumsnivå av sink (marginal mangel) eller økt sinknivå. I perioden før slakt vår 2014, vil laksen som har gått på standardfôr splittes og gis fôr med enten forhøyet nivå av jern, kobber eller vitamin E. Oppsettet vil gi informasjon om fôrets betydning for avsetning av mørke pigmenter i filéten. Laksen vil slaktes ved standard behandling eller ved stresspåvirkning. Dette har Nofima gode modeller for ved sin forsøksstasjon på Averøy. Oppsettet vil avdekke fôrets betydning for laksen evne til å takle stress og om stress øker akkumulering av mørke filétpigmenter. Dette er etterspurt informasjon. Utvalgte grupper laks vil bli fulgt over tid etter stressbehandling for å undersøke om – eventuelt hvor lang tid det tar før – mørke filétflekker oppstår. Ettersom hver not vil inneholde vaksinert og uvaksinert laks, vil vi også få informasjon om samspillseffekter mellom fôr, slaktestress og vaksine.

AP4: Skade og sortering
Basispopulasjonene vil benyttes til å undersøke betydningen av sortering og skade. I innledende studier vil det benyttes testfisk for å spare fisken i BP-I eller BP-II. Laksen vil bli tatt ut regelmessig etter mekanisk påkjenning og etter simulert trenging/sortering. Fisk i ulike størrelser vil bli benyttet for å studere betydningen av sortering, mens fisk over 1 kilo benyttes for å studere betydningen av ytre skader/trenging. Alle forsøk vil bli utført under kontrollerte betingelser av forskere med kursbevis i dyrevelferd. Påføring av skade vil bli gjort av bedøvet fisk, under overvåkning av veterinær. Betydningen av ribbeinsbrudd vil bli undersøkt. Oppsettet vil gi verdifull kunnskap om respons til ytre påkjenninger påvirkes av fôret og/eller vaksine/vaksineregime og om det er forskjell mellom nullårs- og ettårssmolt. Fôrtilsetningene som benyttes påvirker blødningstendenser, immunrespons og blodstatus hos mennesker og landdyr. Hos karpe er det også vist at melanindeponering kan knyttes til giftige fôrkomponenter som fører til opphopning av mørke pigmenter i kroppens egne “renholder-celler” i hodenyret. En hypotese er at disse kan vandre til skadde områder i bukveggen og gi opphav til mørke filétflekker. Denne studien med laks vil gi kunnskap om uønskede fôrkomponenter øker mørkpigmentering i skadet muskel og om fôrkomponenter som styrker åreveggene og immun-forsvaret (sink, vitamin E) reduserer problemene. Betydningen av jern, som er en viktig bestanddel av blod, vil også kunne avdekkes.