Til innholdet

Resultater 4. kvartal havbruk 2021

I alt 9 forskjellige FoU-prosjekter på havbruk ble avsluttet og leverte resultater i 4. kvartal.
På fiskehelse vil den nye kunnskapen bidra til bedre håndtering av ILA og reduksjon i korstingsvirvler, og tre prosjekter har frembragt kunnskap som vil bidra til bedret velferd for rensefisk. 

Et prosjekt har utviklet metode for nøytralisering av hydrogenperoksid som gjør at negative miljøeffekter vil reduseres når man må bruke hydrogenperoksid i lusebehandling, og et annet vil bidra til bærekraft gjennom dokumentasjon av tilgang på og utnyttelse av forskjellige fôrråvarer til norsk akvakultur.
Sysselsetting i EU som følge av norsk sjømateksport er også dokumentert.

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2021 innen havbruksområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Havbruk

Fiskehelse og fiskevelferd

Prosjekt: 901181
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Mona Dverdal Jansen
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet

Start: 01.01.2016
Slutt: 01.10.2021

Resultatmål
• Å kartlegge forekomst av lavvirulent/HPR0-varianter av ILA-virus hos laks og regnbueørret i norsk oppdrett spesielt med tanke på slaktefisk.
• Å utprøve (og validere) ikke-letale metode for prøveuttak av slim fra gjeller/hudoverflate i screening-øyemed for lavvirulent/HPR0 ILA-virus.
• Å undersøke i hvilken grad ILA-virus kan replikere i regnbueørret.
• Å undersøke om/ i hvilken grad lavvirulent/HPR0 ILA-virus kan sirkulere uoppdaget i norsk oppdrettsnæring.
• Å etablere standardisert smittemodell for virulensmåling.
Forventet nytteverdi
Dette prosjektet vil bidra til å øke kunnskapen om forekomsten av lavvirulent HPR/HPR0-varianter av ILA-virus, vurdere om/hvordan disse sirkulerer hos laksefisk i oppdrett og derved hvilke muligheter og tiltak næringen har til å bryte denne sirkelen og forebygge/kontrollere ILA. Dette vil være av betydning for redusere antall spontane ILA-utbrudd, men også til å forstå hvor smittereservoaret for ILA-virus og smittedynamikk (er det mulig å utrydde ILA-virus på lang sikt?).

Ved å etablere en standardiseret smittemodell vil en kunne vurdere betydningen av de ulike deleterte virusvarianter og deres eventuelle rolle for å opprettholde smitte i laksefiskpopulasjonen.

Prosjektet har som mål å etablere en metode for ikke-letalt prøveuttak som vil hjelpe industrien å screene store mengder fisk. Utvikling av en ikke-letal samlingsstrategi vil bidra til at store mengder fisk kan testes nesten kun til analysekostnader, og vil for eksempel kunne gi dokumentasjon på infeksjonsnivået i forkant av slakting.

Dette er kunnskap som er helt nødvendig for å kunne lage effektive forebyggende helseplaner for det enkelte anlegg og for å opprettholde god internasjonal aksept for at slaktet laks fra Norge er trygg når det gjelder ILA-smitte. 
Hovedfunn
• Det kan være vanskelig å påvise ILAV selv i merder med ILA-diagnose.
• Svabring av overflate er velegnet til å identifisere tilstedeværelse av ILAV på populasjonsnivå. Dette gjelder også på slaktelinjen. Metoden er spesielt velegnet ved mangel på kliniske tegn på ILA.
• Det ble ikke funnet indikasjoner på vertikal smitte av ILAV HPR0 fra stamfisk til avkom på Færøyene.
• ILAV HPR0 etablerer “husstammer” i settefiskanlegg.
• Regnbueørret må anses som et potensielt reservoar for ILAV ved forvaltning av ILA-utbrudd.
• Det ble ikke funnet indikasjoner på persistens av ILAV etter brakklegging. Ved sammenligning av gensekvenser over tid ble det funnet minst variasjon i segment 8 (segmentet som benyttes i den diagnostiske PCR-analysen).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har fremskaffet resultater som vil være viktige bidrag til en bedre overvåking, risikovurdering og biosikker forvaltning av ILA.
Formidlingsplan
Det vil bli laget en presentasjon av prosjektet i Norsk Fiskeoppdrett tidlig i 2016 hvor en bl.a skal diskutere de ulike hypotesene om ILAV og spredningen. 

Strategi og resultater presenteres og diskuteres løpende for styringsgruppen og referansegruppen.

Resultater vil bli presentert på fagmøter der næringen og forvaltning er tilstede for å skape en åpen diskusjon og erfaringsutveksling om ILA-kunnskap og forebyggende tiltak. Videre vil resultater presenteres på vitenskapelige konferanser, og det forventes at det kan publiseres minimum fire vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter basert på resultatene.

Prosjektet vil inngå i Veterinærinstituttets profilering av nyetablert forskergruppe på temaet “emerging diseases”.

Prosjekt: 901430
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Grete Bæverfjord
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 28.08.2017
Slutt: 22.10.2021

Resultatmål
Hovedmål
Å identifisere årsak(er) til den patologiske tilstanden korsstingsvirvler, og om mulig foreslå forebyggende tiltak.

Delmål
• Å gi en patologisk beskrivelse av tilstanden korsstingsvirvler.
• Å identifisere risikofaktorer og sammenhenger mellom produksjonsfaktorer og utvikling av korsstingsvirvler.
• Å identifisere primære og sekundære årsaker som har betydning for utvikling av korsstingsvirvler.
• Å bidra til utvikling av verktøy for tidlig å kunne identifisere utvikling av korsstingsvirvler med tanke på framtidig forebygging av tilstanden.
Forventet nytteverdi
For lakseprodusenter, fôr og vaksineleverandører vil resultater fra prosjektet bidra til økt kunnskap om utvikling av korsstingsvirvler. Denne kunnskapen vil ha betydning for gjennomføring av eventuelle tiltak som kan gjennomføres for å unngå utvikling korsstingsvirvler. Dette vil bidra til tryggere utnyttelse av vaksinestrategier, bedre kvalitet på fisk, bedre fiskevelferd og økt lønnsomhet for næringen. Videre vil prosjektet kunne bidra til utvikling av et diagnoseverktøy som kan påvise utvikling av korsstingsvirvler på et tidligere stadium enn røntgenanalyser.
Hovedfunn
• Patologien ved korssting utgjør en helt ny type vertebral deformitet.
• Utvikling av korsstingsvirvler knyttes til vaksinering mot PD med oljebaserte vaksiner.
• Ved vaksinering kan det dannes svakheter i virvlenes endeplater, og senere vekst og utvikling avgjør om virvlene har styrke nok til å opprettholde strukturen fram mot slaktestørrelse.
• Svakheten i virvelen ser ut til å skyldes økt stress og redusert og/eller forandret matriks-produksjon fra osteoblastene (beinceller) i vekstsonene i etterkant av vaksinering. Disse resultatene støttes av funn basert på in vitro forsøk (beinceller i kultur). 
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om utvikling av korsstingsvirvler inkludert årsakssammenhenger som har stor betydning for iverksetting av tiltak som for å unngå utvikling av korsstingsvirvler. Dette vil medføre bedre fiskevelferd og produktkvalitet samt økt lønnsomhet for næringen. Videre har prosjektet bidratt til utvikling av diagnostiske og analytiske verktøy som har stor betydning for både påvisning og kontroll med tilstanden samt for videre forskning.
Formidlingsplan
Resultater vil bli formidlet gjennom rapporter, populærvitenskapelige artikler, samt vitenskapelige artikler der resultater gir grunnlag for dette. Resultater vil også bli formidlet ved ulike passende konferanser. Videre vil det bli formidlet resultater i planlagte dialogmøter med fôrleverandører og andre vaksineleverandører som ikke er direkte involvert i prosjektgruppen.

Prosjekt: 901531
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Britt Bang Jensen
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet

Start: 01.10.2018
Slutt: 30.06.2021

Resultatmål
Å gjennomføre to PD TriNation-møter med etterfølgende formidling av resultatene:
• ​Et møte forventes avholdt i Dublin vår/sommer 2019.
• Et møte forventes avholdt i Skottland høst/vinter 2020/2021. 
Forventet nytteverdi
​PD Trination møtene har pågått siden 2005 og har vært en viktig arena for utveksling av forskningsresultater og næringserfaringer mellom landene. Møtene oppfattes som en åpen arena der problemer og løsninger fritt kan diskuteres, og er således en god møteplass for forskere og næringsaktører fra ulike institusjoner som også sikrer samarbeid på tvers, samt kvalitetssikring av forskningen. Presentasjoner fra møtene vil legges ut på prosjektets nettside i etterkant av hvert møte og er tilgjengelige for offentligheten.
Hovedfunn
​To TriNation-møter har blitt gjennomført i perioden 2018–2021 med stor oppslutning og nytteverdi for næring og FoU.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​TriNation er en viktig arena for kunnskapsutveksling mellom næring og FoU knyttet til noen av de viktigste virussykdommene i lakseoppdrett, og er således viktig for å identifisere løsninger og tiltak samt avdekke kunnskapsbehov. 
Formidlingsplan
​Alle presentasjoner legges ut på www.trination.org​ i etterkant av hvert møtet, og det publiseres en artikkel med oppsummeringer fra møtet til Fishfarmer og Norsk Fiskeoppdrett. 
Havbruk og miljø

Prosjekt: 901331
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Ingrid Lein
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 01.05.2017
Slutt: 30.09.2021

Resultatmål
Å styrke kunnskapsgrunnlaget innen ernæring og fôring for å kunne utvikle fôr og fôringsstrategier som sikrer at det produseres rensefisk med god overlevelse, helse og velferd, og som fungerer effektivt som lusespisere.

Delmål
1) Å klarlegge effekter av ulik balanse mellom energi, protein, fett og karbohydrater hos begge arter (rognkjeks og berggylt).
2) Å kartlegge behov for vitaminer og mineraler hos begge arter.
3) Å klarlegge hvordan ulik teknologi i fôrproduksjonen påvirker fôrutnytting og utvikling hos berggylt, med spesiell vekt på tilvekst og utvikling av deformiteter.
4) Å klarlegge om utvikling av katarakt hos rognkjeks har sammenheng med nivå av essensielle aminosyrer i fôret.
Forventet nytteverdi
Prosjektet skal komme næringen til nytte ved å:
• Bidra til økt overlevelse, helse og velferd hos rognkjeks og berggylt gjennom optimalisering av fôrsammensetning.
• Gi kunnskap om artsspesifikke ernæringsbehov hos rognkjeks og berggylt.
• Bidra til å bedre næringens omdømme gjennom bedre overlevelse, helse og velferd hos rensefisken.
• Bidra til at næringen på en forsvarlig måte blir selvforsynt med oppdrettet rensefisk med god overlevelse og helse.
• Bidra til bedre overlevelse og helse både i produksjonsfasen og i merdfasen, og dermed bidra til bedre resultat både hos rensefiskoppdrettere og hos lakseoppdrettere.
• Gi verdifull informasjon som kan benyttes direkte i produksjonen av fôr til rensefisk.

Kunnskap om ernæringsbehovet hos dyr i oppdrett er grunnleggende for å kunne produsere friske dyr. Til nå har det ikke vært gjennomført slike studier for rensefisk.
Hovedfunn
Berggylt
• Berggylt bør ha fôr som er prosessert ved lave temperaturer (agglomeriering eller kaldekstrudering) for sterkere skjelett og mindre deformiteter. Gir også lavere dødelighet hosberggyltyngel.
• Fettnivå i fôr over 12 % bør være i form av marine fosfolipider.
• 20 % fettinnhold i fôr med høy andel marine fosfolipider (40 %) ga økt vekt, delvis som fett i muskel og lever, samt bedre tarmhelse.
• Økt innhold av marine fosfolipider i fôret kan muligens brukes som en strategi for å øke energireservene og velferdsstatusen hos berggylt i forkant av vintermånedene.
• Fôr med marine ingredienser av høy kvalitet dekker behovet for de fleste vannløselige vitaminer, med unntak av vitamin C. Behovet for vitamin C dekkes ved 170 mg/kg tørt fôr.
• Samspill mellom kobber og sink gjør at det foreslås tilsetning på henholdsvis 15 og 90 mg/kg.
• For mangan anbefales opp til 16 mg/kg. Flere undersøkelser må til for å gi klare svar på behov for ulike vitaminer og mineraler hos berggylt.
• Krill og fjørfeprodukter er aktuelle råvarer som kan redusere innblandingen av kostbart torskemuskel- og rekemel i fôr til berggylt. Total utbytting av disse ingrediensene i fôr til berggylt på 30–70 g ga redusert overlevelse og signifikant lavere vekst. Innblandingsnivå og tilsetning av enkeltkomponenter må optimaliseres for å finne en kombinasjon som kan erstatte dagens standard.

Rognkjeks
• Fôr med 55 % protein, 17 % fett og 6 % karbohydrat ga raskest vekst mens høyere (68 %) og lavere (43 %) proteininnhold ga suboptimal immunrespons.
• Høyt nivå av fett i fôr ga høyere nivå av fett i lever og muskel.
• Tarmsystemet hos rognkjeks er velutviklet, men pH i mage hos rognkjeks faller ikke før fisken er ca. 1,0–1,5 gram. Dette gjør at den må ha agglomerert eller kaldekstrudert fôr til den når denne størrelsen.
• Rognkjeksens kapasitet til å fordøye næringsstoffer er høy for fett, middels for protein og lav for karbohydrater (stivelse). Ved å bytte ut fett mot karbohydrater kan man til en viss grad styre veksthastigheten, men konsekvenser av ulik kroppssammensetning bør undersøkes.
• Det kan være nødvendig å tilsette mer kolin i fôrene enn det som ble brukt i forsøksfôrene for å bedre transporten av fett fra tarm lever og kropp.
• Vitamin C-behovet hos rognkjeks er antagelig høyere enn hos laks (>360 mg/kg), mens behovet for de fleste andre vitaminene og mineralene ligger på lignende nivå som hos andre arter. Man fant en positiv effekt av antioksidanter på alvorlighetsgrad av katarakt. Videre arbeid bør inkludere finjustering av fôrnivå av vitamin C, E og astaxantin sammen med andre antioksidanter og utvalgte mineraler for å motvirke katarakt.
• Den høye forekomsten av katarakt med alle diettene i dette prosjektet kan tyde på at man bør tenke nytt når det gjelder fôrsammensetning for rognkjeks, deriblant undersøke om mindre næringstette fôr gir bedre osmoregulering og dermed lavere innslag av katarakt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Riktig fôrsammensetning er essensielt for å få en robust fisk med god helse og velferd. Resultater fra prosjektet har allerede blitt implementert i produksjon fôr til berggylt og rognkjeks. Resultatene vil legge et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å forstå ernæringsbehov og riktig fôrsammensetning for berggylt og rognkjeks og det bygges videre på resultatene i nye prosjekter om fôr i merd. Skal man kunne bruke rensefisk forsvarlig er kunnskap om fôr og ernæring helt avgjørende.
Formidlingsplan
Resultatene vil bli:
• fortløpende formidlet i møter medstyringsgruppen
• formidlet på FHF sine dialogmøter for rensefisk
• presentert på ulike nasjonale møter, bl.a. Rensefiskkonferansen
• formidlet gjennom minimum fire faktark i løpet av prosjektperioden
• presentert på internasjonale vitenskapelige konferanser som f.eks. European Aquaculture Society (EAS)-konferansen

Det skal publiseres minimum en populærvitenskapelig artikkel fra prosjektet.

Resultatene skal sessuten publiseres i vitenskapelige tidsskrift. Manus til minimum en artikkel skal være klar i løpet av prosjektperioden.

Prosjekt: 901558
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Pernilla Carlsson
Ansvarlig organisasjon: NIVA (Norsk institutt for vannforskning)

Start: 01.06.2019
Slutt: 31.07.2021

Resultatmål
Hov​edmål
• Å t​este ut metoder for nøytralisering av hydrogenperoksid etter avlusning i fiskeoppdrett for å kunne redusere problematikken med negativ påvirkning av hydrogenperoksid på marine organismer i miljøet ved:
– å sammenligne hvor raskt prosessen skjer med og uten tilsetningskjemikalier.  
– å lage en kost-nytte-analyse som vil være verdifull for næringen ved en eventuell implementering av nøytraliseringsteknikken.

Delmål
1. Å måle og evaluere nøytralisering av hydrogenperoksid ved relevante vanntemperaturer og lage tabeller over tidsomfang til dette.
2. Å evaluere mulighetene for oppskalering av dette i henhold til fiskehelse, kost-nytte-verdi og praktisk implementering.
3. Å beskrive eventuelle effekter av den nøytraliserte blandingen på dypvannsreke.
4. Å modellere spredning av (delvis) nøytralisert hydrogenperoksid.
Forventet nytteverdi
​Nøytralisert hydrogenperoksid som gir ufarlige restprodukter reduserer miljøpåvirkningene fra hydrogenperoksid og bidrar både til bedre havmiljø og til et bedre totalt bransje-rykte i samfunnet. En effektiv nøytralisering gir bedre muligheter til bruk av hydrogenperoksid enn andre avlusningsmidler som ikke kan nøytraliseres like enkelt og som er mer persistente enn hydrogenperoksid. For best mulig implementering i næringen er det viktig med et kost-nytte-perspektiv på de foreslåtte behandlingene. En del stoffer er altfor dyre for at de er realistiske per i dag og derfor vil en se nærmere på rimelige stoffer og stoffer der nøytraliseringsreaksjonen med hydrogenperoksid skjer raskt nok til at kostnader relatert til bruk av brønnbåt eller annen infrastruktur minimeres. Dermed håper man at gevinsten av CleanSulf for næringen blir så stor som mulig.
Hovedfunn
​• Utvikling av ny teknikk for å nøytralisere hydrogenperoksid etter avlusing.
• Risikovurdering av miljøpåvirkningen av metoden viste at implementering av rensing av avlusningsvannet er et godt miljøtiltak.
• Avlusning om bord i brønnbåt i kombinasjon med nøytralisering av hydrogenperoksid før utslipp vil være et meget godt risikoreduserende tiltak.
• Metoden reduserte påvirkningen på rekers svømmeadferd sammenlignet med ubehandlet hydrogenperoksid. Den histopatologiske påvirkning var mild.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Den foreslåtte metoden har stort potensiale om den blir kommersielt tilgjengelig for oppdrettsnæringen, da avlusningsvannet med eventuel restkonsentrasjonen av hydrogenperoksid (H2O2) som slippes ut vil ha mindre risiko for å nå kjente rekefelt eller andre sårbare arter og økosystemer sammenlignet med ubehandlet H2O2. Det har vært reduksjon i bruk av H2O2 de siste årene. Med implementering av metoden vil man kunne bruke H2O2 ved behov.
Formidlingsplan
​Resultatene formidles fortløpende i henhold til detaljert prosjektbeskrivelse. Resultater formidles på passende konferanser når resultater foreligger.​

Prosjekt: 901562
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Øystein Sæle
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)

Start: 01.05.2019
Slutt: 26.10.2021

Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om kvalitet på rensefisk fra stamfisk til tørrfôr tilvendt larve/yngel hos berggylt og rognkjeks.
Forventet nytteverdi
​Prosjektet har som mål å gi næringen nødvendig informasjon om hvordan fôret påvirker gyteresultat og larvekvalitet hos både berggylt og rognkjeks, og informasjon om hvordan stamfiskfôr til disse to ulike artene bør formuleres.
Hovedfunn

​Anbefalinger og hovedfunn fra rapporten
Rognkjeks
• Unngå fôr med for høyt fettnivå, og ha god kontroll med vanntemperaturen både før og under gyting.

Berggylt

• Ligning for eggmengde på matter: Egg (cm2)= 1,7252x1,8386.
• Det bør være mellom 2,3 og 5,6 % arakidonsyre (ARA) av totale fettsyrer i fôrene.

FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gitt viktig kunnskap om hvordan stamfiskfôr påvirker fekunditet hos stamfisk og kvalitet på avkom hos berggylt og rognkjeks. Det er gitt klare anbefalinger på innhold av arakidonsyre (ARA) for stamfiskfôr for berggylt, mens det for rognkjeks er anbefalinger om å unngå for høyt fettnivå i fôret og ha god kontroll med vanntemperatur før og under gyting. Næringsaktører har vært koblet til i referansegruppe og kunne ta i bruk resultater i produksjonen.
Formidlingsplan
Resultater vil formidles i alt fra nasjonale dialogmøter, nasjonale møter som Havbruk i regi av Forskningsrådet/FHF og EAS sine møter. Det benyttes også FHF sine nyhetsbrev samt populærvitenskapelige innlegg i Kyst.no og Norsk fiskeoppdrett.

HI har en aktiv kommunikasjonsavdeling som vil bistå med formidling i sosiale medier i tillegg til nyhetssaker på egne nettsider. Prosjektet følger også opp med formidling på nasjonale plattformer som nysatsingen “Forskersonen” som snart åpner forskning.no. ​

Prosjekt: 901647
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Randi Nygaard Grøntvedt (historisk tilknytning)
Ansvarlig organisasjon: Inaq AS

Start: 01.09.2020
Slutt: 15.11.2021

Resultatmål
Hovedmål
Å videreutvikle eksisterende veiledere om bruk av rensefisk som beskriver beste praksis for forsvarlig fiskevelferd, god effekt og mulighet for etterbruk.

Delmål
Å kartlegge/oppsummere dagens forskningskunnskap som er relevant for beste praksis bruk av rensefisk.

Å gjennomføre regionale møter med næringen for diskusjon og innhenting av erfaringskunnskap om beste praksis.
Å aktivt formidle oppdaterte veiledere og kunnskap om beste praksis.

Forventet nytteverdi
​Revidering av veilederne og formidling gjennom nye digitale løsninger, med ny kunnskap, både fra forskning og erfaring, vil gi et betydelig bidrag for å sikre at ny kunnskapen og beste praksis blir tilgjengelig, og tatt i bruk av næringen. Dette vil på kort og lang sikt sikre effektiv og forsvarlig bruk av rensefisk. Tilgjengeliggjøring av beste praksis gjennom nye digitale løsninger vil være på et slikt format som ved behov, videre kan oppdateres og justeres.

Ressursbruk i prosjektet vil ved måloppnåelse kunne forsvares, fordi nytteverdi til resultater fra prosjektet vil være å sikre et av de viktigste tiltak mot lakselus i dag.
Hovedfunn
Rensfiskskolen.no – Åpent tilgjengelig for aktiv formidling.
• Veileder 1 “Fangst, oppbevaringog leveranse av villfanget leppefisk”.
• Veileder 2 “Transport av oppdrettet rensefisk”.
• Veileder 3 “Strategi, mottak og hold av rensefisk”.
​• Kunnskapsbibliotek på Rensefiskskolen.no.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Erfaringer og vitenskapelig kunnskap om bruk av rensefisk er samlet og gjort tilgjengelig til nytte for næringen i veiledere og kunnskapsbibliotek som er tilgjengelig på Rensefiskskolen.no. Det er også tilgjengelig filmsnutter, quiz og forum på nettsiden for å gjøre formidling lettere.

Det er stor nytte av å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig og samlet. Næringen vil kunne ta i bruk siste oppdaterte kunnskap for å bedre bruken av rensefisk. Veiledere blir også brukt til å lage bedriftsinterne protokoller som baserer seg på tilgjengelig kunnskap.
Formidlingsplan
Det planlegges formidling av resultater og formidlingsmateriale på flere arenaer:
• Reviderte veiledere med oppdatert kunnskap om beste praksis for håndtering av rensefisk skal formidles til diskusjonsgruppen og til alle som deltok på lokale møter.
• Reviderte veiledere gjøres tilgjengelig på nett.
• Nytt og interaktivt formidlingsmateriale vil være åpent tilgjengelig på nett.
• Det arrangeres et åpent nettseminar for lansering av reviderte veiledere og e-læringsmoduler.
• Resultater og sluttprodukt presenteres i form av pressemeldinger eller nyhetssaker på aktuelle nettsteder (f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no).
• Det arrangeres eget møte under oppdrettsmessen Aqua Nor i Trondheim 2021 for presentasjon av prosjektresultater.
• Det utarbeides en faglig sluttrapport fra prosjektet som vil være åpent tilgjengelig på FHFs nettsider.​
Rammebetingelser (havbruk)

Prosjekt: 901641
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Bjørn Eidem
Ansvarlig organisasjon: Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning

Start: 11.05.2020
Slutt: 01.12.2021

Resultatmål
​Hovedmål
• Å sammenstille informasjon om utviklingen i bruk av fôrråvarer globalt i henholdsvis akvakulturnæringen og kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner med utgangspunkt i kunnskap oppdatert per 2020 om kilder til fôrråvarer i norsk havbruk (lakse- og regnbueørret).
• Å styrke kunnskapsgrunnlaget for fremtidige beslutninger om kilder til og utvikling av fôrråvarer til norsk akvakulturnæring i lys av internasjonale markeder for mat, råvaretilgang og klima- og miljøkrav.

Delmål
• Å gi oversikt over bruk av de viktigste forråvarer i den globale akvakulturnæringen og utviklingen siden år 2000.
• Å gi oversikt over hvor stor andel av de viktigste fôrråvarene som nyttes i fôr til de viktigste artene i akvakulturoppdrett og kraftfôrbaserte husdyr- og matproduksjoner.
• Å gi oversikt over hvor forråvarene hentes fra i dag (leverandørnasjon) og hvor stor andel av råvarene til fôr som kommer fra fôrråvarer med miljøsertifisering.
• Å angi potensialet for leveranser av forråvarer fra hovedleverandører (leverandørnasjoner) fremover.
• Å vurdere samt angi potensialet i økning eller reduksjon i produsert volum samt økning eller reduksjon i andelen fôrråvarer som er miljøsertifisert.
• Å gi oversikt over potensialet i utviklingen av nye råvarer og nye råvarekilder.​
Forventet nytteverdi
​Utredning av de globale aspektene og utviklingstrekkene om kilder til fiskefôr vil gi næringen og enkeltbedrifter et bedre og bredere faktagrunnlag for beslutninger. Prosjektet vil også styrke næringens forutsetninger for å delta i debatten om næringens betydning som matprodusent, bærekraftig bruk av fôrressurser og verdiskaper.

Prosjektresultatet vil også kunne bidra til en mer informert og saklig debatt om akvakulturnæringen sin ressursbase og unngå ideologiske og politisk motiverte avsporinger.

Resultatene vil også bedre bedrifter og offentlige institusjoner innen nærings- og forskningspolitikk sine forutsetninger for vellykket utvikling og valg av fôrkilder og fôrråstoff fremover.
Hovedfunn
• Norsk akvakultur produserte i 2019 1,45 millioner tonn laks og regnbueørret som utgjorde ca. 6 % av verdens animalske akvakultur målt i førstehåndsverdi og ca. 1,7 % av produksjonsvolumet målt i rund vekt. Norsk andel av verdensproduksjonen har vokst fram til 2010, men har sunket svakt siden. 
• Gjennomsnittlig fôrfaktor i fullfôret akvakultur globalt er for år 2000 beregnet til 1,84. Fôrfaktoren har gått ned til 1,55 i 2019, med prognosen for 2030 på 1,49. Verdens produksjon av moderne industrielt fôr (MIF) er beregnet til 61 millioner tonn i 2019. I år 2000 var volumet 16 millioner tonn, og prognosen for 2030 ligger på 113 millioner tonn.
• Norske myndigheter har ambisjoner om økt vekst i akvakultur og trenger en strategi for økt bærekraftig innenlandsk fôrproduksjon og en strategi for økt bærekraftig fôrimport.  
• Det finnes mange fôrråvarer, både eksisterende og under utvikling, som kan erstatte hverandre etter som pris og tilgjengelighet i markedet varierer. 
• Når det gjelder sertifisering og kriterier for akvakulturfôr fra landbruk har dette kommet kortere, både i omfang og oppslutning, enn for marine fôrråvarer. Mye tyder på at det er behov for et mer omfattende og forpliktende system, og at det er viktig å samle internasjonal støtte for dette.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har svart på målsettinger med arbeidet og dokumenterer på en god måte ulike aspekter ved nasjonal og global tilgang på fôrråvarer til akvakulturproduksjon. Seminarer ved oppstart og ved avslutning av prosjektet har vært viktige formidlings- og diskusjonsarenaer, som både har gitt viktige innspill til arbeidet og skapt god dialog og gode diskusjoner rundt resultater som har fremkommet fra arbeidet.

I tillegg til ovenstående har prosjektet og dets resultater dannet plattform for et nytt prosjekt under etablering per november 2021, SUSFEED. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet med millioner kroner over 3 år. Der vil det anvendes et systemperspektiv for å kartlegge det innenlandske fôrsystemet, og ved hjelp av en systemmodell vil det foretas miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraftsvurderinger. SUSFEEDs tverrfaglige team involverer forskere fra samfunnsvitenskap, biologi, agronomi, ernæring og teknologi, og det jobbes tett med en rekke næringspartnere, interessenter og andre interessegrupper som er involvert i fôrverdikjeden. Primær leveranse vil være en modell av det norske fôrforsyningssystemet med oversikt over potensielle innenlandske fôringredienser, deres potensial for industriell oppskalering og bærekraft. Dette vil gi et grunnlag for etablering av et fremtidig fôrproduksjonssystem som opererer på tvers av sektorer og inkluderer potensielt banebrytende teknologier og innovasjon de neste tiårene.
Formidlingsplan
​Prosjektresultater formidles på følgende vis:
​• Rapporter og presentasjoner.
• Bidra med prosjektresultater i den offentlige debatten.
• Sluttkonferanse der resultatene fra prosjektet formidles.

Felles satsingsområder

Marked og samfunn

Prosjekt: 901703
FHF-ansvarlig: Hans Petter Næs
Prosjektleder: Ulf Johansen
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS

Start: 10.05.2021
Slutt: 20.08.2021

Resultatmål
​Prosjektet har dokumentert sysselsettingseffekt i EU, både direkte fulltids arbeidsplasser og sysselsetting gjennom ringvirkninger, som er en svært viktig faktor når man diskuterer rammebetingelser for norsk næring og rammebetingelser for Norge i handelen med EU. Derfor vil prosjektet ha stor nytte, både for næringsorganisasjoner og myndigheter.
Forventet nytteverdi
​Arbeidet vil være et bidrag til arbeidet med rammebetingelser for næringen og for handelen med EU,  både for næringsorganisasjoner og myndigheter.
Hovedfunn
​• 21 000 årsverk var direkte knyttet til import av norske råvarer, sammenlignet med 11–12 000 årsverk i 2012.
• Legger man i tillegg til at foredlingsindustrien i EU skaper ringvirkninger til annet næringsliv i EU, har man en forventet tilleggseffekt på 20 500 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2018 sto for 41 000 årsverk i EU.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har dokumentert sysselsettingseffekt i EU, både direkte fulltids arbeidsplasser og sysselsetting gjennom ringvirkninger, som er en svært viktig faktor når man diskuterer rammebetingelser for norsk næring og rammebetingelser for Norge i handelen med EU. Derfor vil prosjektet ha stor nytte, både for næringsorganisasjoner og myndigheter.
Formidlingsplan
Det vil være aktiv kommunikasjon, fra SINTEF og FHF, både direkte til næringsorganisasjoner og myndigheter, men også bredt til næringen og omgivelsene.
keyboard_arrow_up