Til innholdet

Økt lønnsomhet i torskesektoren: Rammeprogram 2011–2015

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Torskeprogrammet har vært en stor og tung samfunnsfaglig satsing på å utvikle kompetanse om hvordan lønnsomheten i torskesektoren kan bedres. Programmets verdiforankring har vært å styrke den økonomiske bærekraften i torskesektoren innenfor biologisk bærekraftige rammer og samtidig dempe de negative effektene for den sosiale bærekraften. For å oppnå dette rettes oppmerksomhet mot å unngå/redusere sløsing med en viktige fellesressurs. Tiltakene som foreslås bygger på at aktørene skal ha like konkurransevilkår og at næringen skal ha trygge og gode arbeidsplasser.

Den norske torskesektoren henter sine inntekter fra en av verdens største torskebestander. Bestanden er i godt hold. Torskesektoren kan altså ikke påregne å øke lønnsomheten gjennom økte kvoter. Forbedringsmulighetene ligger derimot i å ta bedre vare på kvotene og øke markedsverdien av produktene. Samtidig kan effektivisering bidra til økt lønnsomhet. Effektiviseringen må bygge på – foruten å øke markedsverdien – å redusere kostnaden i produksjonen.

Flere funn gjort i programmet indikerer at en rekke fiskeripolitiske virkemiddel legger begrensninger på torskesektorens strategiske handlingsrom. Særlig gjelder det to forhold. Hvordan kvotene fordeles mellom ulike fartøygrupper/driftsformer og hvilket handlingsrom aktørene har for å velge effektive former for økonomisk organisering – både horisontalt og vertikalt.

Når det gjelder fremtidig fordeling av fangstrettigheter, konkluderes det med at det må høstes innenfor langsiktige miljømessig bærekraftige rammer. Aktørene som tildeles fangstrettigheter må ha høy fagkompetanse (om å fange og behandle fisk), være redelige og sløse lite (økonomisk og ernæringsmessig) med en verdifull matressurs. Institusjonelt er det viktig å etablere en moderne og åpen markedsarena for kvotefordeling – kortsiktige og langsiktige – med restriksjoner både med hensyn til tid og konsentrasjon.

Det er et kontinuerlig behov hos næringsaktørene til å justere fangstkapasiteten. Hovedrammene er satt gjennom kvotene og tilgjengelighet. Teknologiske endringer og skift i etterspørselsforhold gjør tilpasningen av fangstkapasiteten vanskelig, men nødvendig. Med slike rammer blir det nødvendig at myndigheten ikke bidrar til å komplisere beslutningsgrunnlaget. Et viktig bidrag vil være å redusere svingningene i kvotene.

Samtidig er det gjennom utforming av fangstreguleringer nødvendig å legge til rette for teknologiske endringer som reduserer sløsing og demper klimagassutslipp fra flåten.

Flere forhold i torskesektoren bidrar til å rette oppmerksomheten mot regelverket som begrenser og styrer den økonomiske organiseringen i sektoren. Først og fremst eksistensen av sløsing, enten det gjelder dårlig kvalitet eller feil kvoteavregning. Også støyen rundt førstehåndsomsetningen og den manglende evnen dette markedet har til økonomisk å straffe sløsing får mye oppmerksomhet. Med basis i torskeprogrammet fremheves det et grunnleggende behov for å øke koordineringen mellom de ulike leddene i sektoren.

En viktig næringsstrategi vil derfor være å utvikle velfungerende mellommarkeder som leverer på kvalitetsgradert prissetting, demper sesongsvingningene og reduserer faren for feil kvoteavregning. Utvikling av teknologiske og logistikkmessige løsninger som gjør kontroll med kvantum og vurdering av kvalitet enklere vil være viktige bidrag til å dempe konflikten mellom kjøper og selger og motivere for redusert sløsing. Samtidig er det nødvendig å gi næringsaktørene større frihet til å velge organisasjonsformer både horisontalt og vertikalt.

Offentlige myndigheter har sterke ambisjoner om å styre torskesektoren. Et av de sterkeste virkemidlene i torskesektoren som fins i den offentlige verktøykassen er fangstreguleringene. Her bestemmes både hvor mye og hvem som får lov å fiske med hvilke redskaper. Her bestemmes viktige restriksjoner for redskapsbruk og fangstoperasjon. Her stilles det krav til fartøyutforming, og i enkelte sammenhenger hvilken prosessering som kan foregå om bord og på land. I programmet er det avdekket at sløsing direkte kan relateres til måten fangstreguleringene er utformet på. Slik kunnskap er viktig når fremtidige fangstreguleringene skal utformes for å redusere/dempe sløsing i torskesektoren.

Med bakgrunn i modeller utviklet i torskeprogrammet og empiriske funn pekes det på behovet for å dempe de sesongmessige svingningene. Det blir også viktig å redusere/ fjerne driftsformer som sløser med ressursen. Kvotebonus er et virkemiddel som kan benyttes for å fremme teknologiske og driftsmessige nyvinninger.

Torskeressursen er en nasjonal fellesressurs som bør forvaltes på en måte som gir størst mulig nytte for samfunnet. De aktørene som har tillatelse til å utnytte denne ressursen kommersielt har på mange måter en kontrakt med samfunnet. Denne kontrakten er basert på historiske rettigheter og fordeling av slike rettigheter til mange aktører. Denne rettigheten har i stadig større grad blitt konsentrert på færre hender. Dette skyldes først og fremst teknologiske endringer og behovet for å være konkurransedyktige globalt. Den strukturelle utviklingen har bidratt til å reformulere hva samfunnet ønsker tilbake for at stadig færre har/får rett til å høste fra en begrenset fellesressurs.

En viktig moderniseringsprosess – som foreslås som et resultat av funn i programmet – er et åpent og velfungerende marked for fangstrettigheter som gir rom for å flytte rettigheter fra fartøy og driftsformer som sløser med ressursene over til driftsformer og fartøy som sløser lite med ressursene.

For å dempe de negative effektene av økt konsentrasjon for den sosiale bærekraften, kan ressursrentebeskatning implementeres som en sentral dimensjon i den fremtidige samfunnskontrakten mellom dem som gis eksklusive rettigheter til å høste fra fiskeressursene og samfunnet.

Publiserte artikler
– Petter Holm, Jesper Raakjær, Rikke Becker Jacobsen and Edgar Henriksen, ‘Contesting the social contracts underpinning fisheries—Lessons from Norway, Iceland and Greenland’. Marine Policy, 55 (2015), 64–72, see Elsevier.
– John R. Isaksen, Øystein Hermansen and Ola Flaaten, ‘Stubborn fuel tax concessions: The case of fisheries in Norway’. Marine Policy, 52 (2015), 85–92, see Elsevier.

Et hovedmål med programmet var at kunnskapen som utvikles i programmet skal danne grunnlag for å komme med forslag til tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i norsk torskesektor samt styrke sektorens konkurranseposisjon. Prosjektet har levert solid dokumentasjon på dette punktet.
 
Kunnskapen generert gjennom satsingen har vært brukt i en rekke sammenhenger, f.eks.:
• Eidesen-utvalget: Oppdrag/foredrag.
• Utøvende forsker oppnevnt som medlem i pliktkommisjonen.
• Prosjektleder utnevnt som medlem ekspertutvalg førstehåndsmarked.
• Forskergruppen har vært sekretariat for “Tveteråsutvalget” som utredet sjømatindustriens rammevilkår (NOU 2014: 16).
• Tveteråsutvalget: Oppdrag/foredrag.
• Reguleringsråd/-møte.
• Miniseminar i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).
• Møter om forebygging av fiskerikriminalitet.
• Seminar og øvelse om tverretatlig samarbeid mot fiskerikriminalitet.
• Arbeidsgruppe til å utarbeide rammene for en bærekraftkonferanse i regi av “The Seafood Innovation Cluster” (Bergen).
• Seminar for ansatte i Fiskeri- og kystdepartementet (FKD).
• Innspill Minisamråd, Stortinget.
• Fiskeriministerens samråd.
• Stortingets næringskomité.
• Fiskeridirektoratet.
• Skatteetaten.

Resultater fra forskningen har også vært presentert for næringsorganisasjoner og bedrifter, for politikere og på en rekke konferanser i regi av private aktører og i regi av akademia. Etterspørselen etter presentasjoner fra denne forskningen har vært stor.

Åtte mastergradsstudenter har også skrevet sin mastergradsavhandling i tilknytning til “Torskeprogrammet”.

I tillegg til de direkte resultatene har satsingen bidratt til at flere randsoneprosjekter har kommet i gang, finansiert med midler fra andre enn FHF.

Alt i alt vurderes den omfattende mengden publikasjoner og øvrige resultater fra prosjektet til å ha stor næringsnytte nå og i tiden som kommer.
Torskesektoren står overfor store utfordringer. Næringen er basert på et produksjonskonsept med høsting fra en varierende naturgitt ressurs. Produktene må selges i et internasjonalt matvaremarked til konkurranseutsatt pris. Lønnsomheten i næringen de siste årene indikerer at dagens tilpasning ikke er økonomisk bærekraftig, til tross for at antall aktører har gått kraftig ned og kvotene har økt.

Dette rammeprogrammet har til hensikt å utvikle kunnskap som kan bidra til å forstå hvorfor torskesektoren er kommet i en slik situasjon. Samtid er det et mål at denne kunnskapen skal bidra til å foreslå tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten og styrke norsk torskesektors konkurranseposisjon. Dette skal skje gjennom et langsiktig forskningsprogram som går over fem år.
• Å utvikle økt kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet.
• Å bidra med faglig og teoretisk kunnskap som kan gi bedre forståelse av hvordan et samspill mellom offentlig forvaltning kan bidra til å øke verdiskaping med utgangspunkt i fornybare fellesressurser.
• Å utvikle et sterkt samfunnsvitenskaplig miljø som har en unik kompetanse om hvordan nasjonale offentlige reguleringer av fangst og produksjon fra ville bestander påvirker næringens internasjonale konkurransekraft, struktur og lønnsomhet.

Programmet består av flere ulike arbeidspakker som gjennom sine delmål til sammen skal bidra til å nå disse overordnede målene.
Kunnskapen som utvikles i programmet skal være grunnlaget for å komme med forslag til tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i norsk torskesektor og styrke sektorens konkurranseposisjon.
Strukturutvikling og lønnsomhet kommer som et resultat av en rekke forhold. Utvikling av kunnskap om sammenhengene mellom strukturutvikling og lønnsomhet er komplisert. Både rammebetingelser, bedriftenes forutsetninger, hvilke valg bedriftene foretar og konkurrentenes forutsetninger er viktige forklaringsfaktorer.

Et viktig metodisk grep for å favne denne kompleksiteten i dette rammeprogrammet vil være å dele programmet opp i fem ulike arbeidspakker:
• Politiske og institusjonelle samfunnsbindinger
• Sektorspesifikke rammebetingelser og regelverk
• Generelle økonomiske rammebetingelser
• Markedsbasert høsting
• Miljøutfordringer og lønnsomhetsforhold

Samtidig vektlegges verdikjedeperspektivet ved at det metodisk vektlegges et verdikjedeperspektiv som inkluderer hele verdikjeden. Hensikten med arbeidspakkestrukturen er å begrense antall forklaringsfaktorer og gjøre problemstillingen forskbar. Samtidig er oppdelingen og valg av de ulike arbeidspakkene ment å øke forståelsen for den historiske bakgrunnen for etableringen av dagens forvaltning av torskesektoren og gi en detaljert gjennomgang av innholdet av det lovverket som næringen i dag må forholde seg til. Dette er et nødvendig utgangspunkt for å forstå hvordan forvaltningen bidrar til å drive frem struktur- og lønnsomhetsutvikling i sektoren.

Når det gjelder innholdet i arbeidspakkene så er disse presentert i detalj i egen prosjektbeskrivelse. Arbeidspakkene er organisert slik at de beskrives med problemstilling, faglig perspektiv, analyser, leveranser og budsjett.
 
Arbeidspakke 1: Politiske og institusjonelle samfunnsbindinger
Mål
• Å utvikle økt kunnskap om hvilke politiske og institusjonelle samfunnsbindinger som er knyttet til norsk torskesektor.
• Å utvikle økt forståelse for bakgrunn og kontekst for etablering/avvikling av slike politiske og institusjonelle samfunnsbindinger.
• Å sammenligne politiske og institusjonelle samfunnsbindinger med tilsvarende bindinger i torskesektoren med andre deler av norsk sjømatnæring og øvrig norsk industri.

Arbeidspakke 2: Sektorens rammebetingelser og regelverk
Mål
• Å dokumentere og utvikle økt kunnskap om sektorspesifikke rammebetingelser og lovverk.
• Å sammenligne det sektorspesifikke regelverket i torskesektoren med internasjonale konkurrenter og øvrige deler av norsk sjømatsektor.
• Å dokumentere og utvikle kunnskap om sammenheng mellom sektorspesifikke rammebetingelser/lovverk og struktur- og lønnsomhetsutvikling i torskesektoren.
• Å drøfte konsekvenser av endringer av rammebetingelser/lovverk for fremtidig struktur- og lønnsomhetsutvikling i torskesektoren.

Arbeidspakke 3: Økonomiske rammebetingelser i Norge
Mål
• Å dokumentere de økonomiske rammebetingelser for bedrifter lokalisert i Norge.
• Å sammenligne de økonomiske rammebetingelsene ved lokalisering i Norge med alternativ lokalisering.
• Å sammenligne de økonomiske rammebetingelsene til internasjonale konkurrenter.
• Å utvikle teoretiske modeller om hvordan nasjonale økonomiske rammebetingelser påvirker internasjonal konkurransekraft, lønnsomhet og lokalisering i torskesektoren. 

Arbeidspakke 4: Markedsbasert høsting
Mål
• Å kartlegge markedsmessig potensial fra ulike torskearter.
• Å evaluere og dokumentere effekten av ulike fangstreguleringer for fangstmønster, strukturutvikling og lønnsomhet i torskesektoren.
• Å foreslå ulike justeringer av dagens fangstreguleringer for å fremme et fangstmønster som gir bedre grunnlag for å utnytte markedspotensialet av ulike torskearter. 

Arbeidspakke 5: Miljøutfordringer og lønnsomhetsforhold
Mål
• Å kartlegge og dokumentere miljøbelastningen, og drivere for denne, i torskesektoren.
• Å foreslå tiltak for å redusere miljøbelastningen i torskesektoren knyttet til fangst- og produksjonsmønster og forvaltning.
• Å utvikle kunnskap om hvordan kundenes krav om dokumentasjon av miljøbelastning vil påvirke struktur og lønnsomhet i norsk torskesektor.
 
Organisering
Styringsgruppe
Johnny Caspersen, Casper AS (leder)
Thomas Farstad, styret i FHF (nestleder)
Kjell Ingebrigtsen, Norges Fiskarlag 
Tommy Torvanger, Nergård AS
Sverre Johansen, Sjømat Norge
Johan H. Williams, NFD (observatør)
Berit Anna Hanssen, FHF-ansvarlig
 
Varamedlemmer:
Mikal Steffensen, Klotind AS
Janita Arhaug, Styret i FHF
Karl Viktor Solhaug, Norges Fiskarlag
Arne E. Karlsen, Nergård AS
Kristin Alnes, Sjømat Norge
Representant fra NFD (observatør)
 
Ytterligere informasjon om prosjektet finnes her:
Arbeidspakke 1 - Leveranser
• Årlige presentasjoner på næringslivskonferanser som Torskefiskkonferansen og Sjømatdagene.
• Årlige presentasjoner på workshop/samlinger i regi av rammeprogrammet.
• Presentasjoner av resultater på styringsgruppemøter i programmet.
• En artikkel hvert år i et internasjonalt fagtidsskrift.

Arbeidspakke 2 - Leveranser
• Årlige presentasjoner på næringslivskonferanser som Torskefiskkonferansen og Sjømatdagene.
• Årlige presentasjoner på arbeidsmøter/samlinger i regi av rammeprogrammet.
• Presentasjoner av resultater på styringsgruppemøter i programmet.
• En artikkel hvert år i et internasjonalt fagtidsskrift.
• En doktorgrad innenfor temaet forvaltning og økonomisk prestasjon.

Arbeidspakke 3 - Leveranser
• Årlige presentasjoner på næringslivskonferanser som Torskefiskkonferansen og Sjømatdagene.
• Årlige presentasjoner på workshop/samlinger i regi av rammeprogrammet.
• Presentasjoner av resultater på styringsgruppemøter i programmet.
• En artikkel hvert år i et internasjonalt fagtidsskrift.

Arbeidspakke 4 - Leveranser
• Årlige presentasjoner på næringslivskonferanser som Torskefiskkonferansen og Sjømatdagene.
• Årlige presentasjoner på arbeidsmøter/samlinger i regi av rammeprogrammet.
• Deltakelse og presentasjoner på reguleringsmøtene.
• Presentasjoner av resultater på styringsgruppemøter i programmet.
• En artikkel hvert år i et internasjonalt fagtidsskrift.

Arbeidspakke 5 - Leveranser
• Årlige presentasjoner på næringslivskonferanser som Torskefiskkonferansen og Sjømatdagene.
• Årlige presentasjoner på workshop/samlinger i regi av rammeprogrammet.
• Deltakelse og presentasjoner på reguleringsmøtene.
• Presentasjoner av resultater på styringsgruppemøter i programmet.
• En artikkel hvert år i et internasjonalt fagtidsskrift.
keyboard_arrow_up