Prosjektnummer
901652
Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)
Ny kunnskap om effekt av skjørt og rensefisk sammen for bedret lusekontroll og velferd for rensefisken
• Det er utarbeidet en egen delrapport om bruk av skjørt og rensefisk, men systematisk kunnskap om kombinasjonsbruk er mangelfull.
• Systematisk gjennomgang av tilgjengelige data (publisert, rapporter og personlige meddelelser) viser tydelig at rognkjeks beiter på lakselus og skottelus og kan redusere lusebyrden betydelig i lakseoppdrett. Dette er bekreftet i stor-skala oppfølgningsstudier.
• I gjennomsnitt er det funnet 0,19 lakselus per rognkjeks i magen hos 26 000 rognkjeks i laksemerder langs norskekysten. Dette tilsvarer at 19 % av lusepopulasjonen dør hvert døgn hvis man antar 10 % innblanding av rognkjeks, at lakselus fordøyes i løpet av ett døgn og 0,1 lus (sum voksne+preadulte) per laks.
• Velferd hos rensefisk har en negativ utvikling over tid i merder. For rognkjeks er mekanisk avlusing en viktig negativ faktor.
• Vellykket bruk av luseskjørt forutsetter en helhetlig strategi fra innkjøp og opplæring til håndtering og vedlikehold. Man må forstå lokalitetens miljøfaktorer som hydrografi, eksponering og årstidsvariasjoner.
• Systematisk gjennomgang av tilgjengelige data (publisert, rapporter og personlige meddelelser) viser tydelig at rognkjeks beiter på lakselus og skottelus og kan redusere lusebyrden betydelig i lakseoppdrett. Dette er bekreftet i stor-skala oppfølgningsstudier.
• I gjennomsnitt er det funnet 0,19 lakselus per rognkjeks i magen hos 26 000 rognkjeks i laksemerder langs norskekysten. Dette tilsvarer at 19 % av lusepopulasjonen dør hvert døgn hvis man antar 10 % innblanding av rognkjeks, at lakselus fordøyes i løpet av ett døgn og 0,1 lus (sum voksne+preadulte) per laks.
• Velferd hos rensefisk har en negativ utvikling over tid i merder. For rognkjeks er mekanisk avlusing en viktig negativ faktor.
• Vellykket bruk av luseskjørt forutsetter en helhetlig strategi fra innkjøp og opplæring til håndtering og vedlikehold. Man må forstå lokalitetens miljøfaktorer som hydrografi, eksponering og årstidsvariasjoner.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Effekt: Leppefisk og rognkjeks
Det er funnet svært stor variasjon i antall lus i magen hos rensefisk basert på mageprøver samlet i laksemerder langs norskekysten. De fleste rensefisk har 0 lus, mens noen få rensefisk har svært mange lus. For leppefisk har man foreløpig for få observasjoner til å kunne trekke noen sikre konklusjoner, men det virker som det kan være samsvar med tidligere modeller utviklet i prosjektet “LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus” (FHF-901650). For rognkjeks derimot har man mageprøver fra 26 000 fisk. I gjennomsnitt er det 0,19 lakselus per rognkjeks. Hvis en antar at fordøyelsestid for lus hos rognkjeks er 1 døgn ved en sjøtemperatur på 9 grader, vil det utgjøre 0,19 lus per rognkjeks per døgn ved denne temperaturen. Dette tilsvarer at 19 % av lusepopulasjonen dør ved 10 % innblanding av rognkjeks og 0,1 lus (sum voksne+preadulte) per laks.
Systematisk gjennomgang av tilgjengelige data (publisert, rapporter og personlige meddelelser) viser tydelig at rognkjeks beiter på lakselus og skottelus og kan redusere lusebyrden betydelig i lakseoppdrett. Det er mulig å forbedre lusebeiting av rognkjeks ved hjelp av levende fôrkondisjonering før sjømerdoverføring og med selektiv avl. Data tyder på at lusebeiting av rognkjeks er størrelsesavhengig og beiteeffekten er lav for rognkjeks større enn 200–250 g. Observasjoner fra storskala oppdrett av laks i åpne havmerder i Norge, på Island, på Færøyene, og i Skottland tyder også på at rognkjeks kan være effektive for å senke nivåer av lakselus på laks.
Velferd: Rognkjeks
Resultater fra oppfølgning av rognkjeksens velferdsstatus, miljøbetingelser og produksjonsforhold ved 12 lokaliteter i Midt-Norge i perioden vår 2019–høst 2021 tyder på at velferdsstatusen hos rognkjeks utviklet seg negativt etter utsatt i merd. Mens ny-utsatt rognkjeks hadde god velferd, hadde en stor andel rognkjeks tydelig redusert velferd etter 6–7 måneder i sjø. Den negative utviklingen var mest sannsynlig grunnet en kombinasjon av ulike faktorer, men resultatene tyder på at mekanisk avlusing var en viktig negativ faktor. Alvorlige utvendige skader ble observert i etterkant av mekanisk avlusning. Sammenstilling av individbaserte data for lusebeite-effektivitet og overordnet velferdsscore viser at individer med tydelig eller alvorlig redusert velferdsstatus ikke spiser lus.
Velferd: Leppefisk
Resultatene fra analysene av sannsynlighet for skade og sannsynlighet for alvorlig skade viste begge en økning over tid etter første helsekontroll med velferdsvurdering. Datatilfanget i velferdsundersøkelsene blant villfanget leppefisk var relativt begrenset, slik at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner om hvilke påvirkningsfaktorer som bidrar til skadeutvikling på leppefisken.
Luseskjørt
Prosjektet omfatter en beskrivelse av praktisk bruk av luseskjørt, basert på intervjuer av et bredt utvalg av deltagere fra oppdrettsnæringen og dens leverandører samt et studium av tilgjengelig litteratur. Materialet er bearbeidet av en arbeidsgruppe, og det er avdekket viktige funn som er av betydning for god bruk av luseskjørt. Resultatene er gruppert innenfor kategoriene strategiske forhold, driftsmessige forhold, eksponering og miljøforhold, fiskehelse og effekt. De omfatter dermed både ytre og indre faktorer som er av betydning for hvilken effekt som kan hentes ut av teknologien, alene eller i kombinasjon med andre forebyggende metoder mot lakselus.
Storskala testing av effekt hos rensefisk med og uten CFC
For å sammenligne lakselusinfeksjonsnivåer i kommersielle polarsirkelmerder utstyrt med Gifas Closed Fish Cage System (CFC) i nærvær eller fravær av rognkjeks og sammenlignet vekstytelse og helse av rognkjeks fôret med fôrblokker eller pelletert fôr, var seks 90 m polarsirkelmerder som inneholdt ca. 150 000 atlantisk laks med en gjennomsnittlig vekt på 500 g utstyrt med CFC-systemer. Det var en klar forskjell i luseangrep mellom behandlingene. Merder med rognkjeks fôret med fôrblokker hadde lavere nivåer av pre-voksen og moden hunnlus sammenlignet med merder med rognkjeks fôret på pellet og merder uten rognkjeks til stede. Bruk av fôrblokker som vedlikeholdsfôr kan forbedre lusebeiteeffekten av rognkjeks. Mer langvarige studier er nødvendig for å fullt ut belyse dette potensialet.
Effekt: Leppefisk og rognkjeks
Det er funnet svært stor variasjon i antall lus i magen hos rensefisk basert på mageprøver samlet i laksemerder langs norskekysten. De fleste rensefisk har 0 lus, mens noen få rensefisk har svært mange lus. For leppefisk har man foreløpig for få observasjoner til å kunne trekke noen sikre konklusjoner, men det virker som det kan være samsvar med tidligere modeller utviklet i prosjektet “LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus” (FHF-901650). For rognkjeks derimot har man mageprøver fra 26 000 fisk. I gjennomsnitt er det 0,19 lakselus per rognkjeks. Hvis en antar at fordøyelsestid for lus hos rognkjeks er 1 døgn ved en sjøtemperatur på 9 grader, vil det utgjøre 0,19 lus per rognkjeks per døgn ved denne temperaturen. Dette tilsvarer at 19 % av lusepopulasjonen dør ved 10 % innblanding av rognkjeks og 0,1 lus (sum voksne+preadulte) per laks.
Systematisk gjennomgang av tilgjengelige data (publisert, rapporter og personlige meddelelser) viser tydelig at rognkjeks beiter på lakselus og skottelus og kan redusere lusebyrden betydelig i lakseoppdrett. Det er mulig å forbedre lusebeiting av rognkjeks ved hjelp av levende fôrkondisjonering før sjømerdoverføring og med selektiv avl. Data tyder på at lusebeiting av rognkjeks er størrelsesavhengig og beiteeffekten er lav for rognkjeks større enn 200–250 g. Observasjoner fra storskala oppdrett av laks i åpne havmerder i Norge, på Island, på Færøyene, og i Skottland tyder også på at rognkjeks kan være effektive for å senke nivåer av lakselus på laks.
Velferd: Rognkjeks
Resultater fra oppfølgning av rognkjeksens velferdsstatus, miljøbetingelser og produksjonsforhold ved 12 lokaliteter i Midt-Norge i perioden vår 2019–høst 2021 tyder på at velferdsstatusen hos rognkjeks utviklet seg negativt etter utsatt i merd. Mens ny-utsatt rognkjeks hadde god velferd, hadde en stor andel rognkjeks tydelig redusert velferd etter 6–7 måneder i sjø. Den negative utviklingen var mest sannsynlig grunnet en kombinasjon av ulike faktorer, men resultatene tyder på at mekanisk avlusing var en viktig negativ faktor. Alvorlige utvendige skader ble observert i etterkant av mekanisk avlusning. Sammenstilling av individbaserte data for lusebeite-effektivitet og overordnet velferdsscore viser at individer med tydelig eller alvorlig redusert velferdsstatus ikke spiser lus.
Velferd: Leppefisk
Resultatene fra analysene av sannsynlighet for skade og sannsynlighet for alvorlig skade viste begge en økning over tid etter første helsekontroll med velferdsvurdering. Datatilfanget i velferdsundersøkelsene blant villfanget leppefisk var relativt begrenset, slik at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner om hvilke påvirkningsfaktorer som bidrar til skadeutvikling på leppefisken.
Luseskjørt
Prosjektet omfatter en beskrivelse av praktisk bruk av luseskjørt, basert på intervjuer av et bredt utvalg av deltagere fra oppdrettsnæringen og dens leverandører samt et studium av tilgjengelig litteratur. Materialet er bearbeidet av en arbeidsgruppe, og det er avdekket viktige funn som er av betydning for god bruk av luseskjørt. Resultatene er gruppert innenfor kategoriene strategiske forhold, driftsmessige forhold, eksponering og miljøforhold, fiskehelse og effekt. De omfatter dermed både ytre og indre faktorer som er av betydning for hvilken effekt som kan hentes ut av teknologien, alene eller i kombinasjon med andre forebyggende metoder mot lakselus.
Storskala testing av effekt hos rensefisk med og uten CFC
For å sammenligne lakselusinfeksjonsnivåer i kommersielle polarsirkelmerder utstyrt med Gifas Closed Fish Cage System (CFC) i nærvær eller fravær av rognkjeks og sammenlignet vekstytelse og helse av rognkjeks fôret med fôrblokker eller pelletert fôr, var seks 90 m polarsirkelmerder som inneholdt ca. 150 000 atlantisk laks med en gjennomsnittlig vekt på 500 g utstyrt med CFC-systemer. Det var en klar forskjell i luseangrep mellom behandlingene. Merder med rognkjeks fôret med fôrblokker hadde lavere nivåer av pre-voksen og moden hunnlus sammenlignet med merder med rognkjeks fôret på pellet og merder uten rognkjeks til stede. Bruk av fôrblokker som vedlikeholdsfôr kan forbedre lusebeiteeffekten av rognkjeks. Mer langvarige studier er nødvendig for å fullt ut belyse dette potensialet.
Prosjektet hadde som mål å undersøke effekten av skjørt og rensefisk sammen, men har ikke lyktes med å konkludere tydelig på dette, da erfaringene er for sprikende og lite dokumentert til at det var mulig. Likevel er det gitt noen anbefalinger som kan være nyttige når strategisk bruk av skjørt skal vurderes. Konklusjonen om at bruk av rognkjeks virker er tydelig og nyttig, men det er også dokumentert negativ utvikling av rognkjeksens velferd i merdene over tid. Samlet er prosjektet et godt bidrag i næringens arbeid med å optimalisere kontroll av lakselus, samtidig som fiskevelferd ivaretas best mulig.
-
Notat: Sammenstillende notat med hovedtrekk fra intervjuer rundt praktisk bruk av luseskjørt
Akvaplan-niva. 23. mars 2021. Av Bård H. Worum, Ola Kvaal Brandshaug, Thor Magne Jonassen og Albert Imsland
-
Rapport: Beskrivelse av rognkjeksens velferd som lusespiser i laksemerder
Aqua Kompetanse AS. Rapport nr. P651.D1.032022. 26. mars 2022. Av Lauris Boissonnot (Aqua Kompetanse AS), Camilla Karlsen (Aqua Kompetanse AS), Katrine Hiorth (Aqua Kompetanse AS), Mette Remen (Akvaplan-niva AS), Marthe Austad (Aqua Kompetanse AS og Val FoU AS).
-
Rapport: Beste praksis for bruk av luseskjørt
Akvaplan-niva. Rapport 2022 62335.01. 4 april. 2022. Av Bård Harald Worum, Ola Kvaal Brandshaug og Sondre Veberg Larsen.
-
Rapport: Effekt og velferd for leppefisk fra feltdata
Norsk Regnesentral, Inaq AS og Åkerblå AS. 29. mars 2022. Av Magne Aldrin (NR), Peder Jansen (Inaq) og Stine Kolstø og Hanna Sæteraas Bjerke (Åkerblå).
-
Scientific article: Possible Use of Lumpfish to Control Caligus elongatus Infestation on Farmed Atlantic Salmon: A Mini Review
Journal of Ocean University of China volume, 19 (2020), 1133–1139. By Albert Imsland, Mette Remen, Karin Bloch-Hansen, Kjetil Sagerup, Remi Mathisen, Elisabeth A. Myklebust, and Patrick Reynolds.
-
Sluttrapport: Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)
Akvaplan-niva. Rapport APN-62335. 27. april 2022. Av Albert K. D. Imsland, Patrick Reynolds, Magne Aldrin, Solveig Engebretsen, Peder Jansen, Lauris Boissonnot, Camilla Karlsen, Katrine Hiorth, Mette Remen, Marthe Austad, Bård Harald Worum, Ola Kvaal Brandshaug, Sondre Veberg Larsen, Reidun Bjelland og Anne-Berit Skiftesvik.
Ikke-medikamentelle og forebyggende metoder, og som bruk av rensefisk, benyttes ofte som kompletterende strategier i lusebekjempelsen. Men effekt av tiltakene er vanskelig å dokumentere på grunn av at mange faktorer påvirker effekt samtidig. Det er store variasjoner i bruk av rensefisk (Skiftesvik m.fl. 2013; Imsland m.fl. 2018) og luseskjørt (Grøntvedt m.fl. 2018; Bui m.fl. 2020) med hensyn til praktisk drift. Det er variasjon i valg av fiskestørrelse og tidspunkt for utsett, valg av teknologi og oppfølging i form av supplerende utsett av rensefisk eller skifte av skjørt. Miljø- og driftsvariabler på de enkelte lokaliteter kan også påvirke praktisk bruk og effekt av tiltakene.
En nylig effektvurdering av rensefisk, basert på nasjonale data fra Barentswatch, så imidlertid liten og varierende effekt av rensefisk mot lus (Barret m.fl. 2020). I et annet studie har en benyttet estimerte rensefiskinnblandinger, og ved analyse i statistiske populasjonsmodeller sett en klar effekt av leppefisk, men mindre effekt av rognkjeks (av hvert stadium) (M. Aldrin, R. B. Huseby, 2019a). Vurdering av effekt ved bruk av rensefisk er komplisert, og det er ingen god forklaring til de sprikende resultatene. Det er ukjent hvor stor rensefiskinnblandingen er til enhver tid, og det er mer utfordrende å avdekke en liten, men jevn effekt, enn en større og umiddelbar effekt, slik som ved behandlinger. Videre kan det være regionale forskjeller i effektivitet ved bruk av ulike rensefiskarter, som et resultat av sjøtemperatur, ulike driftsmåter og andre faktorer.
Det er et generelt behov for mer kunnskap om effekt av rensefisk. Fiskevelferd hos rensefisk har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Dødeligheten blant rensefisk er uakseptabelt høy, og Mattilsynets tilsynskampanje som ble avsluttet i 2019 konkluderte med at det er stor usikkerhet forbundet med dødelighetstallene som registreres, og at man kan anta at registrert tap av fisk i sjøfasen er lavere enn den reelle dødeligheten. En utfordrende helsesituasjon sammen med manglende kontroll på dødelighet utgjør en betydelig velferdsutfordring.
Nylig ble det indikert at kombinert bruk av luseskjørt, rensefisk, funksjonelt fôr og bruk av undervannslys kan bidra til å redusere luseinfestasjoner på laks i oppdrettsmerder over lengre tid (Bui m.fl. 2020). Velferden til laksen ble ikke endret som følge av disse metodene, mens velferden til rensefisken var ikke vurdert. Dette studiet og andre gjennomført av forskningsgruppen i EFFEKTIV (Imsland m.fl. 2014a, 2018) har indikert positive effekter av kombinert bruk av luseskjørt og rensefisk, mens en helhetlig effekt- og velferdsvurdering gjenstår og er derfor det overordnete målet i EFFEKTIV.
En nylig effektvurdering av rensefisk, basert på nasjonale data fra Barentswatch, så imidlertid liten og varierende effekt av rensefisk mot lus (Barret m.fl. 2020). I et annet studie har en benyttet estimerte rensefiskinnblandinger, og ved analyse i statistiske populasjonsmodeller sett en klar effekt av leppefisk, men mindre effekt av rognkjeks (av hvert stadium) (M. Aldrin, R. B. Huseby, 2019a). Vurdering av effekt ved bruk av rensefisk er komplisert, og det er ingen god forklaring til de sprikende resultatene. Det er ukjent hvor stor rensefiskinnblandingen er til enhver tid, og det er mer utfordrende å avdekke en liten, men jevn effekt, enn en større og umiddelbar effekt, slik som ved behandlinger. Videre kan det være regionale forskjeller i effektivitet ved bruk av ulike rensefiskarter, som et resultat av sjøtemperatur, ulike driftsmåter og andre faktorer.
Det er et generelt behov for mer kunnskap om effekt av rensefisk. Fiskevelferd hos rensefisk har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Dødeligheten blant rensefisk er uakseptabelt høy, og Mattilsynets tilsynskampanje som ble avsluttet i 2019 konkluderte med at det er stor usikkerhet forbundet med dødelighetstallene som registreres, og at man kan anta at registrert tap av fisk i sjøfasen er lavere enn den reelle dødeligheten. En utfordrende helsesituasjon sammen med manglende kontroll på dødelighet utgjør en betydelig velferdsutfordring.
Nylig ble det indikert at kombinert bruk av luseskjørt, rensefisk, funksjonelt fôr og bruk av undervannslys kan bidra til å redusere luseinfestasjoner på laks i oppdrettsmerder over lengre tid (Bui m.fl. 2020). Velferden til laksen ble ikke endret som følge av disse metodene, mens velferden til rensefisken var ikke vurdert. Dette studiet og andre gjennomført av forskningsgruppen i EFFEKTIV (Imsland m.fl. 2014a, 2018) har indikert positive effekter av kombinert bruk av luseskjørt og rensefisk, mens en helhetlig effekt- og velferdsvurdering gjenstår og er derfor det overordnete målet i EFFEKTIV.
Hovedmål
Å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rensefisk og skjørt og kombinasjon av disse metodene i lakseoppdrett.
Delmål
1. Å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rognkjeks til forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.
2. Å beregne effekter av leppefisk på luseforekomster under varierende miljø- og driftsbetingelser, samt dokumentere velferdsutvikling hos lusekontrollerende leppefisk.
3. Å utarbeide protokoll for beste praksis ved bruk av rensefisk og luseskjørt gjennom brukerundersøkelser og stor-skala testing.
4. Å avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å øke næringens mulighet i målrettet bruk av rensefisk og luseskjørt for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.
Å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rensefisk og skjørt og kombinasjon av disse metodene i lakseoppdrett.
Delmål
1. Å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rognkjeks til forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.
2. Å beregne effekter av leppefisk på luseforekomster under varierende miljø- og driftsbetingelser, samt dokumentere velferdsutvikling hos lusekontrollerende leppefisk.
3. Å utarbeide protokoll for beste praksis ved bruk av rensefisk og luseskjørt gjennom brukerundersøkelser og stor-skala testing.
4. Å avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å øke næringens mulighet i målrettet bruk av rensefisk og luseskjørt for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.
Høy infestasjon og økt smittepress av lakse- og skottelus er et fiskevelferdsproblem, bidrar til mange behandlinger som kan redusere vekst og overlevelse hos laks og bidra til økt stress. EFFEKTIV prosjektet vil ta for seg problemstillinger ved bruk av rensefisk og luseskjørt som er høyst aktuelle for hele den norske oppdrettsnæringen. Spørsmål rundt effekt av, og velferdsutfordringer ved bruk av rensefisk, må belyses, og forbedringstiltak må defineres for at disse tiltakene fortsatt skal kunne brukes som forebyggende mot lus. Luseskjørt har nå vært i bruk i nesten 10 år. Systematisert gjennomgang av effekt vil kunne avdekke optimalt bruk av denne metoden under ulike miljøforhold.
Nylige funn fra tidligere og pågående FoU-prosjekter vil i tillegg til forskning som gjennomføres i EFFEKTIV-prosjektet systematiseres og brukes for å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rensefisk og skjørt. Prosjektet er derfor av stor betydning for oppdrettsnæringen i hele landet. Effektiv og veldokumentert bruk av målrettete forebyggings- og kontrolltiltak vil kunne øke lønnsomheten hos næringen.
Nylige funn fra tidligere og pågående FoU-prosjekter vil i tillegg til forskning som gjennomføres i EFFEKTIV-prosjektet systematiseres og brukes for å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rensefisk og skjørt. Prosjektet er derfor av stor betydning for oppdrettsnæringen i hele landet. Effektiv og veldokumentert bruk av målrettete forebyggings- og kontrolltiltak vil kunne øke lønnsomheten hos næringen.
Prosjektet er organisert i arbeidspakker (AP-er). I første del av prosjektet (AP1–3) vil det gjennom en kombinasjon av skrivebordsstudier, feltstudier, analyse av produksjonsdata og erfaringskartlegging, samles og systematiseres kunnskap om effekt av og fiskevelferd ved bruk av rognkjeks (AP1), leppefisk (AP2) og luseskjørt (AP3) som forebyggende tiltak mot lus.
Presentasjoner fra et arbeidsmøte om erfaringer med bruk av skjerming kan lastes ned her: Erfaringsseminar juni 2021
Videre vil en i AP4 gjennomføre en stor-skala studie for å vurdere fiskevelferd og beiteeffektivitet hos rognkjeks og berggylt etter at de er overført til oppdrettsmerder i sjø.
I AP5 skal prosjektfunnene oppsummeres, og fremtidige FoU-behov vil bli vurdert og prioritert, i samarbeid med referansegruppen i prosjektet.
AP6 tar for seg formidling av prosjektet som vil bli gjennomført som populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler og fagrapporter. Resultater fra prosjektet vil bli presentert på seminar i regi av FHF, Norges forskningsråd og Norwegian Innovation Clusters (NCE) sitt rognkjeksforum i Bodø. Anbefalinger fra prosjektet vil bli tilrettelagt slik at de dekker bruk av rensefisk og luseskjørt i hele landet.
Videre vil en i AP4 gjennomføre en stor-skala studie for å vurdere fiskevelferd og beiteeffektivitet hos rognkjeks og berggylt etter at de er overført til oppdrettsmerder i sjø.
I AP5 skal prosjektfunnene oppsummeres, og fremtidige FoU-behov vil bli vurdert og prioritert, i samarbeid med referansegruppen i prosjektet.
AP6 tar for seg formidling av prosjektet som vil bli gjennomført som populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler og fagrapporter. Resultater fra prosjektet vil bli presentert på seminar i regi av FHF, Norges forskningsråd og Norwegian Innovation Clusters (NCE) sitt rognkjeksforum i Bodø. Anbefalinger fra prosjektet vil bli tilrettelagt slik at de dekker bruk av rensefisk og luseskjørt i hele landet.
Statusrapporter vil bli gitt på rensefiskkonferanser/samlinger i regi av FHF og/eller andre. Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett.
Næringsdeltagere i prosjektet driver lakseproduksjon i følgende produksjonsområder: PO2, PO3, PO4, PO6, PO7, PO8, PO9, PO12 og PO13. De representerer derfor, relativt godt, hele landet. Anbefalinger fra prosjektet vil bli tilrettelagt slik at de dekker bruk av rensefisk og luseskjørt i hele landet.
Næringsdeltagere i prosjektet driver lakseproduksjon i følgende produksjonsområder: PO2, PO3, PO4, PO6, PO7, PO8, PO9, PO12 og PO13. De representerer derfor, relativt godt, hele landet. Anbefalinger fra prosjektet vil bli tilrettelagt slik at de dekker bruk av rensefisk og luseskjørt i hele landet.
-
Sluttrapport: Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)
Akvaplan-niva. Rapport APN-62335. 27. april 2022. Av Albert K. D. Imsland, Patrick Reynolds, Magne Aldrin, Solveig Engebretsen, Peder Jansen, Lauris Boissonnot, Camilla Karlsen, Katrine Hiorth, Mette Remen, Marthe Austad, Bård Harald Worum, Ola Kvaal Brandshaug, Sondre Veberg Larsen, Reidun Bjelland og Anne-Berit Skiftesvik.