Til innholdet

Prosjektnummer

900554

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900554
Status: Avsluttet
Startdato: 01.12.2010
Sluttdato: 31.03.2014

Produksjon av berggylt (LeppeProd)

Oppsummering
Leppeprod-konsortsiet besto av forskere og partnere fra næringen. Målet har vært å skaffe ny kunnskap om produksjon av berggylt. Strategien har vært å sørge for at forskningen prioriterer de viktigste produksjonsflaskehalsene for oppdretterne og å sørge for hurtig implementering av resultater. Nært samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og industrien har vært avgjørende i det forskergruppen anser for å være et komplekst prosjekt.
 
Resultatene fra prosjektet har vært omfattende og er beskrevet i publikasjonen Production of ballan wrasse: Science and practice.
 
Noen av resultatene fra prosjektet beskriver:
• Ny kunnskap innenfor stamfisk og gyting er etablert.
• God eggkvalitet og befruktning samt desinfisering og fjerning av limlag er beskrevet.
• Anbefalinger for levende fôr og startfôring er beskrevet.
• Det er gjort undersøkelser av adferd i forbindelse med stress og “klumping”.
• Karakterisering av fordøyelsessystem er gjort og ernæringskrav for berggylt er kartlagt.

Det er funnet at oppdrettet berggylt er minst like effektiv til å spise lus som villfanget.
 
En protokoll for beste rutiner for oppdrett av berggylt er beskrevet fra stamfisk og gyting til bruk i merd.
 
Prosjektet har lagt grunnlag for at det har vært opprettholdt en satsning og at det nå er en økende satsning i næringen på oppdrett av berggylt som rensefisk.
Ettersom problemene med lakselus og lusas resistens mot kjemiske midler har økt raskt, har interessen for leppefisk økt tilsvarende. En storstilt satsing på leppefisk som et av tiltakene mot lakselus vil kreve i størrelsesorden 10–20 millioner leppefisk årlig. Frem til 2010 har det vært benyttet 1–3 millioner leppefisk årlig innen laksenæringen (villfangst). Dette økte i 2010 til ca. 20 millioner (Kilde: Råfisklaget). 

En økning i fangst av vill leppefisk som antydet ovenfor kan representere en trussel mot de ville bestandene. For å møte behovet for leppefisk i laksenæringen er det derfor behov for utvikle metoder for å oppdrette leppefisk i fangenskap.

Prosjektet vil bli gjennomført som et samarbeid mellom SINTEF, Nofima, Havforskningsinstituttet og NTNU, og dekker sentrale flaskehalser gjennom hele livssyklusen. Alle de fire største kommersielle aktørene som satser på oppdrett av leppefisk (Marine Harvest Labrus. Profunda, Nordland Leppefisk og Cleanfish) deltar aktivt i prosjektet. Forskere ved de fire institusjonene har lang erfaring med utvikling produksjonsmetoder for nye marine arter i oppdrett. Dette omfatter arter som berggylt (Havforskningsinstituttet spesielt), kveite, torsk, lysing, piggvar, sea bass og sea bream og akvariefisk.

• Å utvikle kunnskap som bidrar til at den kommersielle produksjonen av berggylt blir stabil og forutsigbar.
• Å dekke sentrale flaskehalser gjennom hele livssyklusen gjennom:
– å klarlegge stamfiskernæringens betydning for rognproduksjon og rognkvalitet
– å utvikle teknologi for stryking, desinfisering og inkubering av rogn
– å klarlegge effekten av ernæring i levendefôrfasen og karmiljø inkludert mikrobielle forhold
– å utvikle teknologi for yngel og påvekstfasen
– å klarlegge om oppdrettet berggylt beiter lakselus like effektivt som villfanget fisk i merd
– å utvikle protokoll for intensiv produksjon av berggylt

Laksenæringen bruker i dag store beløp på avlusing av laks i merd. I tillegg får laksen vekststagnasjon etter behandling, og det er en stor påkjenning på personell som skal ha ansvar for avlusing i store merder når det er snakk om store verdier. Erfaringer med bruk av leppefisk har ført til færre avlusinger og mer bærekraftig produksjon. Leppefisk er en miljømessig skånsom metode for avlusing, og vil kunne bidra til at oppdrettsnæringen får et bedre omdømme.

Prosjektet deles inn i 6 arbeidspakker (AP), som omfatter stamfisk, eggfasen, levendefôrfasen, yngel- og påvekstfasen samt sjøfasen. Prosjektet vil dekke både biologiske problemstillinger og teknologiutfordringer.

Arbeidspakker er som følger:
AP 1: Stamfisk og rognkvalitet
AP 2: Teknologi for rognbehandling
– 1. Stryking av rogn
– 2. Naturlig befruktning i gytekar
– 3. Transport av rogn og plommesekklarver
AP 3: Startfôring
AP 4: Yngel og påvekstfase
AP 5: Sjøfasen
AP 6: Administrasjon, møter og formidling

Organisering
Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk, Nofima og NTNU. Dr. Gunvor Øie ved SINTEF Fiskeri og havbruk vil være prosjektleder. Forsøkene vil bli gjennomført ved Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra og ved SINTEF/NTNU Sealab i Trondheim. Forskere og studenter vil delta i forsøksarbeid på tvers av institusjoner og geografi.

Det vil være delprosjektledere for de ulike arbeidspakkene:
AP 1: Nofima ved Ingrid Lein
AP 2: Nofima ved Ingrid Lein
AP 3: Nofima, SINTEF og NTNU vil ha ansvar for ulike startfôringsforsøk
AP 4: Nofima ved Synnøve Helland AP
AP 5: SINTEF ved Johanne Arff
AP 6: SINTEF ved Gunvor Øie

Resultatene formidles løpende til de fire anleggene som deltar, som er de viktigste sluttbrukerne av resultatene. Anleggene skal halvårlig levere “implementeringsrapporter” til Norsk Sjømatsenter som prosjektleder, som vil ta disse med i de halvårlige resultatrapportene. Detaljerte leveransesplaner for 2011 finnes i hver av institusjonenes prosjektbeskrivelser for 2011. En detaljert leveranse- og formidlingsplan vil utarbeides innen 30.06.2011 fra Norsk Sjømatsenter.
keyboard_arrow_up