Prosjektnummer
900979
Program rensefisk: Bruk av rognkjeks i merd
Sammendrag av hovedfunn fra prosjektets faglige sluttrapport
Innblanding av rognkjeks
Funn: Prosjektet var det første til å dokumentere effekten av rognkjeks som lusespiser i fullskala laksemerder. Rognkjeks holdt nede nivået av kjønnsmodne hunnlus til nivåer lik eller lavere enn tellingen ved forsøksstart. Det ble vist at 10 % og 15 % innblanding ga den samme avlusningseffekten for bevegelige og kjønnsmodne hunner.
Anbefaling: Forsøket ga grunnlag for de første anbefalingene om innblandingsprosent.
Kunnskapsbehov: Det ble foreslått at kommende studier med rognkjeks burde teste lavere innblanding.
Funn i oppfølgingsforsøk: Oppfølgingsforsøk dokumenterte beiteaktivitet under fullskala produksjonsforhold samt effekten av ulike årstider, tetthet og størrelse på laks på lusebeiting hos rognkjeksen ved 3,75 og 7,5 % innblanding. Det oppsto i forsøket problemer med dødelighet, som generelt har vært et problem for rensefisk i merd, men til tross for stor dødelighet kunne en i gruppen på 3,75 % innblanding se en klar reduksjon i lusepåslag med ca. 50 % mindre lus sammenlignet med kontroll gruppen.
Funn: Prosjektet var det første til å dokumentere effekten av rognkjeks som lusespiser i fullskala laksemerder. Rognkjeks holdt nede nivået av kjønnsmodne hunnlus til nivåer lik eller lavere enn tellingen ved forsøksstart. Det ble vist at 10 % og 15 % innblanding ga den samme avlusningseffekten for bevegelige og kjønnsmodne hunner.
Anbefaling: Forsøket ga grunnlag for de første anbefalingene om innblandingsprosent.
Kunnskapsbehov: Det ble foreslått at kommende studier med rognkjeks burde teste lavere innblanding.
Funn i oppfølgingsforsøk: Oppfølgingsforsøk dokumenterte beiteaktivitet under fullskala produksjonsforhold samt effekten av ulike årstider, tetthet og størrelse på laks på lusebeiting hos rognkjeksen ved 3,75 og 7,5 % innblanding. Det oppsto i forsøket problemer med dødelighet, som generelt har vært et problem for rensefisk i merd, men til tross for stor dødelighet kunne en i gruppen på 3,75 % innblanding se en klar reduksjon i lusepåslag med ca. 50 % mindre lus sammenlignet med kontroll gruppen.
Anbefaling: Dette ga grunnla for anbefalinger om ytterligere reduksjon av innblandingsprosent, men forutsetter gode driftsforhold hvor rognkjeksen holdes i god kondisjon.
Variasjon i fødevalg
Det kan vær stor variasjon i hvor effektiv rognkjeks spiser lus og andelen fisk som spiser lus kan i noen tilfeller være lav. I noen tilfeller relaterer en dette til at det er andre typer mat for rognkjeksen som den foretrekker når denne er lett tilgjengelig. Rognkjeks regnes for å være opportunistisk i matveien, det betyr at den spiser det meste, men gjør valg (har preferanser) dersom den har valgmuligheter. En hypotese er at rognkjeksen blir mindre interessert i lus når det er mye raudåte i sjøen.
Det kan vær stor variasjon i hvor effektiv rognkjeks spiser lus og andelen fisk som spiser lus kan i noen tilfeller være lav. I noen tilfeller relaterer en dette til at det er andre typer mat for rognkjeksen som den foretrekker når denne er lett tilgjengelig. Rognkjeks regnes for å være opportunistisk i matveien, det betyr at den spiser det meste, men gjør valg (har preferanser) dersom den har valgmuligheter. En hypotese er at rognkjeksen blir mindre interessert i lus når det er mye raudåte i sjøen.
Funn: I noen forsøk overtok raudåte som hovedføde når det var mye av den i sjøen. I andre tilfeller spiste rognkjeksen utelukkende glassmaneter. Dette var mest vanlig i større fisk. En hypotese er at rognkjeksen blir mindre interessert i lus når tilgangen på andre næringsorganismer er god. Dette gjør effekten en får av rognkjeksen uforutsigbart.
Kunnskapsbehov: Det må forskes mer på hav som styrer fødevalget til rognkjeksen og hvordan dette kan påvirkes.
Betydning av driftsforhold og tilrettelegging for rognkjeks i merd
Innarbeidede protokoller for hold av rensefisk i merd legger vekt på renhold av merd. Merden bør være nyvasket når fisken overføres, og det legges opp til regelmessig notspyling for å minimalisere groe.
Innarbeidede protokoller for hold av rensefisk i merd legger vekt på renhold av merd. Merden bør være nyvasket når fisken overføres, og det legges opp til regelmessig notspyling for å minimalisere groe.
Funn: Prosjektet fant ikke at groe påvirket hvor effektive lusespisere rognkjeksen var eller at groe endret preferansen for lakselus. Det ble derimot funnet negative effekter av et restriktivt rengjøringsregime med spyling av nøtene der fisk i nærheten av notveggen fikk sår og slimtap som medføre stor dødelighet.
Anbefaling: Det foreslås at protokollene rundt spyling og vedlikehold av merder må forbedres og unngås dersom det får negative følger for fisken.
Anbefaling: Det foreslås at protokollene rundt spyling og vedlikehold av merder må forbedres og unngås dersom det får negative følger for fisken.
Effekt av størrelse
Beiteffektivitet på lakselus ble undersøkt for tre størrelsesklasser av rognkjeks med start gjennomsnittsvekt på henholdsvis ca. 20, 70 og 100 g. Funn: Den minste rognkjeksen hadde størst opptak av naturlig fôrorganismer, inkludert lakselus, sammenlignet med de andre to størrelsesgruppene som foretrakk fôrpellets. Rognkjeks fra de to største vektgruppene konkurrerte i noe større grad med laksen om fôrpellets, og svømmet mer blant laksen sammenlignet med den minste fisken.
Anbefaling: Det anbefales derfor i dag utsett av rognkjeks på 20–30 g. Vaksinering og sein utvikling av immunkompetanse (500 dg) påvirker i dag denne strategien.
Beiteffektivitet på lakselus ble undersøkt for tre størrelsesklasser av rognkjeks med start gjennomsnittsvekt på henholdsvis ca. 20, 70 og 100 g. Funn: Den minste rognkjeksen hadde størst opptak av naturlig fôrorganismer, inkludert lakselus, sammenlignet med de andre to størrelsesgruppene som foretrakk fôrpellets. Rognkjeks fra de to største vektgruppene konkurrerte i noe større grad med laksen om fôrpellets, og svømmet mer blant laksen sammenlignet med den minste fisken.
Anbefaling: Det anbefales derfor i dag utsett av rognkjeks på 20–30 g. Vaksinering og sein utvikling av immunkompetanse (500 dg) påvirker i dag denne strategien.
Kunnskapsbehov: I ettertid har en rekke forsøk understøttet observasjonen at liten rognkjeks er mer effektiv mot lusa enn stor rognkjeks. Årsakene til dette bør undersøkes nærmere. Det spekuleres i om dette kan ha sammenheng med kjønnsmodning (spesielt rognkallen modner tidlig), habituerling (at rognkjeks som settes ut når den er stor er mer spesialisert på tørrfôr), eller at det er en naturlig furasjeringsstrategi (valg av mat og spisemetode) hvor høyt energiinntak prioriteres. I sommermånedene med gode veksttemperaturer kan rognkjeks doble veksten sin på en måned (fra 70 til 150 g fra juli til august). Rask vekst er problematisk dersom dette fører til tidlig kjønnsmodning eller at rognkjeksen av andre grunner mister appetitten på lus når den oppnår denne størrelsen.
Adferd i merd
Adferdsstudier i merd har dannet grunnlag for anbefalinger for bruk og plassering av skjul og fôringsstrategi, og beskrevet interaksjon med laks.
Funn: Kartlegging av aktivitetsmønsteret gjennom døgnet viste at rognkjeksen festet seg til forskjellige overflater når dagslyset forsvant og ble aktiv igjen når det ble lyst. Det var antydning til litt høyere aktivitet (søken etter mat) tidlig om morgenen, med en reduksjon utover dagen. Kunnskap om aktivitetsmønster og adferd kan ha betydning for prøvetaking og valg av strategier for håndtering av rognkjeksen og andre inngrep i merden.
Sameksistens med bergnebb
Bergnebb ble holdt sammen med rognkjeks av forskjellige størrelser for å se om en slik kombinasjon av rensefisk kunne gi synergier i avlusningseffekten og stimulere rognkjeksen til økt beiteeffektivitet på lus (kan den lære av bergnebb?).
Bergnebb ble holdt sammen med rognkjeks av forskjellige størrelser for å se om en slik kombinasjon av rensefisk kunne gi synergier i avlusningseffekten og stimulere rognkjeksen til økt beiteeffektivitet på lus (kan den lære av bergnebb?).
Funn: Bergnebb (70 g) viste ikke aggresjon overfor verken liten (32 g) eller stor (70–110 g) rognkjeks. Det ble funnet størrelsesavhengige aggresjonen mellom rognkjeks og bergnebb. Mindre rognkjeks (32 g) kan fungere sammen med bergnebb, mens stor rognkjeks (her 110 g) har mer aggressiv adferd mot bergnebb.
Kunnskapsbehov: Muligens reduseres problemet ved bruk av større leppefiskarter, eller ved at artene lærer å tilpasse seg hverandre før størrelsesforskjellen blir problematisk. Dette bør testes.
Kunnskapsbehov: Muligens reduseres problemet ved bruk av større leppefiskarter, eller ved at artene lærer å tilpasse seg hverandre før størrelsesforskjellen blir problematisk. Dette bør testes.
Rognkjeks i kombinasjon med luseskjørt
Funn: I disse forsøkene oppsto en rekke problemer med sykdom og dødelighet på rognkjeksen som en spekulerte i kunne være forårsaket av dårlige miljøforhold. Mens laksen hadde stor grad av vertikalvandring under luseskjørtet hvor vanngjennomstrømningen var bedre viste ikke rognkjeksen slik vertikalvandring og oppholdt seg innenfor luseskjørtet mesteparten av tiden. Luseskjørt ble ikke ansett som gunstig for rognkjeksen, men det er sannsynligvis et stort potensiale i optimalisering av en slik driftstrategi.
Funn: I disse forsøkene oppsto en rekke problemer med sykdom og dødelighet på rognkjeksen som en spekulerte i kunne være forårsaket av dårlige miljøforhold. Mens laksen hadde stor grad av vertikalvandring under luseskjørtet hvor vanngjennomstrømningen var bedre viste ikke rognkjeksen slik vertikalvandring og oppholdt seg innenfor luseskjørtet mesteparten av tiden. Luseskjørt ble ikke ansett som gunstig for rognkjeksen, men det er sannsynligvis et stort potensiale i optimalisering av en slik driftstrategi.
Sesongmessige variasjoner og overvintring av rognkjeks
Funn: Overvintring av rognkjeks viste seg å gå bra. Forsøket og fisken vokste i snitt fra 15 g til 73 g ved slutten av februar. Det ble med få unntak funnet lus i magen hos rognkjeks gjennom hele vinteren. Eksempelvis varierte andelen rognkjeks med lus i magen midtvinters fra 27–38 %. Dødeligheten gjennom vinteren varierte fra 0,5 til 1,5 per uke, noe som er uakseptabelt høyt, men ikke dramatisk.
Kunnskapsbehov: En bør undersøke nærmere hva som påvirker overlevelsen gjennom vinteren.
Funn: Overvintring av rognkjeks viste seg å gå bra. Forsøket og fisken vokste i snitt fra 15 g til 73 g ved slutten av februar. Det ble med få unntak funnet lus i magen hos rognkjeks gjennom hele vinteren. Eksempelvis varierte andelen rognkjeks med lus i magen midtvinters fra 27–38 %. Dødeligheten gjennom vinteren varierte fra 0,5 til 1,5 per uke, noe som er uakseptabelt høyt, men ikke dramatisk.
Kunnskapsbehov: En bør undersøke nærmere hva som påvirker overlevelsen gjennom vinteren.
Prosjektet viste at man kan redusere innblandingsprosent til trolig under 10 % hvis man har gode forhold for rognkjeksen. Innblanding på 3,75 % ga og god effekt. Det vil være svært viktig både lønnsomhetsmessig og for omdømme å få ned bruken av rognkjeks til et minimum av det som trengs.
Prosjektet har levert protokoll for bruk av rognkjeks som er en del av veiledere for rensefisk gjort tilgjengelig på www.lusedata.no. Her er det blant annet beskrevet betydning av gode driftsforhold og tilrettelegging for bruk av rognkjeks.
-
Faktaark: Mageskylling av rognkjeks
Akvaplan-Niva. Mal for prosedyre som bare skal benyttes i forskningsprosjekt. Forsøket skal på forhånd være godkjent av Forsøksdyrutvalget. 1. juli 2015. Av Thor Magne Jonassen.
-
Faktaark: Måling av lusespising hos rognkjeks i laksemerd
Akvaplan-Niva. Mal for prosedyre. 1. juli 2015. Av Thor Magne Jonassen.
-
Sluttrapport: Bruk av rognkjeks i merd
Akvaplan-niva AS Rapport: 6839-1. 6. juli 2017. Av Albert Imsland og Ane V. Nytrø.
Rensefisk er et viktig alternativ til medikamentelle avlusingsmetoder av laks i merd. Til nå har en storstilt forskningssatsning på berggylt tatt for seg utarbeiding av veiledere for hold av leppefisk i oppdrett, samt revisjon av disse på nasjonalt rensefiskmøte 2013 (FHF-prosjekt 900873), dokumentasjon av overvintring av leppefisk i merd, “Utvikle kunnskap om hvordan en best får rensefisken til å overleve vinteren i laksemerdene” (FHF-prosjekt 900831) og det pågående domestiserigsprosjektet “Produksjon av berggylt (LeppeProd)” (FHF-prosjekt 900554). Videre pågår forsøk for å forebygge tap av berggylt i merd, “Rensefisk: Tapsårsaker og forbyggende tiltak” (FHF-prosjekt 900818).
Rognkjeksen har vist seg å være en robust lusespiser ved kaldere temperaturer, og har i løpet av de siste årene fattet økende interesse som en potensiell oppdrettsart. Prosjektet NORDLUS (187291/E40) i Norges forskningsråd har gitt lovende resultater for arten som oppdrettsfisk og lusespiser, og det pågående prosjektet for å løse logistiske problemer i settefiskfasen av rognkjeksyngel, “Helhetlig konsept for sortering og logistikk av rognkjeksyngel” (FHF-prosjekt 900829) understreker behovet for en videre utredning av artens egenskaper i merd.
Per dags dato finnes ingen dokumentasjon av rognkjeksens effekt som lusespiser under fullskala produksjonsforhold. Tidligere forsøk gjennom prosjektet NORDLUS har gitt indikasjoner på at det er store forskjeller på lusenivå i grupper ved innblanding av rognkjeks på henholdsvis 3,75 og 7 %. Tilsvarende forsøk har blitt gjennomført hos berggylt, “Optimised production, nutrition and use of the cleanerfish Ballan wrasse (Labrus bergylta)” (FHF-prosjekt 900482) med gode resultater.
Rognkjeksen har vist seg å være en robust lusespiser ved kaldere temperaturer, og har i løpet av de siste årene fattet økende interesse som en potensiell oppdrettsart. Prosjektet NORDLUS (187291/E40) i Norges forskningsråd har gitt lovende resultater for arten som oppdrettsfisk og lusespiser, og det pågående prosjektet for å løse logistiske problemer i settefiskfasen av rognkjeksyngel, “Helhetlig konsept for sortering og logistikk av rognkjeksyngel” (FHF-prosjekt 900829) understreker behovet for en videre utredning av artens egenskaper i merd.
Per dags dato finnes ingen dokumentasjon av rognkjeksens effekt som lusespiser under fullskala produksjonsforhold. Tidligere forsøk gjennom prosjektet NORDLUS har gitt indikasjoner på at det er store forskjeller på lusenivå i grupper ved innblanding av rognkjeks på henholdsvis 3,75 og 7 %. Tilsvarende forsøk har blitt gjennomført hos berggylt, “Optimised production, nutrition and use of the cleanerfish Ballan wrasse (Labrus bergylta)” (FHF-prosjekt 900482) med gode resultater.
En utredning av effekten av forskjellig innblanding av rognkjeks på lusenivå i merder vil kunne ha store økonomiske og velferdsmessige fordeler. Hold av rognkjeks i merd med laks stiller krav til rene nøter for å unngå at rognkjeksen beiter på groer, men hvor mye groe nota tåler før rognkjeksen skifter beite fra lakselus til nota er uklart. Dette er viktig å få på plass for å sørge for en mest mulig effektiv utnyttelse av rognkjeks i merd. En slik utredning er også viktig for å begrense kostnadene og ulempene en overflødig notvask fører med seg.
Rognkjeksens beiteaktivitet gjennom året er udokumentert. Går rognkjeksen, i likhet med berggylten i vinterdvale når det blir kaldt, eller er den i stand til å opprettholde beiteaktiviteten også ved lave temperaturer? Indikasjoner på at sistnevnte er tilfelle eksisterer, og en slik egenskap vil kunne være avgjørende for bekjempelse av lusepåslag om våren. Hos berggylt har man også opplevd høy dødelighet vinterstid og i sammenheng med gytesesongen. Er disse problemstillingene aktuelle for rognkjeksen, som til nå har vist seg å være en robust art i oppdrett?
Dette prosjektet vil ta for seg omfattende utredelse av rognkjeksens egenskaper i merd, og ulike påvirkningsfaktorer som fôring, effekter av forskjellige innblandingsprosenter av rognkjeks, “opplæring” av rognkjeks til å spise lus, samt miljøpåvirkninger, konsekvenser av begroing av not og effekt av forskjeller i rognkjeksstørrelse på lusebeiting.
En utredning av disse parameterne vil ha stor verdi, både for rognkjeksoppdretter, lakseoppdretter og næring gjennom oppnåelse av en mer effektiv bruk av rognkjeks i merd. Slik kan effektiviteten av rognkjeksen forbedres betraktelig og antallet kjeks i merden kan bedre tilpasses behovet. Dette vil kunne gi store økonomiske besparelser for oppdretteren.
Videre vil forsøkene være av velferdsmessig betydning for rognkjeksen, da man bedre kan estimere behovet for eventuell tilleggsfôring avhengig av temperatur og miljø, begroing av not, tilgang på lus og antatt lusespiseraktivitet basert på rognkjeksstørrelse. Sist og ikke minst vil en kunnskap om en mulig “opplæringsprosess” av rognkjeksen før utsett være av betydning. Dersom en større andel av rognkjeksen i merden aktivt spiser lus, vil antallet rognkjeks per merd kunne reduseres betraktelig.
Videre vil forsøkene være av velferdsmessig betydning for rognkjeksen, da man bedre kan estimere behovet for eventuell tilleggsfôring avhengig av temperatur og miljø, begroing av not, tilgang på lus og antatt lusespiseraktivitet basert på rognkjeksstørrelse. Sist og ikke minst vil en kunnskap om en mulig “opplæringsprosess” av rognkjeksen før utsett være av betydning. Dersom en større andel av rognkjeksen i merden aktivt spiser lus, vil antallet rognkjeks per merd kunne reduseres betraktelig.
Å utvikle en fullskala protokoll for bruk av rognkjeks som biologisk avlusingsmetode, som en viktig del av en helhetlig bekjempelsesstrategi mot lakselus.
Delmål (med indikasjon av arbeidspakker)
• Å gjennomgå resultater og observasjoner fra tidligere prosjekt og legge disse til grunn for videre forsøksvirksomhet (AP 1).
• Å gjennomføre en rekke småskalaforsøk som tar for seg rognkjeks- og laksestørrelse, begroing av nøter og fôrpreferanser i merd, sammen med muligheten for å “lære” rognkjeksen å spise lus før utsett (AP 2).
• Å gjennomføre storskalaforsøk i merd med laks, for å følge forskjellige innblandingsgrupper av rognkjeks gjennom en produksjonssyklus for laks, med langsgående lusetellinger og vekstundersøkelser (AP 3). AP 3 omfatter også planlegging og implementering av overvintringsforsøk med rognkjeks i merd vinteren 2014/2015.
• Å dokumentere faktorer som begroing av not, miljøparametere, fiskens helsetilstand og dødelighet med langsgående registreringer i alle forsøk og se disse i sammenheng med sluttresultater fra forsøkene.
• Å dokumentere sammenhengen mellom rognkjeksens biologi og beiteeffektivitet under vanlige forhold i merd med faktorer som årstid, innblandingsprosent og størrelse på laksen i merden.
Delmål (med indikasjon av arbeidspakker)
• Å gjennomgå resultater og observasjoner fra tidligere prosjekt og legge disse til grunn for videre forsøksvirksomhet (AP 1).
• Å gjennomføre en rekke småskalaforsøk som tar for seg rognkjeks- og laksestørrelse, begroing av nøter og fôrpreferanser i merd, sammen med muligheten for å “lære” rognkjeksen å spise lus før utsett (AP 2).
• Å gjennomføre storskalaforsøk i merd med laks, for å følge forskjellige innblandingsgrupper av rognkjeks gjennom en produksjonssyklus for laks, med langsgående lusetellinger og vekstundersøkelser (AP 3). AP 3 omfatter også planlegging og implementering av overvintringsforsøk med rognkjeks i merd vinteren 2014/2015.
• Å dokumentere faktorer som begroing av not, miljøparametere, fiskens helsetilstand og dødelighet med langsgående registreringer i alle forsøk og se disse i sammenheng med sluttresultater fra forsøkene.
• Å dokumentere sammenhengen mellom rognkjeksens biologi og beiteeffektivitet under vanlige forhold i merd med faktorer som årstid, innblandingsprosent og størrelse på laksen i merden.
Biologisk avlusning er en viktig del av den aktive bekjempelsen av lakselus i Norge. Til nå har leppefisk vært mye brukt i biologisk avlusning, men de relevante artene er temperaturfølsomme og dermed lite egnet til avlusning i Nord-Norge. Til nå finnes det begrensede mengder dokumentasjon av rognkjeksen i oppdrett og som lusespiser i merd, og om hvordan bruken av arten kan effektiviseres, både som lusespiser og økonomisk. Etterspørselen fra oppdrettsnæringen om informasjon om denne fiskens egenskaper er stor og i nordlige områder er rognkjeksen et viktig bidrag som rensefisk, takket være dens robusthet ved lave temperaturer.
Prosjektet vil ha høy nytteverdi for domestiseringen og tilpasningen av rognkjeks som biologisk avlusningsmetode for norskekysten, og vil være avgjørende for utvikling av protokoller og fremskaffing av vitenskapelig dokumentasjon for en videreutvikling av industrien knyttet til arten. Innovasjonsgraden i prosjektet er derfor svært stor, og vil bidra til et kunnskapsløft som vil kunne understreke rognkjeksens rolle i norsk oppdrett som et fremtidsrettet, miljøvennlig og bærekraftig alternativ for avlusning av laks.
Verdiskapningspotensialet av et vellykket prosjekt vil kunne bidra til innføring av stressreduserende prosedyrer for avlusning av laks, og på sikt vil en effektiv biologisk avlusning kunne redusere behovet for kjemisk avlusning og medisinering. Velferdsaspektet i internasjonal oppdrett blir stadig viktigere, og kravet til miljøvennlige produksjonsmetoder blir stadig større. Bruk av rognkjeks som avlusningsmetode vil derfor være til fordel for oppdrettere som ønsker å dokumentere miljøvennlige og bærekraftige produksjonsrutiner, etter økende krav fra konsumenter.
Det anbefales at gjennomføringen av prosjektet deles inn i fire arbeidspakker (AP). Det første delmålet vil ta for seg en oppdatert rapport basert på informasjon fra tidligere forsøk på effekt av innblanding av rognkjeks i merd. Dette vil legge grunnlaget for videre forsøksvirksomhet i delmål 2 og 3.
Gjennomføringsplan
AP 1: Oppsummerende rapport
Videre arbeid med videreutvikling av rapport fra tidligere resultater med innblandingsprosent av rognkjeks og effekt på lusestadier. Dette vil danne grunnlaget for videre forsøksarbeid i AP 2.
Deltakere: Akvaplan-niva AS og GIFAS – Gildeskål forskningsstasjon AS.
Videre arbeid med videreutvikling av rapport fra tidligere resultater med innblandingsprosent av rognkjeks og effekt på lusestadier. Dette vil danne grunnlaget for videre forsøksarbeid i AP 2.
Deltakere: Akvaplan-niva AS og GIFAS – Gildeskål forskningsstasjon AS.
Gjennomføring: Første kvartal 2014.
AP 2: Utvikling av biologiske og teknologiske driftsprotokoller for avlusning med rognkjeks i merd
• AP 2.1: Rognkjeksstørrelse og beiteeffektivitet.
Beiteaktivitet avhengig av rognkjeksstørrelse (20–100 g) og tilgang på fôrpellets registreres. Fôrpreferanser undersøkes ved ventrikkelskylling hver andre uke. Adferd dokumenteres. Lusepåslag, dødelighet og dødsårsaker registreres fortløpende.
Deltakere: Akvaplan-niva AS, GIFAS – Gildeskål forskningsstasjon AS og NIFES.
Deltakere: Akvaplan-niva AS, GIFAS – Gildeskål forskningsstasjon AS og NIFES.
Gjennomføring: April–november 2014.
• AP 2.2: Begroing av not og beiteeffektivitet.
Langsgående registrering av lusespiseraktivitet i nøter med ulik grad av begroing. Ernæringsvalg og blodprøveundersøkelser.
Deltakere: Akvaplan-niva AS, Engesund Fiskeoppdrett AS og NIFES.
Gjennomføring: Sommer/ høst 2014.
Gjennomføring: Sommer/ høst 2014.
• AP 2.3: Kartlegging av døgn- og miljøvariasjon i beiteaktivitet.
Deltakere: Akvaplan-niva AS, Engesund Fiskeoppdrett AS og NIFES. Gjennomføring: Sommer/ høst 2014.
• AP 2.4: Læringseffekt hos rognkjeks.
Påvirkning av rognkjeks etter weaning med leppefisk. Langsgående dokumentasjon av adferd.
Påvirkning av rognkjeks etter weaning med leppefisk. Langsgående dokumentasjon av adferd.
Deltakere: GIFAS – Gildeskål forskningsstasjon AS.
Gjennomføring: April–november 2015.
Gjennomføring: April–november 2015.
AP 3: Fullskala utprøving av rognkjeks som biologisk avluser
• AP 3.1: Storskalaforsøk med forskjellig innblanding av rognkjeks.
Beiteaktivitet avhengig av tetthet av rognkjeks i merd.
Deltakere: Akvaplan-niva AS, Nordlaks Oppdrett AS og Bjørøya Fiskeoppdrett AS.
Gjennomføring: April 2014–november 2015.
Beiteaktivitet avhengig av tetthet av rognkjeks i merd.
Deltakere: Akvaplan-niva AS, Nordlaks Oppdrett AS og Bjørøya Fiskeoppdrett AS.
Gjennomføring: April 2014–november 2015.
• AP 3.2: Kombinasjonsbruk – rognkjeks og luseskjørt.
Dokumentasjon av effekten av rognkjeks og luseskjørt i kombinasjon. Deltakere: Akvaplan-niva AS og Engesund Oppdrett AS.
Dokumentasjon av effekten av rognkjeks og luseskjørt i kombinasjon. Deltakere: Akvaplan-niva AS og Engesund Oppdrett AS.
Gjennomføring: April–november 2014.
• AP 3.3: Overvintring av rognkjeks i merd.
Tilvekst hos både rognkjeks og laks vil bli studert og fôropptak vil estimeres. Antall lus (bevegelig, kjønnsmoden og fastsittende lus)vil registreres på laks ved forsøksstart og ukentlig gjennom forsøksperioden.
Disse undersøkelsene vil legge grunnlaget for protokoll for biologiske og tekniske løsninger for optimal bruk av rognkjeks i semi-kommersiell produksjonsskala og produksjonsskala av laks i merd.
Deltakere: Akvaplan-niva AS og Nordlaks AS.
Gjennomføring: Vinter 2014/2015.
Tilvekst hos både rognkjeks og laks vil bli studert og fôropptak vil estimeres. Antall lus (bevegelig, kjønnsmoden og fastsittende lus)vil registreres på laks ved forsøksstart og ukentlig gjennom forsøksperioden.
Disse undersøkelsene vil legge grunnlaget for protokoll for biologiske og tekniske løsninger for optimal bruk av rognkjeks i semi-kommersiell produksjonsskala og produksjonsskala av laks i merd.
Deltakere: Akvaplan-niva AS og Nordlaks AS.
Gjennomføring: Vinter 2014/2015.
AP 4: Administrasjon, møter og formidling
I prosjektperioden vil styringsgruppen informeres fortløpende om resultater. Resultater presenteres i henhold til FHFs retningslinjer, og resultater vil kunne publiseres i vitenskapelige- og populærvitenskapelige tidsskrift. Presentasjon av resultater vil også kunne presenteres på aktuelle arbeidsmøter (workshops) og rensefisksamlinger, samt nasjonale og internasjonale møter og konferanser.
I prosjektperioden vil styringsgruppen informeres fortløpende om resultater. Resultater presenteres i henhold til FHFs retningslinjer, og resultater vil kunne publiseres i vitenskapelige- og populærvitenskapelige tidsskrift. Presentasjon av resultater vil også kunne presenteres på aktuelle arbeidsmøter (workshops) og rensefisksamlinger, samt nasjonale og internasjonale møter og konferanser.
Prosjektrapporter omfattende resultater, konklusjoner og anbefalinger vil produseres og presenteres oppdragsgiver ved avslutning av prosjektet. Referat fra styringsgruppemøter vil presenteres.
Skriftlig materiale som referater, protokoller og sluttrapport publiseres åpent. Resultater fra prosjektet “Bruk av rognkjeks i biologisk avlusing i semi-kommersiell og produksjonsskala” vil i løpet av 2014 og 2015 kunne presenteres på rensefiskssamlinger, seminar og arbeidsmøter.
-
Sluttrapport: Bruk av rognkjeks i merd
Akvaplan-niva AS Rapport: 6839-1. 6. juli 2017. Av Albert Imsland og Ane V. Nytrø.