Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Både berggylt og rognkjeks reagerer på akutt stress. Selv om uttrykket i den primære stressresponsen (plasmakortisol) er forskjellig i nivå og varighet, og plasmakortisol er tre til fire ganger høyere i berggylt sammenlignet med rognkjeks ved eksponering av en stressor, bør man være forsiktig med å tolke dette som om berggylt er mer mottakelig for stressrelaterte sideeffekter. Dette kan være et uttrykk for ulike evolusjonære tilpasninger til ulike livsstiler, enn et uttrykk for høy resistens mot stressrelaterte hendelser hos rognkjeks. 

Følgende LABVI-er synes å være egnet til å dokumentere akutt stress: plasmakortisol, klorid, magnesium, mens andre LABVI-er som osmolalitet og glukose gav ingen utslag hos noen fiskeslag. Laktat kan benyttes som LABVI hos berggylt, men egner seg ikke ved bruk hos rognkjeks.

Både berggylt og rognkjeks påvirkes negativt av kronisk stress, med redusert vekst (SGR) og økt finneslitasje. Stor fisk av begge arter syntes å være mer mottagelig og påvirket av kronisk stress i form av høyere basalnivå av plasmakortisol, oversensitiv HPI-akse, osmotisk ubalanse og redusert vekst.

Følgende LABVI-er synes å være nyttige i dokumentasjonen av kronisk stress hos begge arter: basalnivå av plasmakortisol, osmolalitet, klor (stor fisk), magnesium, mens laktat er kun egnet hos berggylt og ikke hos rognkjeks. Glukose anbefales ikke. Følgende OVI-er synes å gi nyttig dokumentasjon av en kronisk stress tilstand er finneslitasje (liten fisk) og vekst (f.eks. SGR) hos begge fiskearter.

Øvrige funn:
• “Aggressiv klumping” av berggylt skjer når fisken befinner seg veldig tett og oppå hverandre, tidvis ute av vannet. Denne atferden er uønsket da den skader fisken og med stor sannsynlighet både er en årsak av og forårsaker stress. Denne type klumping har man erfart kan begrenses ved hjelp av riktig lys og vannstrøm.
• Generelt ser det ut til at lysets bølgelengde har større effekt på de ulike velferdsmålene enn lysets mengde.
• Resultater tyder på at 520 nm bølgelengde (grønt lys) gir mest stress hos både rognkjeks og berggylt, og at 450 nm (blått lys) gir minst stress.
• Hvitt lys er delvis i samme område som blått lys, men for enkelte indikatorer gir det også en viss økning i stress.
• Man fant at berggylt har en kritisk svømmehastighet (Ucrit) på 20–30 cm/s (1,5–2,5 BL/s). Dette er basert på fisk som er villig til å svømme. Nærmere 50 % av prøvefisken viste ikke tegn til å ville svømme, men holdt seg bakerst i svømmetunellen.
• Oksygennivåer fra 75 %–125 % påvirket ikke overlevelse til berggylt, men gav utslag på nivåer av glukose, laktat, magnesium i tillegg til atferd, noe som tyder på at berggylt har redusert velferd både ved hypoksi og hyperoksi.
• Tettheter på 15, 30 og 60 kg/ påvirket ikke overlevelsen, vekst eller velferd hos rognkjeks.
• Kortisolnivåene var lavere ved lav tetthet og halebiting mer utbredt ved lav tetthet og forholdvis små fisk (20 g).
• I skjermet kasse i sjø tar det ca. 10–14 dager før død bergnebb, rognkjeks og berggylt går i oppløsning ved 5 °C, og ca. 3 dager ved 15 °C.
• Leppefisken foretrekker skjul av kinatare, mens rognkjeksen foretrekker hardplastskjul.
• Man har utarbeidet metodikk for å måle utrykk av immunoglobuliner i larver og en rekke ulike vev hos rognkjeks og verifisert at metode og reagenser har høy kvalitet og er dermed velegnet for bruk i videre studier.
• Studier av immunitet hos berggylt tyder på at berggylt reagerer veldig forskjellig fra andre fiskearter. Resultatene reiser spørsmål om hodenyre er et immun (lymfatisk) organ hos berggylt. Det synes å være noen andre spesifikke trekk ved responsene for å bekjempe infeksjoner hos berggylt.
• Den funksjonelle annoteringen av berggyltens genom og transkriptom antyder at de har et svært komplekst og diversifisert immunsystem.
• Stor rensefisk er mer følsom for stress, og viser tidligere kronisk stressbelastning enn liten rensefisk.
• LABVI-er som er egnet for dokumentasjon av stress er plasmakortisol, klorid og magnesium.
• Laktat er kun velegnet som LABVI hos berggylt.
• Finneslitasje og vekst er OVI-er som kan benyttes for dokumentasjon av stress hos begge arter​.

Stor rensefisk ser ut til å være mer følsom for graden av stressoren og viser tidligere kroniske stresslidelser enn liten rensefisk. Rensefisk ser ut til å håndtere akutt stress under optimale forhold, men begge arter påvirkes negativt av kronisk stress med den konsekvensen at det påvirker fiskevelferden negativt. Ny kunnskap, som presentert her kan bidra til å utvikle god oppdrettspraksis for rensefisk ved å jobbe aktivt med å bekjempe og redusere stressbelastningen i produksjonen.​