Prosjektnummer
Samspill fett i for, miljø og fiskehelse (OptiHealth)
Rapporten fra prosjektet “Effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse, velferd og robusthet (Fett for fiskehelse): Oppdatering 2016” (FHF-901250) belyser kunnskapsbehov knyttet til betydningen av endret fettsyresammensetning i fôr for laksens helse, velferd og robusthet. Anbefalinger i denne rapporten danner grunnlaget for prioriterte forskningsområder i dette nye prosjektet. Prosjektet følger videre opp sentrale funn fra tidligere prosjekter ved Nofima og NIFES som “Langtidseffekter av lave omega-3-nivåer i fôr på fiskens helse” (FHF-900957) og Minimumsbehov for omega-3-fettsyrer i atlantisk laks /“Minimum requirements for omega-3 fatty acids in modern production of Atlantic salmon” (Forskningsrådets prosjektnr. 224913), Regionalt forskningsfond Vestlandet (RFF Vestlandet)-prosjekt “Omega-3 fettsyrer til atlantisk laks – hvor lite er nok?” (RFF Vestlandet-217478), “Tailoring diets of the future to maximize utilization of EPA and DHA” (Forskningsrådets prosjektnr. 225086) og FHF-prosjektet “Omega-6/omega-3-balanse og mettet fett i fôr til laks: Betydning for fiskehelse og motstandsdyktighet mot virussmitte” (FHF-900959).
Delmål
1. Å undersøke laksens behov for EPA og DHA i fôret som sikrer dens vekst og helse under utfordrende miljøforhold i sjøvannsfasen, og videre studere om fettinnholdet i fôret påvirker behovet for omega-3-fettsyrer.
2. Å undersøke om n-6-fettsyrer, n-3-fettsyrer og n-6/n-3-ratio påvirker fiskens robusthet inkludert stressmestringsevne og motstandsdyktighet mot gjelleinfeksjon.
3. Å øke kunnskapen om hvilke hvilke ratioer mellom omega-3-fettsyrene ALA (alfalinolensyre), EPA (icosapentaensyre) og DHA (docosahexaensyre) i fôret som fører til optimal deponering av EPA og DHA i fiskens ulike vev.
4. Å øke kunnskapen om samspill mellom genetikk, omega-3-fettsyremetabolisme og immunrespons.
Atlantisk laks er den dominerende arten i norsk havbruk (≈1,5 millioner tonn per år). Opprinnelsen til fôringrediensene er en viktig faktor for bærekraftig produksjon av atlantisk laks. De viktigste ingrediensene i laksefôr var tidligere fiskemel og fiskeolje. Men i 2013 var bare 30 % av ingrediensene av marin opprinnelse. Denne substitusjonen har vært nødvendig, men en nedre terskel for substitusjon er snart å forvente. Dette prosjektet vil gi kunnskap som er nødvendig for at laksenæringen i fremtiden trygt skal kunne produsere laks med fôr som har redusert innhold av marine ingredienser, uten at det går ut over fiskens helse og velferd. Dette gjøres ved å generere ny kunnskap om behov for og utnyttelse av omega-3-fettsyrene EPA og DHA under ulike oppdrettsbetingelser, livsfaser og diettkomposisjoner (lipidnivå og n-6-innhold).
Dødelighet, målt som antall fisk som ikke lever til innhøsting fra overføring til sjø i norsk laksesenæring, er i størrelsesorden 15–18 %. Dette representerer et betydelig økonomisk tap. Flere studier indikerer at ubalansert næringssammensetning i fiskens dietter er av stor betydning for fiskens helse og robusthet. Dette prosjektet vil bidra med ny kunnskap om behovet for lipider i dietten, og dermed føre til at man unngår at suboptimal fettsammensetning i fôret fører til negative konsekvenser for fiskens helse, robusthet og kvalitet.
Ledelse: Nofima
AP-2
AP-3
Ledelse: Nofima
Partnere: BioMar, NIFES, Universitetet i Oslo og University of Sterling
I AP-3 vil det i 2017 gjennomføres et fôringsforsøk i kar på land hvor det studeres hvordan kapasiteten til å produsere EPA og DHA i atlantisk laks påvirkes av ratioen mellom ALA, EPA og DHA i fôret. Videre studeres samspill mellom genetisk bakgrunn til laksen, immunrespons og omega-3-fettsyremetabolisme.
Ledelse: University of Stirling
Partnere: NIFES og Nofima
Omfattende analysearbeid vil pågå i alle arbeidspakker både i 2017, 2018 og 2019.