Villfisk

Fangseffektivitet og seleksjon i snurrevadfiske

Prosjektet «Optimalisert snurrevad for flatfisk» (910392) startet i 2025 for å utvikle et snurrevadsredskap som effektivt fanger flatfisk i god kondisjon og samtidig begrenser fangst av andre arter. Prosjektet bygger på resultater fra «Fangsteffektivitet av liten snurrevad» (901717), som viste at flyndre kan fanges effektivt med liten snurrevad og lavt drivstofforbruk, men at vingene må ha en viss lengde for å opprettholde fangstevne. Relaterte prosjekter er «Seleksjon i snurrevad» (901725), som utvikler løsninger for å sortere ut undermåls hyse på fiskedypet, og «Nedskalert snurrevadsekk tilpasset flåten under 11 meter» (901998), som tilpasses den minste delen av kystflåten.

Skånsom og energieffektiv bunn-, semipelagisk- og pelagisk tråling.

Prosjektet «Skånsom og effektiv tråling etter hvitfisk» (901754) hadde sluttdato i 2025 men er blitt forlenget til 2026. Målet med prosjektet er å videreutvikle et skånsomt og energieffektivt trålfiske etter torskefisk med bunntrål og dokumentere bruk av pelagisk trål. Prosjektet 910260 startet i 2025 og skal utvikle og teste et nytt pelagisk/semipelagisk trålsystem for hvitfisk som reduserer bunnpåvirkning, drivstoffbruk og CO₂-utslipp, samtidig som fangstevnen opprettholdes og bærekraft styrkes.

Fangstkontroll i pelagiskfiskeriene

Prosjektet 901926 skulle vært avsluttet i 2025 men er blitt forlenget til 2026. Målet for prosjektet er testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom ringnotfiskeri og hval. Innen pelagisk tråling er prosjektet 901542 også forlenget til 2026, der målsetting er å utvikle effektive og sikre metoder for fangstregulering i fisket etter kolmule, samt lage et utløsersystem slik at en synkesekk hurtig kan kobles fra pumpe for å redusere faren for skade på mannskap og/eller utstyr. Prosjektet 910275 ble startet i 2025 med mål å videreutvikle det kamerabaserte systemet CamSounder for automatisk identifisering av fangst og bifangst i pelagisk trål, med trådløs dataoverføring og seleksjonsmekanisme mot store arter, med mål om et kommersielt “plug and play”-produkt for flåten.

Agn til linefiskeriene

Prosjektet «Utvikling og implementering av artsspesifikt agn til lineflåten» (910517)  ble startet i 2025 med mål å stabilisere, teste og implementere et effektivt og miljøvennlig agn for fiske etter hvitfisk med line/autoline.

Seleksjon i industritråling

Prosjekt 901950 sluttet i 2025 og har utviklet et seleksjonssystem som er bedre enn dagens sorteringsrist for å redusere bifangst av uønskede arter i tråling etter øyepål. Bifangst av uønskede arter i tobisfiske er hovedsakelig hyse, hvitting, sild og makrell, og fører til effektivitetstap, redusert lønnsomhet for flåten og manglende utnyttelse av fiskekvoten. I 2025 ble derfor prosjekt «Utvikling av nytt seleksjonssystem i industritrålfiske etter tobis» (910334) startet opp. Prosjektet kan gi fiskerinæringen muligheten til et renere fiske etter målarten.

Teinefiske etter skalldyr og fisk

Prosjektet «Utvikle og teste fluktåpninger i snøkrabbeteiner» (901993) sluttet i desember 2025. Prosjektet viste at teiner med 140 mm masker og tre fluktåpninger på 95 mm reduserte fangsten av undermåls snøkrabber betydelig sammenlignet med standardteiner. Dette kan redusere sorteringsarbeid og dødelighet hos små krabber.

Prosjektet «Forbedring av størrelsesseleksjon i teinefiske etter torsk med lys»(910447) startet i 2025 og har som mål å redusere andelen undermåls torsk fanget i teiner utstyrt med kunstig lys til under den lovlig tillatte grensen.

Prosjektet «Havteiner for fiske etter blåkveite for kystflåten» (910317) startet i 2025 og adresserer problemet rundt tapte fiskeredskaper, garn og line, som er et alvorlig miljøproblem med hensyn til forurensning og spøkelsesfiske.

Digitalisering

Prosjektet 901990 «Digital plattform for fiskeflåten (FiskInfoPlattformen): Pilot bærekraftsrapportering» ble startet i 2024 og pågår til 2026. Prosjektet har etablert kobling mot BarentsWatch via bruker-ID og fartøy («mitt fartøy» og kart), og innhentet historiske bunkersdata for videreutvikling av MarU-modellen, selv om rapporteringsgrunnlaget varierer. Det pågår utprøving og evaluering med fokus på nytte for fiskere og redere, samt tilpasning til klimaavtrykk og produktnivårapportering etter Marine Fish PEFCR, med anbefalt forenklet SMB-rapportering. 

Prosjektet 910088 har utarbeidet en konseptskisse for bruk av ubemannede overflatefartøy (USV) i fiskeleting og fiskeriforskning. Rapporten gir en kort oversikt over relevant og tilgjengelig teknologi, og beskriver hvordan USV-er forventes å inngå i fremtidens fartøybase for innsamling av ekkolodddata, basert på løsninger som er uavhengige av fartøytype. FHF utlyste ved utgangen av 2025 inntil 10 mill. NOK til utvikling av system for datafangst og analyse for bestandsovervåking og beslutningsstøtte.

Reduksjon av plastbruk

Prosjektet «Gjenfangst av fastståande fiskereiskap på avvege: Uttesting av systemet PingMe» (901887) ble avsluttet i 2025. Det dokumenterer at PingMe-systemet har potensial for effektiv sporing og gjenfangst av tapt fiskeredskap, med rekkevidde opp til 1800 meter. Ytelsen påvirkes av støy, fart og dybde. Teknologien er kommersielt moden, men krever videre utvikling for bedre rekkevidde, støyreduksjon, pris og integrasjon før bred bruk i næringen.

Prosjektet 910665 startet i 2025 og har som mål å utvikle og evaluere biologisk nedbrytbare rømningsåpninger for bruk i snøkrabbeteinefisket. Biologisk nedbrytbare plast-rømningsåpninger i snøkrabbefisket vil kunne løse problemet med spøkelsesfiske ved å gi et ekstra rømningsområde i tapte teiner som brytes ned og slipper ut fangede krabber, noe som reduserer uønsket fangst og marin forurensning. Bruk av rømningsåpninger med ulike sirkulære størrelser (95 mm, 100 mm, 105 mm) gir operatører bedre mulighet til å overholde minimums landingstørrelse (MLS) og forbedrer effektiviteten ved å redusere sorteringstiden.

Prosjekt 901951 har utviklet snurrevadtau laget av bionedbrytbar polyester, og fullskalaforsøk pågår for å undersøke slitasje mot havbunnen og sammenligne egenskaper med standard Danline-tau. Prosjekt 902010 startet opp i 2025 og har utviklet biopolyester forsyn. Labforsøk viste at biopolyester-forsyn hadde lavere bruddstyrke enn nylon som materiale, men at komplette forsyn kunne prestere like godt eller bedre. Resultatene indikerer et godt potensial for bruk av bionedbrytbare materialer i linefiske, men det er behov for videre testing av holdbarhet og optimalisering av design.

Panteordning for redskap

Prosjekt 902007 ble etablert i 2025 og foreløpige resultater viser at en panteordning for teiner har potensial til å redusere forsøpling, men at effekten avhenger av utforming av ordningen og en rekke andre faktorer. En godt utformet ordning, eventuelt supplert med andre tiltak, kan gi høy returandel, god kostnadseffektivitet og bred oppslutning.

Energieffektivisering om bord på fiskefartøy

Prosjektet «Dokumentasjon av energieffektivitet i nye pelagiske fiskefartøy» (901999) ble startet i 2025 med mål å dokumentere energieffektiviteten, eventuelt energigevinst eller anslag på energireduksjon ved bruk av LNG i pelagiske fartøy sammenlignet med nybygg som har valgt mer tradisjonelle energiløsninger.

Sensorteknologi for før-fangst-estimering og beslutningstøtte

Prosjektet «Før-fangst-estimering av pelagisk fiskestørrelse» (901795) ble avsluttet i 2025 og har testet bruk av smal akustisk stråle og bredbåndsekko for å registrere enkeltfisk under kommersielt makrellfiske. Et EK80-system montert på F/V Libas ga høyoppløselige data av enkeltmakrell opptil 100 m fra fartøyet. Analysen viste at den planlagte metoden for størrelsesbestemmelse ikke fungerte som forventet, men alternative tilnærminger basert på målstyrke og svømmevinkel ga lovende resultat.

I prosjektet «Sanntidsovervåkningteknologi for beslutningsstøtte i trålfiske» (901976) er metodene for databehandling, maskinlæring og algoritmeutvikling i AP3 for automatisk deteksjon og størrelsesestimering av reker i stereobilder fra CamSounder-sensoren beskrevet. Datagrunnlaget fra to utprøvingstokt (mai og september 2025), en interaktiv annoteringsprosess med aktiv læring for effektiv bygging av datasett, samt eksperimenter med deteksjonsmodeller og lengdeestimering basert på stereorekonstruksjon er dokumentert

Automatisering av fangsthåndtering

Gjennom prosjekt 901888 har Folla sløye- og kappemaskin blitt tilpasset for å kunne fungere i havfiskefartøy, der det er mye bevegelser i båten.

Prosjektet 901992 er under avslutning i 2025 og skal videreutvikle og implementere FOLLA om bord i havgående fartøy. Mating av maskiner ved filetproduksjon er fortsatt i liten grad automatisert, og er et tungt og repetitivt arbeid som gir HMS-utfordringer.

Prosjekt 901713 ble avsluttet i 2025 og har utviklet svært nyttig kunnskap med hensyn til å oppnå automatisert singulering samt å simulere disse prosessene for å redusere kostnadene med fysiske investeringer i prototyper. Det gjenstår å bygge og teste simulerte konsepter samt utvikle egnet gripeverktøy for håndtering av fisk, både rund og filet.

Bærekraftrapportering

Prosjektet «Analyse av spiselig andel av fisk og kartlegging av mengder norsk restråstoff eksportert med hovedprodukt» (902035) ble startet i 2025 og har som mål 1) Å kartlegge spiselig andel og omregningsfaktorer for laks, ørret, torsk, hyse, sei, sild og makrell, og betydning av tallene i beregninger av bærekraftsparametre og karbonavtrykk. 2) Å kartlegge utnyttelsen av mengder norsk restråstoff eksportert med hovedprodukt til EU og Storbritannia for artene laks, ørret, torsk, hyse og sei.

Bakgrunnen for dette prosjektet var at sammenlignet med landdyr kommer fisk godt ut når det måles per kilo helt dyr, men ved beregninger av spiselig andel blir oppsiden mindre tydelig, f.eks. ved å se på laks opp mot gris. Hva som anses som spiselig andel av fisk påvirker resultater ved beregninger av klima- og miljøfotavtrykk, ressursutnyttelse, matsvinn og restråstoff, som gjør at bruk av riktige faktorer er signifikant.

HMS – Fiskernes sikkerhet

Prosjektet «Utvikling, testing og godkjenning av system for nødstopp og varsling i kystfiskeflåten» (901712) er under sluttrapportering.

Prosjektet 901997 startet i 2025 med mål å øke effektiv bruk av sikkerhetsstyringssystem om bord i fiskefartøy. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges Fiskarlag (prosjekteier), Norseye (prosjektledelse) og forsikringsbransjen. Sistnevnte består av Gjensidige Forsikring ASA og sjøtrygdelagene Bud & Hustad Forsikring Gjensidig, Granne Forsikring, Favn Forsikring, Havtrygd Gjensidig Forsikring og Nordlys Forsikring Gjensidig.

Fangst av pukkellaks

Prosjektet «Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks» (901865) ble avsluttet i 2025. Fangstforsøkene viser at modifisert ringnot er effektiv og skånsom for fangst av pukkellaks, med minimal bifangst. Modifisert kilenot fungerer godt til levendefangst, men krever tett oppfølging og rask sortering. Industrien viser økende interesse for utnyttelse av pukkellaks, og en bærekraftig verdikjede forutsetter høyere og mer stabile fangstvolum.

Prosjektet «Utvikling og testing av ringnot for skånsom og selektiv fangst av pukkellaks i sjø» (910225) startet i 2025 med mål å utvikle en ringnot for fangst av pukkellaks, teste denne i reelt fiskeri i sjø, og vurdere overlevelse under fangst. I tillegg må det, så langt det lar seg gjøre, vurderes artsseleksjon.

Alternativ til reketrål

Prosjektet «Testing av Harvisher®-teknologien på reker» (901986) sluttet i 2025. Dette prosjektet lykkes ikke med å finne et alternativ til reketrål for fangst av reker. HARVISHER® fanger ikke nok reker, og det diskuteres om reketettheten er for lav i Barentshavet og at reker ikke er tiltrukket av lys på samme måten som krill.

Trålfiske i Oslofjorden

Prosjektet 910594 «Kunnskapssammenstilling om rekefisket i Oslofjorden» startet i desember 2025. Prosjektets hovedmål er å sammenstille og analysere kunnskap om rekefisket i Oslofjorden, både dagens og historisk, dokumentere omfanget av trålfisket over tid, samt utrede de økonomiske konsekvensene av nullfiskeområder for yrkesfisket.

Utvikling av hodekutter til KM sløyemaskin

I 2025 ble prosjekt 910304 igangsatt, der det skal utvikles en ny kappe- og sløyemaskin som kan benyttes om bord samt i landbasert fiskeindustri. Maskinen skal designes basert på den eksisterende sløyemaskinen KM Kronborg som det er levert om lag 1.500 av gjennom en periode på 30 år. Erfaringene med sløye-maskinen er at den er enkel og billig i både innkjøp og drift. Det som mangler er en hodekappefunksjon. Dette vil være en egen enhet slik at kunden da kan velge om maskinen blir levert med eller uten hodekappefunksjon. Videre kan hodekapper-enheten integreres på eksisterende maskiner og dermed gi en økt bruksverdi.

Kveis i hvitfisk – automatisk påvisning og fjerning

Synlig kveis i filetprodukter blir ikke akseptert i markedet, og derfor har næringen fokus på å både detektere og fjerne kveis fra filetene før salg. FHF iverksatte i 2024 prosjektet 901897 der målsettingen er å kartlegge og evaluere ulike løsninger for automatisert fjerning av nematoder.

Gjennom prosjektet har industrien satt kravspesifikasjoner for automatiske fjerning av kveis. Videre er det vist i 2025 at en robotarm med et kutteredskap kan fjerne en detektert kveis på et transportbånd i bevegelse. Samtidig må både nøyaktighet og hastighet økes for å tilfredsstille industrielle krav. Prosjektet avsluttes i februar 2026.

Automatisert ressurskontroll

FHF initierte i 2021 en strategisk satsing som oppfølging av NOU 2019:21 «Framtidens fiskerikontroll». Det ble igangsatt to prosjekter der målet er å utvikle eller tilpasse teknologi og software for automatiske veiesystemer ved landing av hvitfisk.

Prosjekt 901810 ble avsluttet i 2024 og det er utviklet og tilpasset et automatisk veiesystem for mottak av hvitfisk. Systemet fanger og lagrer veiedata automatisk, og veiedata er gjort klart for automatisk overføring til Fiskeridirektoratet når deres mottakssystem er utviklet og klargjort.

Prosjekt 901809 angriper samme problemstilling, og hovedaktivitetene er gjennomført i løpet av høsten 2025. Arbeidet har vært forsinket med bakgrunn i signaler fra NFD i januar 2025 om at kravene til automatiske veiesystemer var utsatt. Det automatiske veiesystemet utviklet av Marel skal installeres og testes på Lerøy sitt anlegg i Kjøllefjord i løpet av januar/februar 2026.

Merking av kongekrabbe

For å vurdere dyrevelferd og hygiene ved bruk av T-bar metoden ble prosjekt (901885) iverksatt høsten 2023. Prosjektet ble avsluttet i februar 2025 og viser at det for kongekrabbe ble observert meget lav dødelighet, merketap, beintap og skader, i alle merkegrupper. Et T-bar merke i ryggskjold eller i gangbein vil hindre krabben i vellykket skallskifte, og merkemetoden anbefales ikke brukt til kongekrabber hvis krabbene skal levendelagres over et skallskifte. Videre ble det vist at merking med T-bar i ryggskjoldet ikke påvirker den mikrobielle kvaliteten til prosesserte kongekrabbeclustere negativt. Resultatene vil bli et viktig bidrag til vurderingen vedrørende innføring av individuell merking av kongekrabbe.

Avrenning fra fisketransport

Et oppsamlingssystem for avrenningsvann vil være viktig, og FHF etablerte derfor i 2024 prosjekt 901927 for å adressere temaet. Gjennom prosjektet er det i 2025 utarbeidet rapporter som konkluderer med at tekniske løsninger for oppsamling og håndtering av smeltevann i stor grad er tilgjengelig, men at videre fremdrift forutsetter operasjonell og institusjonell avklaring. Det gis signaler om at næringen selv må ta hovedansvar for å finansiere og etablere infrastrukturen. Det er videre gjennom prosjektet testet tilgjengelige tekniske løsninger for oppsamling av smeltevann på semitrailere. Prosjektet avsluttes i løpet av februar 2026 og resultatene vil bli presentert for næringen gjennom en egen workshop.

Automatisert bearbeiding av liten hvitfisk

Fisk under 1kg er ikke attraktive å kjøpe fra fiskefartøy. FHF etablerte derfor i 2022 et prosjekt 901779 der målsetningen er å utvikle og teste en effektiv produksjonslinje for sløying og filetering av små hyse, sei og torsk. Rammebetingelsene for prosjektet har endret seg i stor grad siden oppstarten, og ingen av hovedaktivitetene er gjennomført. Det er ble høsten 2025 besluttet å terminere prosjektet.

Skille hann- og hunnfisk i torskeoppdrett

Ved å kjønnssortere oppdrettstorsk før gyting, slik at hann- og hunnfisk kan settes på ulike lokaliteter, kan man unngå genetisk interaksjon med villtorsk. Prosjekt 901808 ble etablert i 2023 for å kartlegge om Maritech Eye™ kan brukes til å skille og sortere hannfisk og hunnfisk av oppdrettstorsk når fisken er 1,0–1,5 kg. Prosjektet var planlagt avsluttet i 2025 men er noe forsinket og vil levere endelige resultater i februar 2026.

Restholdbarhet i torsk

Metoder for objektiv kvalitetsvurdering av hvitfisk er etterspurt av industrien, og det er stor interesse for å utvikle kommersiell teknologi basert på hyperspektral avbilding for automatisk påvisning av restholdbarhet. Det er nødvendig å validere at det er mulig å lage en felles modell for bestemmelse av restholdbarhet for råstoff med ulik håndtering og kjøling. Derfor iverksatte FHF i 2024 prosjekt 901896 der målsetningen er å utvikle og teste en modell for bestemmelse av restholdbarhet for fersk filet/rund torsk basert på hyperspektral avbildning (Maritech Eye). I 2025 er det gjennomført 3 lagringsforsøk for torsk, samtidig som det er utviklet algoritmer for beregning av restholdbarhet. Prosjekter avsluttes i februar 2026.

Utnyttelse av torskemelke

Torskemelke blir vurdert som en interessant del av innmaten med innhold av mye protein og vitamin. Ved å hydrolysere torskemelken, kan man separere ut proteinet og øke verdien på sluttproduktet. FHF iverksatte derfor høsten 2023 prosjekt 901884 der målsettingen er å utvikle og optimalisere hydrolyseprosesser for produksjon av marint protein og olje fra torskemelke ved kompakt og flyttbart anlegg. I 2025 ble det levert en rapport om restråstoff fra hvitfisknæringen og det ble gjennomført en testproduksjon hos Biotep med nesten 1.500 kg torskemelke levert fra Nord-Senja Fisk AS. Sluttrapporten med konkretisering av resultatene fra testproduksjonen vil foreligge i januar 2026.

Optimalisert H/G blokk for raskere og mer skånsom tining

I Norge fryses hvitfisk som regel i blokker ved hjelp av platefrysere. Når blokkene senere skal tines skaper dette utfordringer fordi store blokker gir lang tinetid og risiko for at de fryser sammen. For å unngå dette brukes ofte høy vanntemperatur og kraftig bevegelse, men dette kan redusere fiskens kvalitet. En løsning som skal prøves ut i FHF-prosjekt 910679 kan gjøre det lettere å splitte blokkene tidlig i tineprosessen. Dette vil kunne gi raskere og mer skånsom tining. Prosjektet starter opp i januar 2026 og vil avsluttes i juni 2027.

Logistikkløsninger for flatfisk

Flere flatfiskarter i Norge, som rødspette og lomre, er i dag lite utnyttet til tross for at de finnes langs store deler av kysten. 

For å bidra til en bedre utnyttelse av flyndre iverksatte FHF i 2025 prosjekt 910365 der målsetningen er å utvikle og dokumentere hensiktsmessige logistikkløsninger for bløgget sløyd/rund og levende flyndre. Mesteparten av dagens fangst (ca. 1000 tonn/år) tas som bifangst i snurrevadfiske etter torskefisk, og små, artsblandede fangster gjør det utfordrende og lite lønnsomt å levere flatfisk til mottak, noe som har ført til lave priser. Prosjektet ble iverksatt i august 2025 og vil levere resultater frem mot desember 2026.

Tiltak for å unngå E. coli i hvitfiskprodukter

Det er påvist Escherichia coli (E. coli) i enkelte hvitfiskprodukter, og smittekilden antas å være RSW (refrigerated sea water/nedkjølt sjøvann) fra snurrevadbåter. En stor andel av torsken som landes i Norge kommer fra slike båter, hvor fisken lagres kjølt for å bevare kvalitet frem til levering. Under lossing brukes vakuumpumper som i noen tilfeller må benytte seg av vann fra havnebassenget. Uten forebyggende tiltak kan dette føre til kontaminering av sluttprodukter og utgjøre en helserisiko.

FHF iverksatte derfor høsten 2025 prosjekt 910361 der målsetningen er å unngå E.coli-kontaminering av hvitfiskprodukter fra fiskebåters RSW-anlegg. I arbeidet inngår det å dokumentere forekomsten av E.coli i 3 utvalgte fiskerihavner og utarbeide forslag til beste praksis for drift av RSW anlegg på båt.

Vanntrekk ved bruk av batchvekt

Det er tillatt med inntil 1 % vanntrekk for bunnfiskarter som har vært oppbevart i vann eller vann/is (f.eks. i container, RSW (nedkjølt sjøvann) eller bulk) og som veies i kar på pallevekt ved landing. Ved bruk av batchvekt tillates det derimot ikke vanntrekk. Dette har ført til diskusjon i hvitfiskindustrien, ettersom moderne mottaksanlegg i økende grad benytter automatiske veiesystemer som ofte inkluderer batchvekter. FHF har derfor i 2025 iverksatt prosjekt 910240 der målsetningen er å dokumentere hvor mye vann som følger med torsk ved bruk av batchvekt. Det skal gjøres målinger både for sløyd og rund torsk, utarbeides en veileder for næringen om hvilke tiltak som kan redusere vannmengde ved innveiing, samt gi grunnlag for en eventuell anbefaling for vanntrekkprosent for torsk veid inn med batchvekt.

Utnyttelse av skate som fanges ved bifangst

Fangsten av skate har økt betydelig siden ferskfiskordningen ble innført, fra rundt 220 tonn i 2013/2014-perioden til rundt 1 000–1 200 tonn de siste årene. Skate landes i all hovedsak som bifangst til linefiske etter hyse, og ofte kun noen få kilo skate i hver fangst.

Prosjekt 901996 kartla i 2025 mulighetene for utnyttelse av skate som fanges ved bifangst. Gjennom prosjektet er det utarbeidet en delrapport om landingsmønster for skate som viser at det i all hovedsak er samlekategorien «Annen skate» føres på sluttseddelen, hvilket peker i retning av at bedre artsbestemmelse bør gjøres for å unngå et eventuelt fiske på truede arter. Videre er det utarbeidet en rapport om markedsmuligheter for skate til konsum der det også fremkommer at aktører i sentrale markeder er opptatt av bærekraft og artssortering.

Kvalitetsfeil på fersk torsk

Kvalitetsfeil på råstoff av fersk torsk setter begrensninger for hvilke produkter som kan produseres og reduserer andelen høyverdiprodukter som eksempelvis fersk loins. Dermed påvirker fangst-skadene direkte kvaliteten på saltfisk, tørrfisk og filet.

FHF etablerte i 2024 prosjekt 901970 der målsetningen er å registrere fangstskader og kvalitetsfeil på fersk torsk gjennom et års syklus, og å dokumentere konsekvenser av forringet kvalitet for foredlingsindustrien både i Norge og i utlandet. I 2025 er fangstskademetoden er utvidet til å dekke bløt/spaltet muskel, men det er ikke så lett å koble målinger på råstoffet opp mot hvor mye fileten spalter. Det er registrert fangstskader, men med færre fangster grunnet lavere kvoter og kortere sesonger. I 2025 er kvaliteten av garn forbedret. Videre er arbeidet med data fra reklamasjoner gjennomført. Prosjektet avsluttes frem mot sommeren 2026.

Effektiv og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks

I 2023 forsøkte flere industribedrifter å utnytte stillehavslaks til humant konsum. Resultatene var positive, men næringen så behov for å utvikle og forbedre flere prosesser i verdikjeden fra fangst til marked.

FHF etablerte derfor prosjekt 901969 med målsetning om effektiv og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks. I 2025 ble det gjennomført forsøksfiske med landnot i sjø i elvemunning i Vesterelva i Varangerbotn, og i sjøen i Altafjorden. På 9 not-kast ble det fanget 2215 pukkellaks. En enkel transportabel bløggelinje ble bygget og etablert ved elvebredden, for å sikre kvalitet og hygiene under avliving av pukkellaks. Iset pukkellaks viste god holdbarhet og kvalitet, sammenlignbar med regnbueørret.

For rogn ble ulike innfrysingsmetoder testet og resultatene viste at singel luftinnfrysing og saltlakeinnfrysing ga best kvalitet og utbytte på kaviar, mens blokkfrysing førte til dårligere sensoriske egenskaper og lavere utbytte. Prosjektet avsluttes til sommeren 2026.

Kvalitet på fryselagret stillehavslaks

Fisket etter stillehavslaks er sesongbasert og hovedtyngden av volumet blir tatt i løpet av 4–5 uker i juni/juli. Samtidig ønsker markedet stabile leveranser av fisk som har en forutsigbar kvalitet gjennom hele året. En mulig løsning er å fryse inn stillehavslaks i høysesong, for deretter å tine og prosessere utenfor sesong. FHF har derfor i 2025 iverksatt prosjekt 910743 for å kartlegge kvalitet på fryselagret stillehavslaks under ulike frysetemperaturer (-20 og -30oC) og over en periode på inntil 2 år.

Fysiokjemiske egenskaper i reke

Variasjoner i rekeråstoffet påvirker utbytte, pillbarhet, produksjonseffektivitet og ikke minst økonomi. Hvis man kunne karakterisere rekeråstoff og tilpasse produksjonen (f.eks. tining, modning, koking) til det aktuelle råstoff, ville dette både kunne øke utbytte og lønnsomhet.

FHF iverksatte derfor prosjekt 901802 der hovedmålsetningen er å utvikle analysemetoder for å bestemme fysiokjemiske egenskaper i rekeråstoff som har betydning for utbytte og produksjons-effektivitet. I hovedforsøket høsten 2025 med 11 ulike råstoff ble det utviklet metodikk for å måle rekemuskelens motstand mot deformasjon under mekanisk påvirkning. Videre ble det gjennomført målinger med tekstur, hyperspektral avbildning og MR på individuelle rå reker for å kunne korrelere metodene mot hverandre. Resultatene beskrives i sluttrapporten som kommer i 2026.

Rensing av prosessvann

Industriutslippsdirektivet IED er EUs hovedinstrument for å redusere forurensning til luft og vann og bruk av «best available technology» (BAT) et grunnleggende prinsipp. I 2019 vedtok EU BAT-konklusjoner for næringsmiddelindustriene (food, drink and milk industries). Disse er tatt inn i norsk regelverk, og fra 4. desember 2023 er norske lakseslakterier og fiskeforedlingsbedrifter med en daglig kapasitet på over 75 tonn ferdigvare omfattet av regelverket. I praksis betyr dette at flere av hvitfiskindustriens anlegg omfattes.

FHF iverksatte høsten 2024 prosjekt 901954 der målsetningen er å kartlegge hvilke økonomiske og miljømessige implikasjoner innføringen av det nye regelverket vil ha for norsk sjømat. I 2025 er det innenfor hvitfiskindustrien besøkt 6 bedrifter, og det er tatt målinger (konsentrasjon og vannforbruk) i ulike deler av produksjonen (og på ulike tidspunkter), slik at man kan dekke aktiviteten i de fleste hvitfiskbedrifter med minimum to målinger av prosessvann på hver aktivitet som påvirker avløpsvannet. Disse dataene er brukt til å lage oversikter over utslipp/kilo produksjon, samlet utslipp knyttet til produksjon (siste 10 år), reduksjon i utslipp ved tre nivåer av rensing og kostnader ved tre nivåer av rensing. Prosjektet vil levere endelige resultater i november 2026.

Utvikling av resirkulerbar emballasje

Å utvikle ny forbedret og resirkulerbar emballasje er et svært viktig mål for sektoren. FHFs satsing er et samarbeid mellom områdene fiskeri, fersk / fryst og konvensjonell.

Prosjekt 901740 som ble avsluttet i 2025 har hatt som mål å videreutvikle alternative varianter av dagens “supersekk®”, som blir brukt til ombordproduksjon av frossen HG‐fisk og rekeblokker. Den har to lag – papir og armert plast. Med dagens metoder er det ikke mulig å resirkulere denne sekken til papp eller plast. ECO Bag er videreutviklet gjennom prosjektet og er produsert av vevd polypropylen (PP) og tilfredsstiller kravene til fullstendig resirkulering. På en siste test for sikker lagring om bord i båt i januar 2024 møtte båten orkanen Ingunn og pallene med ECO Bag var ikke tilstrekkelig stabile. Prosjektet ble derfor utvidet for å bidra til utvikling og testing av løsninger for å stabilisere ECO Bag – fra testlaboratorium til test ombord i båt.

Det er gjennomført tester med lovende resultat. At pakkeprosesser skal utføres på båt stiller svært strenge krav til robusthet. Løsningen er derfor forsinket i påvente av nytt tokt med testing. Video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube®. 

Bedret restråstoffutnyttelse fra tørrfisk og klippfisk

Prosjekt VOLUM (901854) ble avsluttet i 2025 og hadde som mål å øke verdiskapingen fra tørrfisk og klippfisk samt utvikle logistikk for å sikre større volum av restråstoff. Det ble kartlagt klippfiskrygger, fiskeskinn og diverse tørrfisk avskjær avhengig av ulike prosesser og markedsmuligheter som gjødsel, petfood, smakstilsetningen og helsekost. Klippfiskrygger ble vurdert som råstoff til gjødsel, men tørking og mølling var for kostbart.

Fiskeskinn fra klippfisk og tørrfisk ble testet for utvinning av kollagen og gelatin. Produktet har potensiale innen mat, kosmetikk og helse. Tørrfiskavskjær ble brukt til å utvikle fermentert fiskesaus. Resultatene gir grunnlag for videre utvikling av verdikjeder som kan styrke ressursutnyttelsen i sjømatindustrien.

Separasjon av klippfiskrygger

Prosjekt VOLUM har i 2025 blir fulgt opp gjennom arbeidsmøter og samtaler med næringen rundt en løsning for klippfiskrygger av sei, brosme og lange. Det ledet til etablering av to nye prosjekter i 2025:

HØYTRYKK (910137) skal dokumentere og teste industriell mekanisk separasjon av rygg av sei, brosme, lange (og eventuelt torsk) og etablere beste praksis samt teste versatilitet av ulike produkter og muligheter mot ulike markeder.

ScrewIt (910588), skal utvikle teknologien som effektiviserer prosessen med flere tiltak blant annet forbedret kvalitetskontroll og redusert manuelt arbeid i produksjonslinjen. Br. Sperre AS har tatt imot seirygger fra klippfiskbedriftene i regionen og det har vært etablert verdikjeder for farse og beinfraksjonene av klippfiskproduksjon.

Utvikling av olje om bord i flåten

I 2025 ble prosjektet ECOmega (910169) etablert. Målet er å utvikle et beslutningsgrunnlag for en innovativ, kompakt og energieffektiv prosess for ekstraksjon av marin olje fra hvitfiskslo, som bygger på utnyttelse av spillvarme og enzymatisk hydrolyse, om bord i flåten. Det vil ha stor betydning da det ikke er god utnyttelse av sloet om bord i dag.

Måling av vanninnhold i klippfisk

Vanninnhold i klippfisk er avgjørende parametere som kan hjelpe til intern kontroll og definere kvalitet til eksport. FHF har tidligere finansiert et prosjekt (901668) for å utvikle håndholdt vannmåler for klippfisk.

Det er utviklet en prototype av et håndholdt NIRS instrument som egner seg til måling av vanninnhold i klippfisk i industrien. Instrumentet ble demonstrert for næringen, men er enda ikke et kommersielt produkt. Siden dette instrumentet kan gi stor verdi for flere aktører i næringen, er det interesse for å utvikle og teste det ut på en rekke ulike anvendelser.

I 2025 ble derfor et nytt prosjekt igangsatt (910205) for å gjennomføre industriell evaluering av nytt NIR-instrument i fiskeri- og havbruksnæringen. Målet er å bidra til kommersialisering for måling av a) vann i tørrfisk og saltfisk, b) fett i laks, makrell og sild, c) fet og protein i fiskefarse og d) protein i kongekrabbe.

Instrumentet ble høsten 2025 kalibrert for måling av vanninnhold i klippfisk og saltfisk og protein i fiskefarse. Et nytt instrument skal være klar i begynnelsen av 2026 og skal brukes til kalibrering av vann i tørrfisk, fett i laks, makrell og sild. Opplæring og demonstrasjoner av disse anvendelsene vil skje i hhv Lofoten, Kyrksæterøra og Ålesund i løpet av inneværende år.

Automatisert innmating og omlegging i produksjonen

Utvikling av automatisk pallemater (901742) for å rasjonalisere fiskemengde inn til omleggingstrommel har bidratt til frigjøring av en truck, samt redusert arbeidskost på 60-70 prosent.

Neste steg i utviklingen i samme produksjonslinje er Stack4U 902008 som ble etablert i 2025 og der det skal utvikles en mekanisk løsning for stabling av tørkebrett på tørkerivogner. Teknologien i Stack4U vil være som et siste trinn i en teknologisk løsning som vil være en “gamechanger” for omlegging av liten klippfisk.

Ved å effektivisere og delvis automatisere deler av prosessen fjernes tunge manuelle og repeterende prosesser. Arbeidets fysiske og ergonomiske art vil forbedres kraftig, og slitasjen på arbeidsstokken vil reduseres betraktelig. Ergonomisk stabling av tørkebrett vil opprettholde kapasiteten i de to trinnene foran pålegging av tørkebrettene, og i så måte bidra til innsparing og bedre økonomi.

Automatisk pålegging av saltfisk

Gjennom utvikling av nye type tørkerivogn og gripere for automatisk pålegging av saltfisk (901857), er målet å øke produksjonskapasitet og bidra til å fremme HMS. Løsningen benytter to roboter til å håndtere saltfisk, som legges i mønster på spesialutviklede tørkebrett. Foreløpige resultater tilsier at konseptet virker. En robotgriper ble bygd og testet for håndtering av fisken.

Testing har inkludert integrasjon med ulike transportører og vision-kamera for deteksjon, som er utviklet, programmert og satt i drift. I 2025 er det bygd prototypelinje og demonstrert for næringen. Det er laget en video som er spredt i sosiale medier. Pilotbedriften skal vurdere om dette kan iverksettes i sin produksjonslinje i 2026.

Automatisk pakking av klippfisk

Dersom automatiseringsgraden i pakking av klippfisk kan økes vil sykefravær og sesongvariasjoner gjøre hverdagen enklere. Prosjekt 901741 ble avsluttet i 2025 og har utviklet “proof of concept” for automatiserte pakkelinjer for klippfisk. Konseptet og funksjonskrav er testet. Utfordringen er kostnad, hastighet og nøyaktighet for den siste fisken i kartongen, og prosjektet kom ikke i mål med fullskala test i produksjonen.

Merking av sertifisert tørrfisk fra Lofoten

Tørrfisk fra Lofoten er en beskyttet betegnelse (PGI), noe som gir merverdi i markedene, men det må utvikles bedre automatiske systemer for merking av produktene. Derfor ble i 2025 prosjekt 910589 igangsatt der målet er å utvikle en brukervennlig merkeapplikasjonsmaskin for sertifisert Tørrfisk fra Lofoten.

Reduksjon av kvalitetsfeil på tørrfisk

Fryseskader og flue på tørrfisk er regnet som en kvalitetsfeil og reduserer verdien i produksjon. Kvalitetsfeil på tørrfisk ved kulde (901928) ble avsluttet i 2025, og avdekket om saltbehandling av fisk kan hindre frostskader og ha effekt på fluemark. Det har blitt hengt både rund fisk og fillet i både Lofoten og i Båtsfjord. Saltbehandling er mest effektiv for tørrfiskfilet, særlig ved kuldeperioder, og gjør det mulig å henge filet i kaldere perioder om vinteren. For rund fisk er saltbehandling mindre avgjørende mot kuldeskader, men kan være nyttig for å redusere insektproblemer når overmettet saltlake brukes.

Prosjektet er har blitt fulgt opp av et prosjekt finansiert av Forskningsrådet der målet å bygge på tidligere resultater og iverksette det i dagens produksjon.

Gjenvinning av brukt salt

Salt er en betydelig innsatsfaktor og kostnad i produksjon av saltfisk og klippfisk, og det blir store mengder salt igjen etter bruk i produksjonen. FHF har hatt flere prosjekter på salt og igangsatte i 2023 prosjekt 901855 som ble avsluttet i 2025. Prosjektet har dokumentert kvalitet på automatisert renset salt, saltets egenskaper– både nytt og renset salt brukt i produksjon, hvordan renset salt påvirker utbytte og kvalitet i klippfiskproduksjon, beste praksis for saltutnyttelse i produksjon etter automatisk rensing samt utarbeidet en kost-nytte-analyse.

Utbyttet av klippfisk påvirkes ikke av andelen brukt salt i saltblandingen. Slapphet øker med økende andel brukt salt, men teksturmålinger viser at fisk saltet med 100 prosent brukt salt kan ha høy fasthet – noe som gir et nyansert bilde av kvalitet. Gjenbruk av automatisk renset salt er mulig uten negativ påvirkning på kvalitet, gitt god prosesskontroll og temperatur under 8 °C for å unngå rødmidd. Med bakgrunn i høye råstoffpriser er næringen skeptisk til å bruke gjenvunnet salt i produksjonen.

Resirkulerbar emballasje

Prosjekt 901740, som blir avsluttet i løpet av 2026, har hatt som mål å videreutvikle alternative varianter av dagens “supersekk®”, som er brukt til ombordproduksjon av frossen HG‐fisk og rekeblokker. Den har to lag – papir og armert plast. Med dagens metoder er det ikke mulig å resirkulere denne sekken til papp eller plast. ECO Bag er videreutviklet gjennom prosjektet og er produsert av vevd polypropylen (PP) og tilfredsstille kravene til fullstendig resirkulering. På en siste test for sikker lagring om bord i båt i januar 2024 møtte båten orkanen Ingunn og pallene med ECO Bag var ikke tilstrekkelig stabile. Prosjektet ble derfor utvidet for å bidra til utvikling og testing av løsninger for å stabilisere ECO Bag – fra testlaboratorium til test ombord i båt.

Det er gjennomført tester med lovende resultat. At pakkeprosesser skal utføres på båt stiller svært strenge krav til robusthet. Løsningen er derfor forsinket i påvente av nytt tokt med testing. Video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube®.

Også andre emballasjeformer må utvikles, og i 2023 ble prosjekt 901856 igangsatt med mål å utvikle emballasje med konkurransedyktige materialer for frossen sjømat og klippfisk/saltfisk som kan resirkuleres, samt opprettholde de samme egenskapene som eksisterende emballasje har. Dette er fellesprosjekter mellom Fersk/Fryst, Konvensjonell og Fiskeri. Målet er å tilfredsstille standarder knyttet til design for resirkulering i EU og Norge som blir godkjent i første halvår 2026.

Lønnsom og bærekraftig produksjon av makrellfilet

Også i 2025 har FHF sin langsiktige satsing på økt bearbeiding av makrell vært viktig. Målsettingen for satsingen har gjennom flere år vært å utvikle en bærekraftig produksjon av makrellfilet til humant konsum. I løpet av 2025 ble den nyutviklede teknologi fra 2024 for fjerning av tykkfiskbein i makrellfilet, forbedret. Effektivitet og treffsikkerhet mht fjerning av tykkfiskbein er blitt mye bedre. Maskinen gjør det mulig å produsere enda flere fileter uten bein pr. minutt. Teknologien er implementert ved flere anlegg for filetering av makrell. Prosjekt 902017 regnes som svært viktig og vellykket.

Omega 11-fettsyre fra pelagisk fisk og helseeffekter

I dyreforsøk tyder forskningsresultatene på at omega-11 bidrar til å redusere kolesterol og påvirker betennelsesnivået i blodet – mekanismer som er sentrale i utviklingen av hjerte- og karsykdom.

Studiene som er finansiert og iverksatt av FHF viser at omega-11 påvirker lipidmetabolismen og reduserer kolesterolnivåer hos forsøksdyrene. Nå pågår arbeidet med å undersøke om disse mekanismene også gjelder hos mennesker. Prosjektet Helseeffekt av ketolinsyre (901592) ble avsluttet i 2025 og viste dokumentasjon av helseeffekter ved fiskeolje beriket med ketolinsyre fra pelagisk fisk.

Et annet prosjekt (901769) er pågående og der det er publisert 6 ulike vitenskapelige artikler. Her vises hvordan omega-11-fettsyrer reduserer utviklingen av aterosklerose i blodårene – både i musemodeller og i menneskestudier. Samlet peker resultatene mot at omega-11 kan ha en selvstendig og viktig effekt på hjerte- og karhelse.

Alternativ teknologi for tørking av marint protein

I 2025 ble prosjekt 910281 igangsatt der målet er å teste og dokumentere energieffektivisering ved tørking, gjennom bruk av overhetet damp-tørking i kombinasjon med høytemperatur varmepumper. Inndamping og tørking av marint protein er svært energikrevende. I tillegg finnes det få alternative energikilder som både er fordelaktig for økonomi, miljø og kvaliteten på det proteinet som blir produsert.

Først og fremst er det utfordringer knyttet til å unngå oksidasjon av restfett i fiskepulver slik at mel- og oljeindustrien kan oppfylle produktkrav fra kunder innen fôr- og næringsmiddelindustrien. For å løse disse utfordringene satte FHF i gang et prosjekt med mål om å finne best egnet tørketeknologi for fremstilling av proteinpulver med lavest mulig oksidasjon (harskning) og minimal bakterieutvikling under lagring.

Implikasjoner ved krav til rensing av prosessvann

Næringens utfordringer med EUs direktiv om utslipp (IED) var i 2025 fortsatt like omfattende. Direktivet pålegger pelagisk næring strengere krav til rensing av prosessvann. Det nye utslippsdirektivet er omdiskutert i næringen og er svært kostnadskrevende for berørte anlegg.

Prosjekt 901761 ble avsluttet i 2025 og viste at filetproduksjon gir størst organisk belastning, mens rognproduksjon gir lavere konsentrasjoner grunnet høyt vannforbruk. Prosessavløpsvannet inneholder høye konsentrasjoner av organisk materiale. Foreslåtte teknologiløsninger med primær-rensing er ikke tilstrekkelige for å møte BAT-AEL. De er svært kostbare når det kommer til investeringer, drift og vedlikehold, de medfører bruk av kjemikalier og generering av slam. Håndtering av kjemikalier og slam vil føre til økt transportbehov.

Den endelige miljøeffekten ved de nye kravene er omdiskutert. Det pågående prosjektet 901954 som skal kartlegge hvilke økonomiske og miljømessige implikasjoner innføringen av det nye regelverket vil ha for norsk sjømatnæring, pågår fortsatt med stor interesse fra næringen. Prosjektet har i løpet av 2025 estimert kostnadene ved innføring av ordningen til å være ca. 4 mrd. kr. I tillegg er det påvist begrenset miljøeffekt samlet sett. Prosjektet ble i 2025 utvidet til også å inkludere mel- og oljeindustrien og avsluttes i 2026.

Like handelsbetingelser for makrell

Tidligere prosjekt 901758 har synliggjort utfordringene med ulik markedsadgang til Japan, og i 2025 ble prosjekt 910282 startet opp, der målet er å skaffe bedre kunnskap om makrellens betydning for den japanske industrien og bidra til støtte i arbeidet for redusert toll på norsk makrell.

Den japanske fiskeindustrien er også stor, men det mangler god dokumentasjon på makrellens betydning for sysselsetting og verdiskaping i denne del av verdikjeden, fra industri til supermarkeder. Norsk makrell har gjennom de siste 40 årene opparbeidet seg en sterk markedsposisjon i Japan men den norske konkurranseposisjonen har blitt svekket de siste årene. Mens norsk makrell utgjorde over 85 % av importen i 2021, har Norges andel falt til 75 % i 2024. I samme tidsrom har makrell fra Storbritannia økt fra 2 % til 20 %. Dette skyldes blant annet at Storbritannia har lavere toll inn til Japan. Norge har 7 % toll på hel makrell mens Storbritannia har 3,5 %. Tollen for Storbritannia vil gradvis trappes ned til null i 2044. For fryst filet har Norge 10 % toll, mens Storbritannia har tollfrihet.

Arenaer, samlinger og andre aktiviteter i 2025

Det har i løpet av 2025 blitt arrangert to pelagiske samlinger. Pelagisk Resultatslipp (PR) samlet eiere og nøkkelpersoner i pelagisk næring til en presentasjon av prosjektresultater for næringen. Pelagisk Resultatslipp ble arrangert i tilknytning til Pelagisk Arena25 (PA) som samlet ca. 230 deltakere. PA arrangeres av FHF og Sjømatrådet.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven medfører spesifikke og konkrete utfordringer for villfisknæringen. Prosjektet 901994 ble avsluttet i 2025 og har utviklet konkret veileder og malverk for rapportering i henhold til åpenhetsloven. Det vil ha stor og kokret nytte for aktørene i næringen.

Rammebetingelser for mindre fartøyer

Prosjekt 902011 «Endrede rammebetingelser for fartøy under 21 meter» ble avsluttet i 2025 og konkluderte med at å erstatte dagens lengdebegrensning med regulering etter lasteromsvolum kan redusere energiforbruket med opptil 50 %, bedre sikkerheten og legge til rette for grønn teknologi. Tiltaket er teknologisk mulig og anses som et kostnadseffektivt klimatiltak. Endringen vil imidlertid påvirke flåtestruktur, ressursfordeling og kreve tilpasning av forvaltning og kontrollsystemer.

Konsekvenser av midlertidig driftsordning

Prosjekt 910377 startet i 2025 og har som hovedmål å undersøke fiskeflåtens kapasitetstilpasning til ressursgrunnlaget, økonomi og sysselsetting som følge av en midlertidig driftsordning i hvitfisksektoren nord for 62°N. Driftsordningen som foreslås har som mål å kompensere for den negative ressurssituasjonen og redusere overkapasitet i fangst- og landbasert foredling, ved at kvotesett (kvotefaktorer) kan overføres- og fiskes av færre fartøy. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge konsekvensene av den foreslåtte midlertidige driftsordningen.