Til innholdet

Prosjektnummer

900292

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900292
Status: Avsluttet
Startdato: 10.08.2009
Sluttdato: 31.08.2010

Perspektivstudie av kråkeboller

NIVA har utarbeidet en rapport som analyserer ressursgrunnlaget for høsting av kråkeboller ved å lage geografiske modeller over nedbeitete områder kombinert med statistiske modeller på tetthetsfordeling av kråkeboller. Alle modeller er basert på data fra feltstudier.
 
Samtidig er det gjort en vurdering av miljømessige gevinster ved en tenkt høstestrategi der høstingen er så effektiv at tareskogen trinnvis gror tilbake. Den grønne kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis), som forekommer i store tettheter i våre tre nordligste fylker, regnes som et problem ved at den beiter ned tareskog. Kråkebollen kan også regnes som en ressurs, da den har gonader (rogn) som er høyt priset og ettertraktet bl.a. på japanske sushi-restauranter.

NIVA har estimert et areal på over 3 500 km2 som er nedbeitet og hvor det totalt er ca. 80 milliarder kråkeboller. Dette arealet er i ferd med å minke noe da kråkeboller dør ut og tareskog gror til i de sørligste kommunene i Nordland fylke. Av til sammen 88 kommuner i Nordland, Troms og Finnmark er 83 kommuner berørt av kråkebollebeiting. Det er høyest tetthet av kråkeboller i de øverste metrene og avtagende ned mot 20 m dyp. 20 m dyp er også satt som nedre grense for tare i modellene for de kråkebolledominerte områdene av kysten. De nyeste innsamlete dataene viser en tendens til høyere tettheter av kråkeboller nordover, men variasjonene er store også lokalt. Langs kysten er det intakte tareskoger ytterst langs kysten, mens kråkebollenes beiting dominerer fra middels eksponerte områder og innover i beskyttete farvann. Det er utarbeidet digitalt kartmateriale som viser hvor man kan forvente å finne tare, kråkebolleområder, samt områder som er gunstige for høsting langs kysten av de tre nordligste fylkene.

Kråkebollene har best næringsforhold og er best egnet for høsting i grensesonen ut mot tareskog. NIVA foreslår en høstestrategi som går ut på å høste de kråkebollene som lever ut mot tareskogen. Ved å høste effektivt og redusere kråkebolletettheten tilstrekkelig i denne grensesonen vil man få rask gjenvekst av tareskog, og man kan høste videre innover hvert år på kråkeboller som har hatt gode næringsforhold og samtidig få tareskogen til å gradvis reetablere seg. På den aktuelle kyststrekningen utgjør et 100 m-belte i denne grensesonen ca. 73 km2. Hvis man høster effektivt hele dette beltet i alle tre fylker (noe som ikke er realistisk), vil man kunne høste i over 40 år før hele ressursen er oppbrukt. Dette er basert på en gradvis reetablering av tareskog. Anslaget tar ikke høyde for at det kan skje en total kollaps av kråkebollepopulasjonen over større områder pga. sykdom, klimaendringer eller andre uforutsette hendelser.

Gjengroing av tareskog vil medføre positive miljøgevinster til kysten. Tareskogen vil binde CO2, og hvis hele det nedbeitete arealet langs kysten gror til med frodig tareskog, vil det binde ca. 14 mill. tonn CO2 til en verdi av over 2 mrd. kr. Gjenvekst av tareskog vil øke mangfoldet av planter og dyr i kystsonen, og det vil forventes et rikere mangfold i alle de 83 berørte kommunene hvis man høster kråkeboller så effektivt at tareskog (enten stortare eller sukkertare) gror til.

Tareskogene er blant klodens mest produktive systemer, og får man tilbake tareskog på alle de nedbeitete områdene vil man forvente en økning i produsert tarebiomasse på ca. 35 mill. tonn årlig. Dette vil skape næring til en mengde små dyr som igjen går inn i næringskjeder opp til høstbare ressurser som fisk og skalldyr. Det er presentert estimater for CO2-regnskap og tareproduksjon for ulike scenarier av gjengroing av tareskog.

Denne rapporten beskriver mulighet for en vinn-vinn-situasjon ved å utvikle en langsiktig næring basert på strategisk høsting av kråkeboller, som samtidig vil gi en positiv gevinst på miljø og andre ressurser langs kysten av våre tre nordligste fylker gjennom gradvis reetablering av tareskog.

Det ble avslutningsvis utarbeidet en brosjyre som oppsummerer resultatene fra prosjektet, og FHF presenterte brosjyren på Nor Fishing i august 2010. Brosjyren er utarbeidet i henhold til målsetningene og fremdriftsplan. 
Man vet at store arealer av tidligere tareskogsområder har blitt beitet ned av kråkeboller på 1970-tallet, og at kråkebollene siden den tid har opprettholdt en stabil og høy bestand på store deler av de nedbeitete områdene. Tapet av tareskogen har hatt store økologiske og økonomiske konsekvenser gjennom snart 40 år.
 
De nedbeitede områdene er uproduktive marine “ørkenområder” (Chapman 1981), mens tareskogene er blant verdens mest fruktbare områder (Mann 2000). Tareskogen funger videre som leveområde for et plante og dyresamfunn med høyt artsmangfold. På en tareplante i en velutviklet frisk tareskog finnes det flere hundre gram fastsittende alger og dyr, og i snitt 3–10.000 mobile smådyr fordelt på over 200 arter (Christie m.fl. 2003). Mange av disse smådyrene er igjen føde for større fisk som bruker tareskogen som både oppvekst og beiteområde (Norderhaug m.fl 2005). Mange kystsamfunn har opplevd kollaps i fisket lokalt etter at tareskogen forsvant. Et eksempel er Vega kommune, hvor man beregner det økonomiske tapet knyttet til nedbeiting til å være omkring 15 millioner kroner per år (se Norderhaug & Christie 2007). På samme måte som planter på landjorda har tare (og andre alger) evnen til å ta opp og omdanne CO2 gjennom fotosyntesen. Havets “skoger” er dermed en klar parallell til skoger på landjorda når det gjelder CO2-binding, og livskraftige tareskoger er viktige også i et klimaperspektiv.
 
De store mengdene kråkeboller er også en ressurs, og kråkebollehøsting foregår mange steder i verden (Keesing & Hall 1998). På Atlanterhavssiden av Nord-Amerika har man hatt tilsvarende forløp med nedbeiting av tareskog på grunn av samme kråkebolleart som vi har. Der har kråkebollehøsting utviklet seg til å bli en viktig næring. I våre farvann kan tettheten av kråkeboller være i størrelsesorden 20–50 individer per kvadratmeter i grunne nedbeitede områder. Det er anslått at det nedbeitede tareskogsarealet kan utgjøre ca. 2000 kvadratkilometer, og man kan ut fra foreløpige kalkyler (som er meget usikre) anslå et råstoffgrunnlag på 40–50 milliarder kråkeboller eller en biomasse på 2–5 millioner tonn. Alle disse kråkebollene er selvsagt ikke kommersielt interessante, verken når det gjelder størrelse eller kvalitet. En viss (men foreløpig ukjent) andel av bestanden er imidlertid interessant enten for fangst og direkte salg (riktig størrelse og høyt gonadeinnhold) eller for oppfôring (riktig størrelse med lavt gonadeinnhold).
 
Fra felteksperimenter har man sett at en reduksjon av kråkebolletetthet (ned til 5–10 individer per kvadratmeter) gir reetablering av tareskog (Leinaas & Christie 1996). Kommersiell innhøsting av kråkeboller med målrettede høstingsplaner antar man vil gi tilsvarende reetablering av tareskog over større områder.
 
Ved å sørge for å ha et tilstrekkelig høyt høstepress på kråkebollene over større områder vil en forhåpentlig få en varig reetablering av tareskog samtidig som man utnytter kråkebollene kommersielt som en matressurs. Langs hele den nedbeitete kyststripen er det fortsatt en brem av inntakt tareskog i de ytterste mest bølgeeksponerte områdene. I grensesonen mellom tareskog og nedbeitete områdene har man mulighet til å finne de beste kråkebollene med hensyn til størrelse og gonadeinnhold.
Å skissere ulike perspektiver knyttet til en kommersiell utnyttelse av norske kråkebollebestander. Perspektivstudien vil søke å belyse mulige konsekvenser/effekter av en høsting av kråkeboller på tareskogen og tareskogsøkologien, samt på næring basert på ressurser som er knyttet til tareskogen. I tillegg vil en sette tareskogøkosystemet inn i en klimakontekst.
 
Perspektivstudien vil inkludere:
a) Utarbeidelse av et ressursgrunnlagskart.
b) Utarbeidelse av et “CO2-regnskap” for gjenvekst av tareskog.
c) Kort beskrive betydningen av gjenvekst av tareskog for artsmangfoldet i kystsonen.
d) Kort beskrive betydningen av gjenvekst av tareskogen for kystnære marine ressurser.
De store mengdene kråkeboller langs deler av kysten er en ressurs, og høsting av kråkeboller foregår mange steder i verden. Nytteverdien av prosjektet vil være at det utarbeides et kart over kysten som viser ressursgrunnlaget for høsting av kråkeboller. For å kunne utvikle en næring vil det være viktig å få kartlagt hvor mye kråkeboller som finnes, og hvor det finnes kråkeboller av god (direkte salgbar) kvalitet og hvor det finnes kråkeboller egnet for oppfôring.
 
Livskraftige tareskoger er også viktig i et klimaperspektiv, og det vil være svært nyttig å få kartlagt hvor stor mengde CO2 tang og tare kan binde ved en gjenvekst av tareskogene.
 
Videre vil det være vesentlig å få kartlagt hvilken betydning en gjenvekst av tareskogen har for artsmangfoldet i kystsonen og for kystnære marine ressurser.
Perspektivstudien vil bli en “skrivebordseksersis” og den innebærer ikke innsamling av nye data (selv om feltdata er sårt tiltrengt). NIVA vil basere seg på å bruke et modellverktøy som de har utviklet/brukt i en årrekke, i kombinasjon med en sammenstilling av relevant vitenskapelig litteratur.
 
Utvikle ressursgrunnslagskart for kråkeboller
For å kunne utvikle en næring basert på høsting av kråkeboller, enten for direkte salg eller oppfôring, er det nødvendig å få oversikt over ressursgrunnlaget for kråkeboller; hvor mye finnes og hvor finner man kråkeboller av god (direkte salgbar) kvalitet og hvor finner man kråkeboller egnet for oppfôring.
 
På NIVA er det utviklet GIS-baserte habitatmodeller som kan benyttes til å beregne arealer av ulike undervannsnaturtyper basert på digitale dybdedata og modellert eksponeringsgrad. Det er blant annet utviklet en tareskogsmodell. Modellens treffsikkerhet er testet ut bl.a. ved å kartlegge bunnforhold og vegetasjonstype på over 400 punkter i Vega kommune, og sammenlikne disse med modellens prediksjoner (se beskrivelse av modellen og dens prediksjoner i f.eks. Norderhaug & Christie 2007). Tareskogmodellen hadde en treffprosent på 81.4 i dette området.
 
Erfaringer fra Vega har vist at modellene beskrevet over gjør en i stand til, med relativt stor grad av nøyaktighet, å lage kart som viser hvor det er potensiale for tareskog og kråkebollebunn, og hvor grensen mellom tareskog og nedbeitet kråkebollebunn går. Kråkeboller som lever i områder nær intakt tareskog har som regel et høyt gonadeinnhold. Kråkeboller i høye tettheter lenger fra tareskog har lavt gonadeinnhold. Denne kunnskapen kan benyttes til å lage kart som viser områder som kan være aktuelle for høsting for direkte salg, og områder som er mer egnet for høsting til oppfôring.
 
Utarbeidelse av CO2-regnskap
Tareskogsmodellene kan benyttes til å lage kart over sannsynlig utbredelse av tare og tilsvarende kart over arealer som er antatt å være nedbeitet. Man kan legge inn ulike tenkte scenarioer for gjenvekst, og beregne økningen i tarebiomasse og omregne denne “gevinsten” til hvor mye CO2 som er bundet opp i gjenveksten.
 
Det er viktig å presisere at modeller av typen beskrevet over ikke gir mulighet til og eksempelvis legge inn et gitt totalt uttak av kråkeboller i ene enden å få ut et kart som viser endring i areal dekket av tareskog i den andre enden. Selv om felteksperimenter i liten skala har vist at en gitt reduksjon i kråkebollemengde gir gjenvekst av tare, kan dette ikke predikteres i større skala, da eventuelle effekter av redusert kråkebolletetthet vil avhenge av ulike faktorer i ulike områder. Man kan imidlertid legge visse kriterier til grunn for modellen, slik som at man velger å lage et scenario som bygger på at høstingen innen et område er såpass intens at tareskogen gror til.
Det vil bli utarbeidet en rapport fra prosjektet som spres til aktuelle aktører. Videre vil resultatene fra prosjektet bli formidlet gjennom FHF sin hjemmeside.
keyboard_arrow_up