Havbruk

Lusens opphav

Prosjektet TraceLice (901860) ble avsluttet i 2025. Målet var å identifisere epigenetiske markører i genomet til lakselus som gir pålitelig informasjon om kopepoditters opprinnelse. Resultatene viser at det faktisk er mulig å analysere om en luselarve kommer fra en oppdrettsfisk eller villfisk. Dette bør benyttes for å øke kunnskapen om hvordan lus sprer seg, og kan inngå som en del av nødvendig validering av lusespredningsmodellene. Det er også mulig at metodene kan utvikles slik at man kan analysere om lusesmitte kommer fra eget anlegg, fra andre anlegg som benytter annet fôr, eller kommer fra lus som utviklet seg på villfisk.

I prosjektet e-Lice (901871), som ble avsluttet ved inngangen til 2025, var målet å utvikle og dokumentere metoder for tidlig varsling, overvåkning og registrering av frittsvømmende stadier av lakselus i sanntid før smitte av fisk. Hvis slik KI-drevet automatisk overvåking av organismer i fri vannmasser utvikles videre, kan det bli et viktig bidrag for næringens muligheter til forebyggende tiltak hvis skadelige organismer observeres.

Rensefisk

Det har vært et mål å identifisere faktorer som effektiviserer lusespising hos rensefisk og beregne oppnåelig effekt ved bruk av rensefisk.

Prosjekt 901766 Rensefiskbetingelser har bidratt med kunnskap om effekter ved bruk av rognkjeks. Scenariosimulering viser at man kan utsette tid til første behandling og redusere antall behandlinger ved bruk av rensefisk. Sammen med mulighet til å vurdere velferd med en ny størrelsesnøytral kondisjonsfaktor, gir det næringen et bedre beslutningsgrunnlag for bruk av rognkjeks.

Prosjektet SpisLus (901780), som ble avsluttet i 2025, skulle dokumentere betingelser som påvirker hvor effektiv berggylt og rognkjeks er som lusespisere. Prosjektet nådde ikke alle mål, men viser hvor rognkjeks oppholder seg i merden. Dette er nyttig for oppdretter for å styre fôring og skjul for å gi størst mulig nærhet og interaksjon mellom laks og rognkjeks, og dermed de beste muligheter for lusespising.

Prosjekt 901781 har undersøkt effekt på velferd og lusespising ved bruk av AkvaNest tareskjul. Bruk av levende tareskjul er egnet til bruk. Det ble ikke funnet at det ga bedre effekt på lusebeiting, men heller ikke dårligere. Bruk av levende tare vil uansett gi mindre bruk av plast i merdene, som er positivt.

Luseforebygging

Prosjekt SaliVax (901760) ble avsluttet i 2025 og har gjort interessante funn som avdekker at det er mange interaksjoner mellom lakselus og laksen, og at en del av disse, som tidligere ikke er utforsket, kan være en utradisjonell vei frem mot en lakselusvaksine. Den vil neppe ha 100 prosent effekt, men kan være et godt bidrag til lusekontroll. Det er også nyttig at vaksinetildelingsmetoden med elektroporering av skinnet viser seg gjennomførbar på laks, og kan bli en mer effektiv metode, særlig for tildeling av DNA-baserte vaksiner, og sannsynligvis andre.

AcuLice er en forebyggende metode ved bruk av sammensatt akustisk lydbilde som kan bidra til å redusere lus i anlegg. I prosjektet AcuLice II (901686) var resultatene lovende, både fordi det ser ut til å redusere behov for lusebehandling, men også at systemet ser ut til å ha liten eller ingen negativ effekt på fiskevelferd, invertebrater i området eller sjøpattedyr. Systemet bør kunne installeres og dokumenteres hos flere oppdrettsbedrifter.

Lusekonferansen 2025 samlet oppdrettere, leverandører, forskning og forvaltning og det ble presentert resultater fra prosjekter og delt erfaringer i arbeidet med forebygging og kontroll av lus.

Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus

I 2025 har FHF hatt en betydelig satsing for å dokumentere og evaluere effekten av forebyggende tiltak som hovedstrategi innenfor en geografisk tilpasset plan for kontroll av lakselus. Det ble igangsatt seks prosjekter (902015, 902019, 902020, 902021, 902022 og 902023) i tillegg et det igangsatt et koordinerende prosjekt KOLUS (910367).

Produksjonsrelaterte ikke-infeksiøse sykdommer

FHF har hatt flere prosjekter som har undersøkt risikofaktorer for utvikling av nefrokalsinose i laksefisk (901587, 901588). Prosjektet NephroReduce (901874) har bygget videre på kunnskapen fra disse prosjektene og har studert effekten av ulike risikofaktorer på endringer i urin pH som er en utløsende faktor for at utfellinger kan skje i urinsystemet. Resultater viser at nefrokalsinose er en multifaktoriell produksjonsrelatert lidelse som drives av kumulativ eksponering for samvirkende miljømessige og ernæringsmessige faktorer, snarere enn av enkeltstående overskridelser av individuelle terskelverdier. Multivariate analyser identifiserte CO₂-variabilitet (rask overgang fra høye nivåer til lave nivåer f.eks. i forbindelse med flytting av fisk) som den mest konsistente risikofaktoren, mens vannets mineralsammensetning, salinitetseksponering, temperatur, fotoperiodeprotokoll samt fôrets innhold av kalsium, fosfor og vitamin D₃ samlet sett modulerte sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad over tid.

Prosjektet MikroRAS (901735) har vist at selv moderat forhøyet partikkelbelastning (total suspended solids, TSS) kan påvirke fiskens prestasjon og smoltifisering negativt i et RAS-anlegg. Man har også vist at TSS-nivå på 7mg/l i RAS førte til redusert nitrifikasjon. Disse funnene kan brukes av beslutningstakere i RAS-anlegg for å beregne kost-nytte av investeringer i teknologi som kan redusere TSS i anlegget.

Forbedret forsøksdesign i storskala feltforsøk

Feltforsøk er en viktig informasjonskilde for havbruksnæringen og kvaliteten på forsøksdesignet er avgjørende for kvaliteten til resultatene.

Prosjektet iFelt (901836) hadde som hovedmål å etablere en robust metodikk for automatisk kontinuerlig datafangst og individbasert gruppetilordning både i sjø og ved slakt, noe som muliggjør nøyaktig evaluering av ulike biologiske tiltak i storskala feltforsøk. Metodikken utviklet i prosjektet bør brukes til fremtidig dokumentasjon av tiltak mot sykdom og valg av tiltak i produksjon, hvor randomisering, standardiserte registreringer og stor utvalgsstørrelse (N) er viktige forbedringer. Design og metode viser økt oppløselighet og kan dermed avdekke selv små forskjeller av interesse, og har et stort potensial for bedret feltdokumentasjon av vaksiner og tilsvarende tiltak.

Tiltak mot HSMB og CMS

Hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS) fortsetter å være de viktigste virussykdommene i havbruksnæringen. I 2025 startet prosjektet PRVariant (910082) som skal kartlegge varianter av PRV-1 i Norge og deres korrelasjon til HSMB i felt samt fastlegge variantenes virulens i standardiserte smitteforsøk. Resultatene vil danne grunnlag for målrettede tiltak mot høyvirulente varianter og alvorlig HSMB.

Prosjektet SalmoCard (901672) viste at skadene i hjertet på fisk med CMS relateres i større grad til fiskens immunrespons enn til direkte vevskade på grunn av virus-replikasjon. Prosjektet har definert høy-respondere som fisk med mye patologi og resultatene viser derfor lite nytt i forhold til tidligere studier der klassisk histopatologi er anvendt. Proteinet L-plastin er en lovende ny biomarkør for CMS, men videre FoU er nødvendig.

SRS i norsk havbruk

Piscirickettsiose, også kjent som salmonid rickettsial septicaemia (SRS), er en bakteriesykdom forårsaket av Piscirickettsia salmonis. SRS er en stor utfordring i Chile og Irland og sykdommen ble påvist i flere sjøanlegg i Norge i 2024. Sett i lys av klimaendringene, ga utviklingen i 2024 en bekymring for at sykdommen kan få fotfeste i Norge.

Derfor startet FHF opp prosjektet PisciNOR (910068) i 2025. Dette skal øke kunnskapen om Piscirickettsia salmonis og piscirickettsiose i norsk akvakultur, for å gi industrien et kunnskapsgrunnlag for risikovurderinger knyttet til biosikkerhet.

ILA

Prosjektet ILA-SAFE (901674) har bidratt med ny kunnskap om ikke-letale metoder som er effektive i å overvåke settefiskanlegg for ILAV. Arbeidet viser også at smitte med ILAV-HPR0 kan opprettholdes innad i avdelinger i et settefiskanlegg mellom fiskegrupper, og dette tyder på at gode biosikkerhetsrutiner er viktig for å kontrollere smitte i en avdeling. Et viktig gjennombrudd i ILA-forskningen var etablering av en smittemodell for eksperimentell overføring av ILAV-HPR0 i atlantisk laks. Dette har ikke blitt gjort før og har vært en begrensende faktor i forskningen på ILAV-HPR0 og dermed også forståelsen for rollen til denne virusvarianten på utviklingen av sykdommen ILA i atlantisk laks.

Bakterier og parasitter

Pasteurellose har vært en utfordring i enkelte deler av næringen. Resultater fra prosjekt 901680 viser en klar sammenheng mellom ikke-medikamentell avlusning (termisk og børsting/spyling) og påfølgende utbrudd av pasteurellose. Den samme sammenhengen kunne ikke relateres til ferskvannsbasert avlusing. Pasteurella-bakterien overlever forholdsvis kort tid i naturlig sjøvann og inaktiveres i laboratoriet etter en times eksponering til rent ferskvann. Pasteurella atlantica er følsom for UV-bestråling ved UV-dose på 10 mJ/cm2.

I prosjektet SpiroFri (901831) har man sett på hvilke UV-doser som må til for å stoppe parasitten Spironucleus salmonicida fra å komme inn i settefiskanlegg, og dagens standard UV-anlegg er ikke tilfredsstillende. Kunnskap om utbredelse av parasitten i ulike ferskvannskilder er derfor avgjørende for å ha rett dimensjon på UV-anleggene. Parasitten er kjent for å gi sykdom på laks etter sjøsetting fra et settefiskanlegg i Finnmark, og dette har gitt store tap relatert til både dødelighet og nedklassing på slaktelinjen. Parasitten smitter også sjøørret og røye i lab forsøk og disse kan bli friske smittebærere. Man har også vist at rognkjeks kan smittes og bli syk om den går sammen med smittet laks.

Probiotika mot sårsykdom

Det er et stort behov for metoder og løsninger for forebygging mot sårsykdom. I prosjektet NatBiom (901705) som ble avsluttet i 2025 ble det undersøkt om probiotika-behandling med bakteriestammene Aliivibrio, Psychrobacter og Pseudomonas kunne redusere utvikling av sårsykdom. Eksponering mot disse bakteriene påvirket dessverre ikke dødeligheten til laks smittet med Moritella viscosa eller hos laks overført til sjøvann med lav temperatur. På tross av dette, så har prosjektet fremskaffet verdifull kunnskap om skinnets immunresponser mot bakterielle patogener, utviklet nye 3R-modeller basert på fiskeskjell i kultur og avdekket viktige aspekter og anbefalinger om hvordan bruk av probiotika kan anvendes som forebygging mot sårsykdom.

Gjellehelse

Gjellesykdom ansees i enkelte produksjonsområder som en stor fiskevelferds- og helsemessig utfordring og denne utfordringen opplever næringen beveger seg nordover. Årsaker til gjellesykdom er multifaktoriell og mangel på gode sykdomsmodeller gjør at kunnskap må hentes fra feltstudier. Videre har fiskehelsepersonell få forebyggende eller avbøtende tiltak mot gjellesykdom.

FHF lyste derfor ut midler til forskningsprosjekter som skal gi nye tiltak og evalueringsmetoder for gjellefunksjon nær merdkanten ved kompleks gjellesykdom (CGD). Tre prosjekter ble etablert i 2025: muligheter for behandling med NSAIDs (ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter) mot CGD (GillMed 902028), bruk av spektralkamera for evaluering av respiratorisk kapasitet til gjellene (GillAlert 902027), og effekt av ferskvannsbehandling mot CGD (FreshGill 902029).

Prosjektet GillWatch (901912) har vist at kamerasyn kan brukes til å evaluere respirasjonsrate til atlantisk laks. Forhøyet respirasjonsrate kan bl.a. være et symptom på redusert gjellehelse, og metodikken utviklet i prosjektet kan bli et viktig verktøy for fiskehelsepersonell i overvåking av helsestatusen til fisken i merder eller kar.

Et prosjekt (901872) på gjellelokkforkortelse har i 2025 levert en kunnskapsstatus for atlantisk laks og regnbueørret basert på en omfattende litteraturgjennomgang og intervju med næringsaktører. Prosjektet gir derfor næringen et godt utgangspunkt for å kunne redusere omfanget av dette, ved å primært forbedre fôrtildeling under startfôring, sikre et stabilt og godt karmiljø og utsortering av taperfisk.

Gill Health Initiative (910081) er et viktig internasjonalt samlingspunkt for deling av kunnskap og erfaringer om gjellesykdom. Det er mange likheter i hvordan gjellesykdom opptrer mellom de ulike lakseproduserende landene og for å sikre næringen tilgang til oppdatert kunnskap er slike samlingspunkt viktig. FHF finansierer drift av sekretariatet.

Prosjektet HydroDetect (901910) har lagt grunnlaget for et eventuelt PCR-assay for hydroider (her representert med Ectopleura larynx). Dette kan brukes i fremtiden hvis situasjonen endrer seg. Videre har prosjektet ikke lyktes å vise en sammenheng mellom E. larynx-eksponering i kontrollerte forsøk og gjelleskade.

Velferdsindikatorer

Arbeidet til fiskehelsepersonell i felt med fiskevelferd er avhengig av gode verktøy for evaluering av velferden til fisken. Prosjektet Biorelevans (901736) har fått fram kunnskap som kan gi grunnlag for automatisert velferdsovervåkning med kamera og sensorer. Det ble utviklet en metode for individuell gjenkjenning og automatisk registrering av munnåpningsfrekvens (MOF), og denne ble verifisert som et mål på respirasjon i respons på temperatur og hypoksi. Dette gir grunnlag for utvikling av kamerateknologi for å anvende MOF som en velferdsindikator.

Med kamerabasert observasjon av fisken i har teknologileverandørene utviklet sine egne varianter av velferdsscoring basert på LAKSVEL-protokollen (901554). Dette har medført en variasjon i måten automatisk velferdsscoring utføres i næringen, og det er behov for å utvikle en enhetlig praksis. FHF tok derfor i 2025 initiativ til at det skal utarbeides forslag til hvordan indikatorer fra kamerasystemer kan harmoniseres og valideres. To nye prosjekter (910576 og 910481) er etablert.

Prosjektet DeepXrespire (910526) skal se på muligheten for å bruke spektralkamera som en alternativ ikke-invasiv metode for å vurdere organfunksjon som et bidrag til velferdsvurdering av fisken. Dette er et pilotstudium for måling av organfunksjon i laks som ble startet opp høsten 2025.

Lydstøy i oppdrett

Det er en rekke mulige støykilder i havbruk som kan ha effekter på fiskens helse og velferd, noe som ble studert i prosjektet Salmon Soundscape (901744). En bred kartlegging av lyd i oppdrettslokaliteter viste at laksen lever i støyende omgivelser med lyder som den kan høre og unntaksvis oppfatte som negative. Kraftig støy med lav frekvens gir laksen fluktresponser og fysiologiske stressresponser som delvis tilvennes, men langtidseffekter kan observeres på hjernenivå. Prosjektet viste videre at ro og fred i ferskvann gir mindre responser på atferd og fysiologi i sjøvann. Oppsummert kunnskap om støy sin effekt på oppdrettslaks viser behov for mer forskning på toleransegrenser, samtidig med en generell anbefaling er å unngå kilder til kraftig støy.

Biosikkerhet

Prosjektet Smittekontroll (901734) har gitt ny kunnskap om risikoforhold knyttet til biosikkerhetsrutiner som angår vannbehandling og desinfeksjon i RAS-anlegg og transport av fisk med brønnbåt. Resultatene viser at rutiner for vasking, desinfeksjon og tørking i RAS-anlegg og brønnbåt gir ønsket effekt der de utføres. Prosjektet avdekket et gap mellom det som skal gjøres (ifølge biosikkerhetskunnskap og enhetens biosikkerhetsplan) og det som faktisk utføres. Gapet kan tilskrives at produksjonsplaner ikke gir rom for biosikkerhetsrutinene. Et hovedfunn var påvist risiko for spredning av virus på utsiden av skipsskrog, spesielt under vannlinjen. Spyling hjelper der man kommer til – ved vannoverflaten. Laksens slim-mikrobiom endres kraftig når fisk overføres fra settefiskanlegg til brønnbåt. Det kan bety at dagens overføringsrutiner og -teknologi kan øke smitte- og sykdomspotensialet.

Samspill mellom næringsstoffer i laksefôr

Næringen trenger bedre forståelse av hvordan ulike næringsstoffer i laksens diett påvirker hverandre. Prosjekt ERN-SAMSPILL (901656) har studert hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker laksens helse og robusthet i ulike deler av produksjonssyklusen samt under oppdrett i resirkulerings- versus gjennomstrømmingssystemer. Et viktig funn var at redusert nivå av totalfett samt økt nivå av fettsyrene EPA +DHA i fôret forbedret sink-retensjon og sink-status i ulike organer i fisken, noe som er viktig på grunn av øvre tillatte grenser for fôrtilsetning (se for øvrig nye prosjekter på sink under resultater for Miljømessig bærekraft). Resultatene er relevante for både fôrprodusenter og oppdrettere for å bidra til en best mulig sammensetning av laksens diett med hensyn på optimalisering av fiskens prestasjon og helse.

Ernæringsbehov for oppdrettskveite

Prosjekt 901657 har i 2025 fremskaffet ny kunnskap om ernæringsbehovene til oppdrettskveite ved ulike vektstørrelser, både hva angår makro- og mikronæringsstoffer. Kveite mellom 300 og 700 gram bør ha fôr med 50-60 % protein, 16-20 % fett og 5-15 % stivelse. Kveite større enn 700 gram trenger mellom 45-57 % protein, 10-20 % fett og stivelse opp til 25 %. Anbefalingene vil kunne benyttes av produsenter og fôrleverandører for å optimalisere fôrreseptene slik at kveitens prestasjon og helse blir best mulig.

Teknologiutvikling på biologiens premisser

Fiskens biologiske behov og krav til produksjonsmiljø skal være de samme uavhengig av hvilken teknologi eller produksjonsform som utvikles og flere prosjekter vil bidra til å sikre dette.

I 2025 ble prosjektet Watersafe (902001) startet opp. Prosjektet skal foreslå prinsipper, tiltak og rutiner som kan sikre god biosikkerhet i en stadig mer diversifisert næring.

Prosjektet VELDOK (901953) er pågående i 2025 og skal utarbeide et forslag til en strukturert fremgangsmåte for dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling av nye teknologier for oppdrett av fisk, som er funksjonsbasert, generaliserbar, og skaper forutsigbarhet for brukerne. Resultatene vil gjøres tilgjengelige for næringen som en veileder.

I prosjektene BRØK (901768) / NYBRØK (901788) har det vært utviklet ny kunnskap som reduserer biologisk risiko i brønnbåt, og det er identifisert biologisk risiko knyttet til bruk av brønnbåt. Kunnskapen er tilgjengelig på brønnbåtveilederen.no. I 2025 pågår prosjektet NYBRØK II (901996) som skal videreutvikle Brønnbåtveilederen og få fram veiledende grenseverdier og anbefalinger for beste praksis for å unngå fiskevelferdsutfordringer knyttet til endringer i trykk og eksponering av økte sinkkonsentrasjoner i brønnbåter.

I 2025 ble det igangsatt to prosjekter som på forskjellig måte skal kartlegge og dokumentere effektene av håndtering, pumping og transport av fisk i landbaserte anlegg, PumpSet (910370) og HandleWithCare (910465)

Velferd i RAS-anlegg

Rask utbygging av produksjonskapasitet i RAS og vektlegging av å produsere større smolt har gjort det viktigere å forstå sammenhengen mellom ulike produksjonsbetingelser i tidlige livsfaser og laksens prestasjon i senere i livsløpet. Prosjektet PreSSS (901959) er pågående i 2025 og skal foreta innsamling av produksjons- og helsedata fra en rekke kommersielle utsett, for så å foreta vurderinger av prestasjoner, helse og lusepress gjennom hele produksjonssyklusen. Resultatene vil være klare i løpet av 2027.

Med økende størrelse på produksjonsenhetene i anleggene har settefiskprodusentene utfordringer med å registrere vekten til fisken på en tilstrekkelig god måte uten å håndtere mange fisk. Prosjektet V-tag (910474) ble startet opp høsten 2025 og har som mål å ferdigstille og validere et robust, sanntids overvåkingssystem for automatisert måling av individuell lengde og vekt hos settefisk.

Biofilteret er et helt sentralt element i vannbehandlingen i RAS-anlegg og krever mye ressurser i anleggene. Det ligger også en biosikkerhetsmessig risiko knyttet til kontinuerlig drift av biofilter.

I 2025 ble prosjektet NonBio (910384) startet opp. Prosjektet er en mulighetsstudie som skal gi en oversikt over ikke-biologiske teknologier for ammoniumsfjerning som kan være aktuelle for næringen, og gjøre en kost-nyttevurderinger av disse opp mot de løsningene som er i bruk i næringen i dag.

Dokumentasjon av velferd i flytende lukkede oppdrettsanlegg

Lukket eller semilukket produksjonen i sjø anses å ville være et viktig virkemiddel for å muliggjøre bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Prosjektet BIOCLOSED (901906) er pågående i 2025 skal dokumentere effekt av ulike tettheter og fiskestørrelser i storskala, lukkede merder i sjø og hvordan dette påvirker hydrodynamikk, vannkvalitet, fiskehelse og velferd gjennom hele produksjonen. Det er blant annet utviklet en ny modell for beregning av oksygenforbruk, av stor betydning for fiskens velferd og vekst.

I 2025 er det i nær dialog med næringsaktørene startet opp fire prosjekter. Disse er rettet inn mot henholdsvis produksjonsmiljø, fisketetthet og teknisk integritet – FloProd (910641), Biosikkerhet – FLO-BioSec (910666), oppsamling av slam – FloSlam (910671) samt dokumentasjon av pågående storskala pilotproduksjon – FLOpilot (910566).

Nedsenket produksjon

Nedsenkede merder selges og implementeres nå svært raskt ute i næringen. Positive resultater fra DypLus (901879) og DYPSMITTE (901956) følges nå opp med prosjekter for å bidra til å etablere denne produksjonsformen.

I SafeSubmergence (901933) gjennomføres nå en rekke aktiviteter for å utvikle verktøyene og kunnskapen som kreves for å minimere risiko og optimalisere produksjonsytelsen ved bruk av nedsenkede merder. Siste statusrapport fra prosjektet RegnbueørretDypt (901935) tilsier også at ørret ser ut til å takle å bli oppdrettet i nedsenkete merder med luftkuppel. I Bottom-Up (901974) pågår forskning for å dokumentere velferds- og kvalitetseffekter ved trenging, lasting og transport direkte fra dypet.

Eksponert havbruk

Eksponert havbruk og kommende konsepter for havbruk til havs innebærer utfordrende miljøbetingelser med mer krevende vær, strøm og bølgeforhold. Prosjektet PROHAV (901934) utvikler en integrert modell for å vurdere produksjonsmiljøet for disse konseptene. Modellen omfatter hensyn til både adferd, fiskehelse, havstrøm og oksygentilførsel.

Tiltak for at ny kunnskap og teknologi tas i bruk

For at ny kunnskap og teknologi skal skape verdier må den tas i bruk, samtidig som det er en erkjennelse i næringen at ny kunnskap ofte ikke tas i bruk. Forskning på andre næringer viser at det å forstå hvilke barrierer og hindringer som gjør at kunnskap ikke tas i bruk er grunnleggende for å få til endring.

Dette er særdeles viktig og FHF initierte derfor i 2025 et større løft med etablering av i alt seks prosjekter med felles hovedmål om å styrke implementeringen av kunnskap for utvikling av havbruksnæringen.

Havbruksløftet (910157) et koordinerende prosjekt som i samspill med de øvrige prosjektene skal bidra til til kunnskapsbasert innovasjon gjennom samskaping mellom næring, myndigheter og forskning.

Havbroen (910179) jobber med kompetansesystem og mekanismene bak kunnskapsutvikling, mens IMPAQT (910269) har mer fokus på datadrevet implementering og hvordan dette kan styrke samarbeid i næringen. ALBA (910237) ser på barrierer for implementering av kunnskap knyttet til arealplanlegging, lokalitetsklarering og lokalitetsstruktur. I RIFT (910188) undersøker HI sammen med juridisk fakultet ved UiB om regelverk kan utgjøre utilsiktede hindringer for innfasing av ny teknologi og nye driftsformer. I Innovasjonsløftet (910105) jobbes det med forslag til forbedringer av utviklingsmetodikk og -prosesser som kan styrke innovasjonen i næringen framover. Alle prosjektene legger stor vekt på dialog, og å utvikle handlingsorienterte sluttleveranser.

Som en viktig del av FoU-området Produksjonsoptimalisering jobbes det i prosjektet BioBeLønn (901960) med metoder og verktøy for lønnsomhetsvurdering og beslutningsstøtte ved produksjonsbiologiske beslutninger.

Kvalitetsmåling av laks via spekstroskopi

Prosjekt 901683 ble avsluttet i 2025 og har blant annet vist at det at hyperspektral avbildning har potensiale for å predikere tekstur i laksefilet, men mangler robusthet på tvers av partier med fisk. Modeller trent på hyperspektrale data presterer bra i individuelle eksperimenter, men klarer ikke å generalisere bredt til nye grupper med fisk. Dette tyder på at de analytiske modellene er følsomme for variasjoner i råmateriale som ikke var tilstrekkelig representert i treningsdataene. Derfor er bruken av slike modellene under industrielle betingelser foreløpig begrenset.

Kvalitetsmåling basert på måling av lys (spektroskopi) har i løpet av de siste 20 årene gått fra å være laboratorie- og fasilitetsstudier til kommersielt utstyr. Lys som sendes inn i et prøvemateriale blir reflektert, absorbert og spredt avhengig av materialets egenskaper, og det er slik mulig å hente ut informasjon om materialets beskaffenhet ved å benytte slik teknologi.

Dekontaminering og vekstkontroll av listeria i lakseprodukter

Forekomst av Listeria monocytogenes (Lm) i produksjonsmiljø og i ferdig prosesserte produkter er en mattrygghetsmessig utfordring for lakseindustrien. Næringen opplever stadig strengere krav til kontroll med L. monocytogenes og flere eksportmottakere har nulltoleranse for denne bakterien i konsumprodukter. Det er derfor behov for mer kunnskap om effektive tiltak for å oppnå økt kontroll med L. monocytogenes. I prosjektet Dekontaminering og vekstkontroll av listeria i lakseprodukter (Dekolaks) (901839) ble det testet og dokumentert bruk av barriereteknologi for dekontaminering og vekstkontroll av Lm i lakseprodukter. Prosjektet ble avsluttet i 2025 og konkluderte med at tilsetting av levende melkesyrebakterier effektivt hemmer vekst av Lm i vakuumpakkede lakseprodukter under lagring. Biokonservering fremstår dermed som en lovende metode for å få en ekstra barriere mot vekst av Lm i produkter med lang holdbarhetstid. Bruk av risikomodeller med ulike scenarier viser at dekontaminering som medfører en log 1 cfu/g reduksjon av Lm vil ha god risikoreduserende effekt på produkter som bare skal gjennomgå få trinn før de sendes ut til markedet. Lav temperatur i blodvann er en viktig faktor for reduksjon av veksten av listeria ved slakterier og slaktebåter.

Listeria er en kontinuerlig utfordring for store deler av norsk og internasjonal matvareindustri. Det er derfor viktig for sjømatnæringen at FHF har løpende fokus på tematikken. Det ble i 2025 iverksatt et oppfølgingsprosjekt med fokus på utvikling av teknologi for hurtigdiagnostikk for å påvise Listeria (910119). Prosjektet er skal være ferdig innen utgangen av 2028.

Kartlegging av organisk materiale i prosessvann

Under produksjon av laks og ørret benyttes det i dag store mengder sjø- og ferskvann som tilføres organisk materiale i form av blod, innmat, finner, skjell, skinn og kjøttrester. Mengde og sammensetning av organisk materiale som overføres til prosessvannet vil blant annet avhenge av volum fisk, prosesseringsmetode, bearbeidingsgrad og oppholdstid i vannet. Organisk materiale fra prosessvann kan være en verdifull kilde til protein med høy ernæringsverdi, kollagen og gelatin, fett (omega-3-fettsyrer), i tillegg til mikronæringsstoffer som fosfor, kalsium og selen.

I prosjektet PROGRESS (901925) som ble avsluttet i 2025 ble volum organisk materiale i prosessvann beregnet til mer enn 26.000 tonn ved norske lakseslakteri og foredlingsanlegg. Samlet sett utgjør bløgging, utblødning og sløying en betydelig andel av mindre biter og fragmenter (MBF) fra de studerte prosesstrinn.

Forekomst av kveis i oppdrettstorsk

Parasittiske nematoder, kjent som “kveis” på norsk, er svært vanlig i innvoller og i kjøttet hos kommersielt viktige fiskearter i det nordøstlige Atlanterhavet, deriblant torsk. Den viktigste kveisarten er Anisakis simplex. Den kan forårsake akutt magesykdom eller allergiske reaksjoner dersom den ved et uhell spises levende. Gjeldende regelverk fastsetter at rå eller kun lett bearbeidete fiskeriprodukter skal fryses før konsum for å drepe levedyktige parasitter, det såkalte frysekravet. Etter at sjøbasert torskeoppdrett på nytt er en vekstnæring i Norge, er det behov for oppdatert kunnskap om mulig forekomst av Anisakis i norsk oppdrettet torsk.

FHF iverksatte derfor i 2025 prosjekt Dokumentasjon av mulig forekomst av kveis i muskel hos oppdrettstorsk (910268). For å fremskaffe mer kunnskap om mulig forekomst av kveis i oppdrettstorsk, tar prosjektet sikte på å fokusere utelukkende på de delene av oppdrettstorsken som faktisk spises – altså fileten. Prosjektet bygger videre på tidligere prosjekter, to landsdekkende undersøkelser på forekomst av Anisakis i henholdsvis norsk oppdrettslaks og regnbueørret – Nasjonal undersøkelse av forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks (900846) og Anisakis (kveis) i regnbogeaure – undersøking av førekomsten av Anisakis simplex i norsk oppdrettsaure (Onchorhynchus mykiss) oppdrettsørret (901045). I tillegg bygger prosjektet på Forekomst av kveis i oppdrettstorsk (901814).

Dokumentasjon av miljøpåvirkning

Ved å få bedre data på hvordan næringen påvirker miljøet vil det åpne for målrettede tiltak for forbedringer. I 2025 ble to prosjekter startet opp der målet er å utvikle nye metoder for miljøovervåkning: 910477 og 910484.

FHF initierte høsten 2025 en utlysning for å få bedre kunnskap om hvordan bunnen under merdene tilbakestilles til normal naturtilstand, og et prosjekt for å se spesifikt på hvilke effekter næringen har på fuglelivet rundt anleggene ble etablert (910174).To prosjekter pågår for å få bedre data på kilden til forurensninger MetoMilo (901902) og Nyovervåkning (901924). Prosjektene skal gjøre det mulig å identifisere hovedkilder til miljøpåvirkning på områdenivå og sluttrapportene på begge kommer i 2026 (se animasjonsfilm).

Sårbare arter og koraller

Det er spesielt viktig å ha god dokumentasjon på hvordan næringen påvirker sårbare arter og koraller slik at negative effekter kan forebygges og unngås. Utfordringen er at kunnskapen om disse artene ofte er svært mangelfull og det er ikke rett frem å finne gode modeller for å studere effekten av ulike typer påvirkning på de ulike artene.

I 2025 pågikk et viktig prosjekt VDWS Transition (901785) der målet er å dokumentere effekter og toleransegrenser for utslipp fra oppdrettsanlegg på relevante arter av korall og svamp. Det skal også utvikles nye metoder for overvåking av helsetilstanden til utvalgte korall- og svamparter ved eksisterende havbrukslokaliteter. Prosjektet avsluttes tidlig i 2026.

Påvirkning fra nøter på fiskehelse og miljø

Målet om rene nøter med minst mulig påvirkning på fiskehelse og miljø har vært i fokus i tre prosjekter som ble avsluttet i 2025; No-Gro (901783), ETNA (901819) og SMARTER (901820). Resultatene viser at det er forskjeller på mengde utslipp av mikroplast fra ulike typer not-materiale og ved ulike typer rengjøringsmetoder. Bakgrunnsmengde av mikroplast i sjøen er så høy at det er utfordrende å registrere en påvirkning fra notvask i felt. Videre er det mer enn mengde mikroplast som er avgjørende da man må se på størrelse, fasong og innholdet i mikroplasten for å bedømme eventuelle skadelige effekter. Dette ble oppsummert i FHF-dialogmøte i september, og presentasjonene er tilgjengelig på FHF.no.

Når det gjelder effekt på fiskehelse ble det ingen klare konklusjoner i noen av prosjektene, og dette skyldes trolig at det var lite fiskeskadelig groe til stede i forsøkene. En av lærdommene fra prosjektene er derfor at kunnskap om hvilken groe man har på nøtene er viktig for en god risikovurdering ved notrengjøring.

Rømming og effekter av rømming

Målet er å unngå rømming av oppdrettsfisk, og i tillegg har FHF fokus på å minimere effekten om rømming skulle oppstå. Utvikling av steril laks har derfor lenge vært en prioritet og et prosjekt for å utvikle steril laks med helt nye teknologier er igangsatt og vil avsluttes i 2026 (901901). Nettstedet hindreromming.no gir en oversikt over kunnskap for å forebygge rømming og brukes av flere selskaper til opplæringsformål.

Bærekraftig fôr

Det største miljøfotavtrykket fra næringen kommer fra fôrråvarene. I 2025 ble et prosjekt startet opp som skal gi en ny oversikt over utnyttelsen av fôrressurser i norsk produksjon av laks og regnbueørret (910401).

FHF bidrar inn i Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr, og har satt i gang hele seks prosjekter for å bidra til nye fôrråvarer blåskjell (901804), tunikater (901861), engvekster (901894), øl-rester (901988), kylling-rester (901967) og mikroalger (901987).

FHF prioriterer å få frem bedre metoder for å tørke fôrråvarer til mel med mål om få ned energiforbruket, og i tillegg ta bedre vare på ernæringsverdien. To nye prosjekter for å utvikle bedre tørkemetoder for fiskemel ble igangsatt i 2025: 910281 og 910196.

Uttesting av nye fôrråvarer må i dag utføres på levende fisk, og dette fører til høyt forbruk av forsøksfisk. FHF har fokus på å bidra til utvikling av modeller og metodikk både som kan redusere antall forsøksfisk (3R), og samtidig bidra til solide forsknings data som utfyller kunnskapen man får fra levende fisk. Prosjektet brain2gut (901938) pågikk i 2025 og bruker både celler, hjerne og tarm fra avlivet fisk for å få basal kunnskap om hva laksen lukter, smaker og fordøyer relatert til nye fôrråvarer.

Fiskegjødsel

Oppdrettsnæringens miljøpåvirkning på lokaliteten er i stor grad relatert til fôrspill og fiskegjødsel (slam). Ved å minimere uønskede stoffer i fôret vil man få ned miljøpåvirkningen; dette var fokus på FHF-dialogmøte i januar og presentasjonene er tilgjengelige på fhf.no. Fisken trenger sink for å opprettholde god fiskehelse, men det meste av sinket som tilsettes fôret går rett igjennom fisken og ut i miljøet hvor det har en negativ miljøeffekt. To nye prosjekter ble satt i gang i 2025 for å løse denne utfordringen slik at man kan få mer sink fra fôret inn i fisken og mindre ut i miljøet: 910426 og 910440. Minimering av sink i fiskegjødsel er også avgjørende for å kunne anvende slammet til biogass og utnytte bioresten til jordforbedring.

Hvilke forutsetninger som må være til stede for at det skal være bærekraftig å samle opp fiskegjødsel til ulike typer anvendelse er tema i to nye prosjekter: 910211 og 910382. En dagsaktuell problemstilling er blant annet å avgjøre når det er bærekraftig å sende slam til biogass og biorest produksjon. I tillegg til fiskegjødsel har FHF fokus på økt sirkulær utnyttelse av dødfisk i et pågående prosjekt dFuse (901914).

Alger og maneter

Med klimaendringene må man regne med økte problemer med både alger og maneter i norske farvann. Prosjektet Jellysafe (901941) har levert resultater underveis og har fått frem mye ny kunnskap om perlesnormaneten, men man har også avdekket at det er mye basal kunnskap som mangler. Resultatene tyder på at maneten kommer passivt med havstrømmene fra vest i Atlanteren, og man har startet en kampanje for å få hjelp fra fiskeflåten til å varsle om funn av maneten (se animasjonsfilm).

Et Forskningsråds-prosjekt (ToxANoWa) som ble startet for å finne årsaken til fiskedød relatert til alge oppblomstring i 2019 har nå funnet en ny gruppe toksiner fra algen Chrysochromulina. FHF fulgte opp dette i 2025 med en utlysning for å få økt kunnskap om fiskedrepende toksiner i norske farvann.

Ringvirkningsanalyser

FHF har i flere år bidratt til nasjonale analyser av verdiskaping og ringvirkninger for næringen som helhet og for delsektorer.

I et pågående prosjekt (901845) ble det i 2025 gjennomført ringvirkningsanalyser for sjømatnæringen totalt og for havbruksnæringen inkludert foredling. Analysene fikk stor oppmerksomhet og er viktig kunnskap og nyttige verktøy for næringsaktører, næringsorganisasjoner og myndigheter.

Næringens energibehov

Sjømatnæringen har stort vekstpotensial, men elektrifisering og klimakrav krever langt mer kraft enn dagens nett kan levere og tilgang til fornybar energi er avgjørende for å øke bærekraft i sjømatnæring.

I 2025 ble det gjennomført et prosjekt, Sjømatnæringens nettbehov og tilknytningsmuligheter (902014), som viser at effektbehovet kan øke med 50-135 prosent, fra 1 GW til opptil 2,35 GW innen 2040, mens begrenset nettkapasitet – særlig i regionalnettet – er en kritisk flaskehals. Uten raskere nettutbygging kan både vekst og omstilling bli forsinket for sjømatnæringen. I tillegg kommer kraftbehovet som må til om man ønsker en omstilling til mer norske og bærekraftige fôrråvarer slik regjeringen har planer om gjennom samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr.

Prosjektet ble utvidet til å analysere Sjøfartsdirektoratets forslag til om klimagassreduksjoner for arbeids- og passasjerfartøy i akvakulturnæringen. Forslaget om 90 prosent utslippsfri energi for havbruksfartøy vil kreve massiv elektrifisering og ladekapasitet, men dagens strømnett har store flaskehalser og lange oppgraderingstider. Kostnadene blir trolig langt høyere enn anslått, med stor byrde for næringen.

I april arrangert FHF, sammen med Sintef, et Energiseminar med energiomstilling og kutt i klimagassutslipp for sjømatnæringen som tema, der en rekke ulike prosjekter på området presenterte sine funn. En av hovedkonklusjonene var at energiomstilling og kutt i klimagassutslipp går for sakte og en vil ikke nå nasjonale målsetninger med dagens tempo. Det må skje et taktskifte, og for å få til dette så må man peke på konkrete barrierer og tiltak samtidig som man forstår helheten i situasjonen. I dag er det for stor teknologisk, markedsmessig og regulatorisk risiko for havbruksnæringen. Alle presentasjonene fra seminaret er tilgjengelige på fhf.no.

Evaluering av visningstillatelser

Prosjekt Dokumentasjon og evaluering av visningstillatelser i havbruk (901929), ble avsluttet og leverte resultater i 2025. Vurderingen er at visningssentrene lykkes godt med ordningens formål om å styrke publikums kunnskap om havbruksnæringen. Besøkstallene er relativt gode med 550 000 besøkende årlig, og kvaliteten på formidlingen framstår jevnt over som høy.

Havbruksnæringens rammebetingelser

Prosjektet HAVREG (910574) ble igangsatt i høsten 2025 etter Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024-2025) for å analysere og vurdere implikasjonene av de foreslåtte reguleringsmodellene for norsk havbruksnæring og samfunnet. Målsettingen for prosjektet er å analysere hvordan ulike reguleringsmodeller for havbruk påvirker miljømessig og sosial bærekraft, fiskehelse, biosikkerhet, produksjon, konkurranseevne og verdiskaping i norsk havbruksnæring, og gi anbefalinger om reguleringsmodell sammen med en vurdering av kunnskapsusikkerhet og risikoelementer.

Digitalisering

Prosjektet Havbruksinfo (902012) ble startet i 2025 og har sett på utfordringer og muligheter relatert til datadeling i havbrukssektoren. En rapport om behovskartlegging for datadeling i havbrukssektoren er levert.

Det er kartlagt strategier, reguleringer, rapportering og sertifisering samt organisatoriske og kulturelle aspekter knyttet til datadeling. Det er gitt en overordnet kravspesifikasjon for et "Felles Dataområde for Havbrukssektoren". Prosjektet vil levere et veikart for videre satsning på digitalisering fra FHF sin side første kvartal 2026.

Salmon Evolution har gjennom prosjektet Salmonsense (901853) realisert potensialet i sensordata for forbedret effektivitet og fiskevelferd hos Salmon Evolution. Gjennom å samle og strukturere sensordata fra ulike systemer og gjøre denne informasjonen tilgjengelig for ulike fagroller i bedriften har prosjektet gitt økt lønnsomhet, bedre fiskevelferd, optimalisert kapasitetsutnyttelse, og forbedret HMS og miljøovervåking i produksjonen.

Prosjektet Presisjonsplanlegging for slakt med kontinuerlig overvåking av fisk og merdmiljø (901851) har demonstrert synergier ved å bruke dataene som oppdretter samler inn for å planlegge slakting på mer nøyaktig måte gjennom verktøyet Bioplan. Ved bruk av predikeringsverktøyet kan oppdretter f.eks. avvente slakting når sårheling pågår for å øke andelen superior fisk.