Produksjonsbetingelser for tidlig organutvikling
To prosjekter er igangsatt i 2023 som skal utvikle ny og utnytte eksisterende kunnskap, for å dokumentere beste praksis for produksjonsbetingelser – som vil sikre best mulig utvikling av hjerte, gjeller og nyre i tidlig livsfase for hhv laks og regnbueørret. Produksjonsbetingelser fra rogninnlegg til smolt skal studeres. Optimale produksjonsbetingelser i tidlig livsfase er det viktigste tiltaket for å øke fiskens helse og prestasjon, og utvikle sunne organer og en mest mulig robust fisk.
Hjertehelse
Prosjekt 901586 ble avsluttet i 2023 og har gitt ny kunnskap om produksjonsbetingelser som kan bidra til bedre hjerteform og hjertehelse for oppdrettslaks. Det har belyst sannsynlige fysiologiske og morfologiske årsaker til hjertesvikt eller relaterte hjertelidelser hos laks. Rask smoltproduksjonsprotokoll, der fisken går på høyere temperaturer, er forbundet med flere morfologiske avvik på hjertet. Motsatt ser man at en mer langsom smoltproduksjonsprotokoll, der fisken går på lavere temperaturer, er forbundet med færre morfologiske avvik og at laksen utvikler hjerter som ligner mer på villakshjertet. I tillegg er det utarbeidet en veileder og forslag til nomenklatur for laksehjerter, som vil være et verdifullt verktøy for helsepersonell i arbeidet med å systematisere avvik og mulige tiltak som kan lede til forbedringer.
Taperfisk
Prosjekt 901590 har gitt ny kunnskap om hva som karakteriserer utviklingen av taperfisk i en smoltgruppe, samt hvordan relevante produksjonsbetingelser i settefiskfasen kan bidra til å påvirke dette. Resultatene viser at lysstimulering for smoltifisering av laksen påvirker en rekke hormonelle signaler i fisken, og at utvikling av taperfisk var forbundet med redusert tyroksinnivå samt redusert gjelleuttrykk av en hittil lite studert variant av nka (natrium-kalium ATPase), nkaα3. Taperutvikling kan også ha sammenheng med tidlig kjønnsmodning, og det ble vist at mørkeperioder etter smoltifisering samt bruk av lys med innslag av blått spektrum trolig kan bidra til å redusere risiko for kjønnsmodning.
Biosikkerhet knyttet til områdeorganisering
Basert på tidligere rapport fra prosjekt 901522 initierte næringen et biosikkerhetsråd som utarbeidet anbefalinger for videre kunnskapsbehov. Med utgangspunkt i dette ble prosjekt 901797 startet opp i 2023 for å etablere en enhetlig modell for områdeorganisering i havbruksnæringen knyttet til optimal brakkleggingsstruktur og smittesikring. Prosjektet skal benytte dagens tilgjengelige hydrodynamiske modeller til å lage en enhetlig modell for havstrømmene rundt alle oppdrettsanleggene langs kysten. Ved å koble dette med kunnskap om smittestoff skal det lages risikomatriser for sannsynlighet for spredning av smittestoff innad og mellom oppdrettsanlegg i et område eller region. Basert på dette skal prosjektet anbefale hvordan næringen bør koordinere og organisere produksjonen mellom lokaliteter for optimal smittesikring og biosikkerhet.
Biosikkerhet i RAS
Det er behov for å styrke biosikkerheten i RAS-anlegg gjennom kunnskap om patogene mikroorganismers følsomhet mot desinfeksjonstiltak og overlevelse i slike anlegg. En utlysning på temaet resulterte i oppstart av to nye prosjekter i 2023. Prosjekt 901792 skal styrke biosikkerheten i RAS-anlegg med ny kunnskap om patogene mikroorganismers følsomhet mot ulike biosikkerhetsstrategier og overlevelse i RAS. Prosjekt 901826 skal simulere et patogent brudd på biosikkerheten i et RAS-system og kartlegge miljøfaktorene som påvirker etableringen av patogener i ulike deler av systemet. Videre skal det kartlegges hvor lenge patogener overlever i systemet, og effektiviteten av systemdesinfeksjon i etterkant av et sykdomsutbrudd. Resultatene skal sammenstilles med historiske og empiriske data for å utarbeide en overordnet anbefaling til praksiser for RAS-biosikkerhet.
Kunnskapskartlegging av stor smolt
Prosjekt 901701 har kartlagt bruken av stor smolt i oppdrettsnæringen. Undersøkelsene viser at det benyttes mange ulike strategier ved produksjon av storsmolt. Strategien man velger er hovedsakelig basert på erfaring, ofte ved det enkelte anlegg. Utsett av en større smolt reduserte antall lusebehandlinger i sjøfasen, noe som er formålet med å sette ut større smolt. En utbredt oppfatning blant oppdrettere var at for høy intensitet i produksjonen i RAS medfører dårligere robusthet og prestasjon i sjøfase. Datagrunnlag fra sjøfasen kan tyde på en høyere dødelighet de første 60 dager etter utsett med økende smoltstørrelse og ved utsett på vinteren i Nord-Norge.
Produksjonsprotokoller for stor smolt
Prosjekt 901682 har sammenlignet ulike produksjonsprotokoller for stor smolt samt effekter med hensyn på fiskens tilvekst og relevante helse- og kvalitetsparametere. Et vintersignal i RAS kombinert med brakkvann ga bedre vekst i kar med sjøvann, særlig for større smolt og under forhold som simulerte høst med fallende daglengde og høy temperatur. Samtidig økte dette risiko for tidlig kjønnsmodning hos hannfisk for stor smolt, særlig når den ble overført til sjøvann ved høy temperatur. Scoreverdier for nefrokalsinose var lave og ikke relatert til salinitet i RAS, men fisk på 24 timer lys i RAS hadde høyere score enn fisk som fikk et vintersignal.
Nye overvåkingsteknologier
Mange teknologileverandører jobber med å utvikle sensor-/overvåkings-enheter for vannmiljø, fiskevelferd, fiskeadferd, fôring m.m. For å forbedre teknologisk tilpasning og dokumentasjon av nye og eksisterende overvåkingsteknologier, ble det i 2023 startet opp tre nye prosjekter på dette. Prosjekt 901851 vil gjennom innsamling av produksjonsdata fra kamera- og miljøregistreringer optimalisere produksjonsplanlegging ved utvikling av prognoseverktøy for slaktekvalitet og tilvekst. Prosjekt 901852 vil forbedre styring av utfôring gjennom ny kunnskap om hvordan merdmiljø, fiskehelse/velferd, håndtering og fiskens opprinnelse påvirker fiskens appetitt og tilvekst. Prosjekt 901853 vil optimalisere og utarbeide en arbeidsmetode for digital registrering og anvendelse av datakilder fra en rekke sensorer i et landbasert oppdrettsanlegg.
