Til innholdet
Årsresultater 2023

Villfisk

Villfisksektoren er svært omfattende og ikke minst variert, og FoU-innsatsen er betydelig på alle områder. FHF har organisert arbeidet i seks områder: Fiskeri, Fersk og fryst torskefisk, Konvensjonell industri, Pelagisk industri, Skalldyr og Rammebetingelser.

På alle områdene har det vært intens FoU-innsats i 2023 og det er levert viktige resultater og ny kunnskap. Nedenfor finner du kortfattet beskrevet innsats og resultater for alle områdene, med linker til de konkrete prosjektene.

Kategori modul

Fiskeri

Utvalgte resultater og hendelser

Excluder som seleksjonssystem er testet og videreutviklet til å bli et godt alternativ til rist i pelagisk – og industritrål.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utarbeidet et veikart for digitalisering i fiskeflåten “Fiskeriplattformen”.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet effektive fangstbegrensningssystemer innen fiske etter kolmule. Prosjektet ble i 2023 utvidet for å gjøre videre modifisering av løsninger.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er dokumentert at 35 mm EU-rist er mer effektiv enn 40 mm Norskrist for å sortere ut makrell, hestemakrell, hyse, hvitting og sild med lite tap av målartene øyepål, kolmule og vassild/strømsild.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er iverksatt et prosjekt for å utvikle og implementere en nedskalert sekkeutløser.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet en bløggemaskin som bløgger ved stikking etter el-bedøvning.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet et mini RSW-system for mindre kystfiskefartøy.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet en laboratorieversjon av automatisk pakkebord – med to pakkestasjoner, med tilhørende kamerasystem og verktøy for å gripe filet.

Utvalgte resultater og hendelser

Excluder som seleksjonssystem er testet og videreutviklet til å bli et godt alternativ til rist i pelagisk – og industritrål.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utarbeidet et veikart for digitalisering i fiskeflåten “Fiskeriplattformen”.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet effektive fangstbegrensningssystemer innen fiske etter kolmule. Prosjektet ble i 2023 utvidet for å gjøre videre modifisering av løsninger.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er dokumentert at 35 mm EU-rist er mer effektiv enn 40 mm Norskrist for å sortere ut makrell, hestemakrell, hyse, hvitting og sild med lite tap av målartene øyepål, kolmule og vassild/strømsild.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er iverksatt et prosjekt for å utvikle og implementere en nedskalert sekkeutløser.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet en bløggemaskin som bløgger ved stikking etter el-bedøvning.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet et mini RSW-system for mindre kystfiskefartøy.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet en laboratorieversjon av automatisk pakkebord – med to pakkestasjoner, med tilhørende kamerasystem og verktøy for å gripe filet.

Underkategori modul

Fiskeriteknologi

Tekst modul

Fangstbegrensningssystem i snurrevad

Med utgangspunkt i tidligere prosjekter; 901355 og 900865 er det utviklet 3 prototyper av nedskalert sekkeutløser. I 2023 ble et prosjekt startet opp med mål om å utvikle et kommersielt produkt som implementeres i fisket og bidrar til bedret fangstkontroll, prosjekt 901886.

Bildegalleri modul
Foto: Sjømatrådet/Johan Wildhagen
Foto: Havforskningsinstituttet
Tekst modul

Overflateseleksjon i fiske med snurrevad

Overflateseleksjon er uønsket da det reduserer overlevelsessannsynligheten for utsortert fisk sammenlignet med utsortering på fiskedypet. FHF iverksatte derfor i 2021 et prosjekt som skal utvikle et nytt snurrevadsekk-konsept, eventuelt en alternativ seleksjonsinnretning, slik at seleksjon i størst mulig grad foregår på fiskedypet, prosjekt 901725. Resultater så langt viser at ved å montere en sekkeforlengelse av diamantmasker mellom snurrevad og sekk (hvilket er svært vanlig på større snurrevadfartøy) reduseres seleksjon på fiskedyp vesentlig for både torsk og hyse. Reduksjon i snurrevadens lengde bidro derimot til økt fangst av undermålsfisk for begge artene, sammenlignet med snurrevad uten forlengelse. En bieffekt av forbedring i seleksjon er at mer kleing av fisk i maskene foregår. Omfang av maskekleing ser ut til å øke med fangstmengde. Generelt viser forsøkene økt utsortering ved å fjerne diamantforlengelsen.

Skånsom og effektiv torsketrål

Det vil bli stilt stadig strengere miljøkrav til fiskerinæringen, inkludert redusert bunnpåvirkning (særlig fra bunntrål) og lavere klimagassutslipp. Dette krever at fiskeriene er i forkant av utviklingen og finner løsninger for å tilpasse seg reguleringene som kommer både nasjonalt og internasjonalt. Prosjekt 901754 ble igangsatt i 2023, der målet er å videreutvikle et skånsomt og energieffektivt trålfiske etter torskefisk med bunntrål og dokumentere bruk av pelagisk trål.

Alternative materialer til plast som er brukt til snurrevadtau og trålmatter

I fiskerinæringen er materialer av syntetisk plast å anse som helt avgjørende for effektivitet og verdiskaping. Resultatene fra prosjekt 901669 som ble avsluttet i 2023 viser at taukombinasjoner av PE, PP, PET som i dag brukes i bunntrål og snurrevad har en negativ miljøpåvirkning. Kombinasjoner av disse materialene bør derfor unngås. Bruken av biologisk nedbrytbare polymerer er en løsning som kan redusere mikroplast forårsaket av slitasje fra bunntrål og snurrevad. Det er behov for å utvikle en gjenvinningsteknikk som muliggjør resirkulering av biologisk nedbrytbare polyestere.

Bilde modul
Foto: HI/Erling Svensen
Tekst modul

Fangstkontroll i fisket etter kolmule

Et pågående prosjekt (901542) har som mål å utvikle effektive og sikre metoder for fangstregulering i fisket etter kolmule og prosjektet leverte delresultater i 2023.

Det er gjennomført 2 tokt i løpet av 2023. Fangstbegrensning ser ut til å kunne fungere med noen justeringer. Imidlertid vil ikke det være nok for å unngå fare for sprenging. Det er svært viktig å ha en god prosedyre for kontrollert oppstigning av sekk for å få ut luften som opparbeides i fisken ved redusert trykk. Prosjektet løper videre med testing og implementering 2024–2025.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Egersund Trål AS

Effektive seleksjonssystemer i pelagisk trål og industritrål

Prosjekt 901634 ble avsluttet i 2023. Målet var å å redusere uønsket bifangst i pelagisk trål og industritrål. Prosjektet har testet bruk av større rist og en seleksjonsinnretning som kalles Excluder. I tilfeller der innblanding av uønskede arter (i.e., makrell, sild, hyse, hvitting, torsk og lysing) er høy under fiske etter øyepål, kan en Excluder-seksjon bidra med å redusere bifangsten av disse artene betydelig. Sammenligning av 35 mm EU-rist mot 40 mm Norskrist i fisket etter øyepål viser at 35 mm rist er mye mer effektiv til å sortere ut makrell, hestmakrell, hyse, hvitting og sild med lite tap av målartene øyepål, kolmule og vassild/strømsild.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: HI/Christine Fagerbakke

Pukkellaks som ressurs

Innvandringen av pukkellaks er en belastning på elvemiljøene og en risiko for den atlantiske villaksen, men dersom det kan utvikles et bærekraftig og lønnsomt fiske etter pukkellaks, kan denne utfordringen utgjøre en positiv mulighet. Prosjekt 901753 har hatt mål å utvikle kunnskap som kan bidra til å et kommersielt og bærekraftig fiskeri for pukkellaks, og prosjektet leverte resultater i 2023.

Potensialet for utnyttelse av pukkelaks dokumenteres og viktige forutsetninger for at det skal kunne skjer bærekraftig og ha god verdiskaping identifiseres.

Som følge av funn i prosjektet ble det i 2023 etablert et nytt prosjekt som skal utvikle ny kunnskap og teknologi for skånsom og effektiv fangst av pukkellaks, prosjekt 901865.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: HI/Jostein Saltskår

Bærekraftig fangst og levendelagring av makrellstørje

Den norske bestanden av makrellstørje (tunfisk) er økende og utgjør et potensiale for økt bærekraftig verdiskaping. Lav fangsteffektivitet og utfordringer knyttet til kvalitet og markedstilgang har imidlertid gitt dårlig lønnsomhet. Det er utfordringer knyttet til fangstprosessen, fiskevelferd og kvalitet og lagring, herunder levendelagring. Derfor initierte FHF i 2022 prosjekt 901755 der mål er å innhente kunnskap, utvikle metoder, redskap og metodikk for effektiv og bærekraftig fangst og levendelagring. Prosjektet har i 2023 lyktes i å fange og mellomlagre makrellstørje levende.

Tekstkolonne med bilde modul

Redusert kontakt mellom fiskeri og hval

En stor del av ringnotfisket etter norsk vårgytende (NVG) sild foregår i kystnære farvann i Troms, der knølhval og spekkhoggere følger silda inn i fjordene for å beite på den, noe som medfører skade og død for hvalene og tapt fangst og skade på redskap for fiskerne.

Prosjekt 901681 har som mål å kartlegge og teste metoder for å redusere kontakt mellom fiskeri og hval og leverte toktrapport i 2023. Resultatene fra toktet tyder på at risikoen for at måker setter seg fast i nota er størst i siste fasen av innhaling av not og før fangsten blir pumpet ombord. Plutselige lyd og lys skremte effektivt måkene bort fra nota og bør undersøkes videre som mulige avbøtende tiltak. Erfaringene som ble gjort med bruk av lyssensitivt kamera og termisk kikkert til overvåking i mørket var veldig gode.

Bilde modul
Tekst modul

Estimering av fiskestørrelse før fangst på pelagiske arter

Størrelsen på fisken i fangsten påvirker salgsprisen, i tillegg er det i mange fiskerier regler for tillatt minstestørrelse. Fiskestørrelsen blir identifisert når fisken blir pumpet om bord. Identifisering av fiskestørrelse før fangst vil derfor gjøre fisket mer effektivt og bærekraftig. FHF initierte derfor i 2022 prosjekt 901795 der man skal utvikle og teste et system for måling av størrelsesfordeling av sild og makrell under kommersielle forhold. Forskerne har så langt klart å vise at man med den smale ekkoloddstrålen (3 graders åpningsvinkel) og båndbredde 160–240 kHz, økte oppløsningen nok til å kunne registrere enkeltmakrell på 100 meters avstand.

Gjenfangst av faststående fiskeredskaper

Tap av fiskeredskaper under fangst har vært, og er, en utfordring næringa lenge har søkt løsninger på. Prosjekt 901887 ble derfor etablert i 2023 med mål om å teste og dokumentere PingMe som en mulig løsning for å finne igjen tapt redskap. Testing og modifisering vil pågå frem til august 2025.

Beslutningsstøttesystemer i fiskeflåten

Det ble gjennomført en workshop september 2022 for å identifisere og prioritere behov og muligheter gjennom økt datadeling i fiskeriene. Ut ifra workshopen initierte derfor FHF i 2023 en satsing på å forenkle rapportering og videreutvikle gode beslutningsstøttesystemer ved hjelp av datadeling, prosjekt 901803. Prosjektet skal utnytte og utvide datatjenestene i FiskInfo til å tilby beslutningsstøtte for mer miljøvennlig og effektivt fiskeri.

Underkategori modul

Fartøyteknologi

Tekst modul

Levendelagring og automatisk bløgging om bord i trålere

Det er tungt og vanskelig å bløgge levende restituert fisk. Prosjekt 901360 har hatt som målsetting å utvikle og teste en bløggerobot.

Prosjektet ble avsluttet i 2023. Automatisk bløgger er blitt utviklet til et kommersielt produkt og inngår som ett av flere utviklingsprosjekter finansiert av FHF som har som mål å automatisere prosessflyten om bord i havfiskefartøy.

Bildegalleri modul
Foto: MS Kongsfjord
Foto: Nofima
Foto: Nofima
Tekst modul

Midlertidig levendelagring av fisk om bord i tråler

De siste årene har det blitt jobbet for å bedre kvaliteten om bord i trålerne. Den største utfordringen er blod i fiskekjøttet. Dette kommer av stress og slag/klem under fangsting og lagring. Prosjekt 901502 ble igangsatt i 2018 med mål om å utvikle et system for levendelagring og bygge det inn i en ny tråler, for deretter å foreta testing i stor skala.

Prosjektet ble avsluttet i 2023. Målsettingene i prosjektet er ikke innfridd. For lav kapasitet på inn-pumping av sjøvann gir høy dødelighet og sloshing i tankene ved tømming av tank gir skader og stresser fisken. Levendelagring av hvitfisk sammen med uer gir skader på hvitfisk. Ved fremtidig satsing på vått mottak bør teknologi fra brønnbåter anvendes, deriblant skyveskott for tømming av tanker og en blanding av vått og tørt mottak. Vått mottak kan da anvendes når forholdene med hensyn til fangstdyp og tauetid er gunstig og når fangsten består av en stor andel torsk.  

Automatisk pakking av filet om bord

For å øke lønnsomheten på ombordproduksjon av filet må hele eller deler av prosessen automatiseres. Målsettingen i prosjekt 901490 er å automatisere pakkingen av filet i 6,8 kg kartonger med plastskille mellom fileter.

Prosjektet ble avsluttet i 2023. Det er utviklet en laboratorieversjon av automatisk pakkebord med to pakkestasjoner med tilhørende kamerasystem og verktøy for å gripe filet. Prosjektet har demonstrert at vekt på filet kan estimeres ved hjelp av kamerateknologi og at pakking av filet i 6,81 kilos kasser kan automatiseres ved å bruke robot med egnet plukkeverktøy for å flytte filet fra transportband til kasse på en kontrollert måte. Video (YouTube®): Om det automatiske pakkebordet: Optimar Autopacker.

Bilde modul
Foto: Sjømatrådet
Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Sjømatrådet

Fangsthåndteringssystem for kystfiskefartøy

Et prosjekt (901540) ble igangsatt i 2019 der målsettingen var å utvikle, installere og teste et system for løfting og plassering av fiskekasser med vekt opp til 50 kg (kasseløft aggregat). Prosjektet ble avsluttet i 2023.

Man har lykkes med å lage et system som kan håndtere de ferdigpakkede kassene, styring av anlegget og kasselift fungerer. De valgte skinneføringene holder imidlertid ikke mål i det meget krevende miljøet om bord, fordi det oppstår korrosjon, bl.a. i bolter. Dette gjør at man ikke finner det forsvarlig å benytte anlegget. Konklusjonen er derfor at det må utvikles et skinnesystem som er vesentlig mer robust enn det som er anvendt.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Sjømatrådet

Optimal utblødning og kjøling i kystfiskeflåten

I prosjekt 901581 er målsettingen å vurdere om bruk av ombordprodusert slurry-is eller installering av et lite RSW-anlegg (nedkjøling av sjøvann) kan gi optimal kjøling av fisk. Prosjektet ble avsluttet i 2023. Et lite og kompakt RSW-anlegg kan benyttes for å løse oppgaven, systemet vil gi en rask og riktig nedkjøling av fiskefangsten samtidig som fisken kan blø godt ut både i kar oppe på dekk eller i kontainerne i fiskerommet. Systemet vil også støtte bærekraftmålene ved å øke verdien og holdbarheten på fisken samt at det vil være mer lønnsomt å utføre ferdigvare produksjon på produksjonsanlegget som tar imot fisken, ved bedre utbytte og kvalitet.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Sjømatrådet

Nødstopp og varsling i kystfiskeflåten

Kystfiskere er særlig utsatt for ulykker og yrkesdød. Ved «mann over bord»-ulykker vil en elektronisk nødstopp kunne hindre fartøyets fremdrift og gjøre det enklere å ta seg om bord.

I 2021 ble det startet et prosjekt (901712) for å utvikle et kommersielt system for nødstopp og varsling. Prosjektet er basert på et forprosjekt (901646) der målet var å utarbeide anbefalinger til en standardisert løsning for nødstopp og varsling til nødetat. Utvikleren Dimeq nådde en viktig milepel den 16.februar 2023. Da ble det utført en fullskala test av mannoverbord systemet om bord i snurperen Vestfart. Testen ble overvåket, godkjent og signert av representant fra seismikk selskapet PGS (pilotkunde). Denne teknologien, som nå er ferdigutviklet, er den samme (armbånd + sensor) som skal brukes i kystfiskeflåten.

Teknologi for mannoverbord detektering er ferdigutviklet i 2023. Teknologi for stopp av motoren gjenstår å utvikle og Teknologi for varsling til Telenor Kystradio samt fartøy med DSC gjenstår å utvikle.

Tekst modul

Utvikling av ringnotsimulator

Prosjekt 901423 «Utvikling av treningssimulator for ringnot» ble startet i 2019. Selve snurpeoperasjonen er relativt kompleks, og det er mange muligheter for å gjøre feil med fare for alvorlig personskade, ødelagt utstyr og tap av fisk. En god simulator kan bidra til å effektivisere operasjonen og øke sikkerheten – ved at man får trent både på de rutinemessige elementene under operasjon og på farlige situasjoner. I 2023 er ytelse i teknisk løsning fra Algoryx forbedret slik at det er mulig å utføre simuleringer i sanntid. Det er inngått samarbeid/avklaringer med Mørenot ifm utvikling av not. Det er gjort utbedringer på visualisering (bl.a. floatline) og fysikkmodellen er forbedret vedrørende stabilisering av not (matematisk utfordrende). Fiskens fysikkmodell er forbedret vedrærende type, størrelse o bevegelse av stim. Lodde er introdusert som nytt fiskeslag. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2024.

Bilde modul
Foto: HI/Per Eide
Tekst modul

Alternativer til plast ved pakking av filet om bord

Det søkes aktivt etter alternativer til plast i alle deler av ombordproduksjonen. Prosjekt 901670 ble igangsatt i 2021 og har som mål å dokumentere effekten av et konkret alternativ til plast, Biodolomer®, brukt til interleave-pakking om bord. Prosjektet ble avsluttet i 2023. Prosjektet har demonstrert at Biodolomer, et biologisk nedbrytbart alternativ til plast, kan brukes for interleave-pakking av filet uten at kvaliteten blir redusert. Ulempene er mer vedheft til fiskekjøttet og høyere pris på “bioplast”. Det forventes at prisen går ned når salget av “bioplast” går opp. Det er viktig å utvikle optimale verdikjeder for nye plastalternativer for å sikre bærekraftig utnyttelse av “bioplast”, i dette tilfellet kompostering.

Reduksjon av klimautslipp og bruk av hydrogen i fiskeflåten

Hydrogen og/eller ammoniakk kan være alternative drivstoff for havfiskeflåten, selv om det per i dag krever mye mer lagringsplass enn diesel. I forbindelse med prosjektering av nytt autolinefartøy ble det startet et prosjekt (901714) høsten 2021 for å dokumentere effekten av ulike klimatiltak som er planlagt for dette fartøyet, samt avklare regler og alternativ designprosedyre for godkjenning av hydrogen som drivstoff i fiskeflåten.

Prosjektet ble avsluttet i 2023 og med følgende resultater: ​Eksisterende energisparende teknologi gir større reduksjon i CO2-utslipp enn bruk av hydrogen som alternativ energi på havgående fiskefartøy. Prisbildet på hydrogen er krevende, og ikke definerbart overfor leverandøren. Tilgjengelig teknologi kunne muliggjøre prosjektet, men til en svært høy kostnad og svært liten effekt på CO2-reduksjon.

Bildegalleri modul
Foto: Gobig
Foto: HI/Per Gunnar Fjelldal
Foto: Sjømatrådet
Tekst modul

Økt verdi av torskelever

Prosjektet (901618) ble igangsatt for å øke verdien på lever som blir utsortert om bord i havfiskeflåten og prosjektet leverte resultater i 2023. Det viser at en anretning som tenkt i dette prosjektet vil kreve forsortering, automatisk eller manuell, for å oppnå tilfredsstillende funksjonalitet og kvalitet på råstoffet. Per i dag er det ikke realistisk med manuell forsortering da det ikke vil skape lønnsom utnyttelse. Lønnsom utnyttelse av lever fra havfiskeflåten vil kreve en renere levermasse enn det en klarer å oppnå med rensemaskinen. Dette vil kreve ny teknologi for automatisk sortering om bord. FHF har igangsatt prosjekt for automatisk utsortering av fraksjoner som lever og rogn.

Skader på stor snurrevadtorsk

Prosjektet (901659) ble igangsatt i 2021 for å finne årsaker og utvikle tiltak mot skader som oppstår på stor torsk som er fisket med snurrevad. Utgangspunktet er at stor snurrevadfisk (> 8 kg) har mer skader enn mindre fisk og jo større den store fisken er, jo større er sannsynligheten for nedklassing som saltfisk.

Redusert hivehastighet på snurrevaden har gitt positive indikasjoner på reduserte skader. De alvorligste skadene tilknyttet ryggknekking ble betydelig redusert for fisk fra fartøy etter ombygging av pumpesystemet. Prosjektet avsluttes i januar 2024.

Hygienisk design for RSW tanker

Prosjektet ble iverksatt våren 2022 (901730). Målet er å utvikle et nytt design på RSW tanker der det er fokus på effektiv sirkulasjon, hygienisk design og effektiv lossing. Fase 1 (utarbeide spesifikasjoner og alternative design) ble avsluttet 30.06.23 med oppstart av fase to høsten 2023. I denne fasen er det planlagt for analyse og simulering av ulike design.

Reduksjon av CO₂-utslipp i fiskeflåten

Å redusere CO₂-utslipp er et overordnet og svært viktig mål for fiskeflåten. Derfor igangsatte FHF høsten 2022 et prosjekt for å utarbeide kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang (2050) sikt (901773).

Det er i 2023 levert en rekke rapporter som belyser flere sider av problemstillingen, både kunnskapsgrunnlag og analyse og effekt av virkemidler og tiltak.

Bilde modul
Foto: Nofima
Tekst modul

Singulering av hvitfisk og mating av sløyemaskin

Hovedmålet med prosjekt 901713 er å utvikle et system for singulering av fisk for tilrettelegging av automatisk mating av sløyemaskiner, som ikke er plasskrevende og kan installeres om bord i fiskefartøy. 

I oktober 2023 startet uttesting av plukkeverktøy, der det ble plukket torsk ved hjelp av en en-arms robot. Testene avdekket noen svakheter ved bl.a. sugekoppene, endringer vil bli gjort og ytterligere testing gjenomføres i 2024.

Automatisering av prosessflyten i havfiskefartøy

Det ligger betydelige potensialer i å kunne automatisere prosessflyten i havfiskeflåten. FHF initierte derfor i 2023 et prosjekt (901807) for å utvikle et tilnærmet helautomatisk fabrikkdesign med en prosessflyt som er effektiv og kvalitetsfremmende. Det skal utvikles et fabrikkdesign med optimal prosessflyt der maskiner for automatiserte enkeltoperasjoner er inkludert og det skal lages en animasjon på det tenkte fabrikkdesignet, som viser enkeltoperasjoner og prosessflyt fra mottak til lasterom og lossing.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Redningsselskapet

Alvorlige ulykker i kystfiskeflåten – årsaker og tiltak

Stortinget har vedtatt en visjon om at ingen fiskere skal omkomme på havet i fremtida. Til tross for dette, har antall personulykker registrert av Sjøfartsdirektoratet økt siden 2011.Det er behov for å studere hvordan kunnskap om ulykker og arbeidsmiljøutfordringer kan omsettes til målrettede tiltak, hvordan rammebetingelser påvirker organiseringen av fiskeriene og risikoen, hvordan sannsynligheten for og konsekvenser av akutte ulykker kan reduseres samt redusere forekomst av belastningsskader. Derfor initierte FHF i 203 et prosjekt (901828) der målet er å foreslå konkrete og målrettede tiltak for å redusere risikoen for ulykker og arbeidsrelatert fravær i kystfiskeflåten, basert på oppdatert kunnskap om ulykker og utfordringer i arbeidsmiljøet. I 2023 er det levert en rapport: Personulykker i den norske fiskeflåten – Analyser av ulykkeshendelser og årsaksforhold.

Tekstkolonne med bilde modul

Øke utnyttelse av hoder og filetrygger i havfiskeflåten

Høsten 2023 startet prosjekt 901889, der målet er å utnytte verdipotensialet som ligger i å pre-prosessere hoder og rygger om bord i fiskefartøy for at dette råstoffet kan videreutvikles og produseres til flere enkeltstående produkter som går til humant konsum eller mat til kjæledyr.

Marinisering av sløye- og kappemaskin

Hovedmålet med prosjekt 901888, som ble startet i 2023, er å tilpasse, teste og feilrette en eksisterende skånsom sløyemaskin slik at maskinen kan fungere om bord i et havfiskefartøy som har særskilte utfordringer relatert til bevegelser og miljø.

Tekstkolonne med bilde modul

Oppsamling av fiskeskinn

Fiskeskinn er et råstoff som kan bidra til økt verdiskaping ved effektiv utnyttelse. Prosjekt 901862 ble derfor igangsatt i 2023 der målet er å utvikle og implementere en produksjonslinje for effektiv oppsamling, frysing og emballering av fiskeskinn fra hvitfisk.

Kategori modul

Fersk og fryst torskefisk

Utvalgte resultater og hendelser

Det er dokumentert hvilke kveistyper som finnes i torsk, sei og brosme i norske farvann, hvilke typer som går i fiskekjøttet og hvilke fiskearter de infiserer. Trimming av buklappene kan redusere forekomsten med 80–90 %.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet et system for automatisk kveisdeteksjon i torskefilet, og egenskapene til et singuleringssystem for rund hvitfisk er dokumentert.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet og utprøvd et system for merking og sporing av kongekrabbe, som skal bidra til bedre ressurskontroll.

Utvalgte resultater og hendelser

Det viktigste tiltaket for å redusere avrenning fra vogntog som transporterer ferskfisk er å kjøle fisken tilstrekkelig før den lastes på bil (<1oC), og en kombinasjon av bedre kjøling og tette kasser eller oppsamling kan være en god løsning.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er dokumentert hvilke kveistyper som finnes i torsk, sei og brosme i norske farvann, hvilke typer som går i fiskekjøttet og hvilke fiskearter de infiserer. Trimming av buklappene kan redusere forekomsten med 80–90 %.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet et system for automatisk kveisdeteksjon i torskefilet, og egenskapene til et singuleringssystem for rund hvitfisk er dokumentert.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er utviklet og utprøvd et system for merking og sporing av kongekrabbe, som skal bidra til bedre ressurskontroll.

Utvalgte resultater og hendelser

Det viktigste tiltaket for å redusere avrenning fra vogntog som transporterer ferskfisk er å kjøle fisken tilstrekkelig før den lastes på bil (<1oC), og en kombinasjon av bedre kjøling og tette kasser eller oppsamling kan være en god løsning.

Tekst modul

Automatisk mating av maskiner

Mating av maskiner ved filetproduksjon er en av de mest arbeidskrevende oppgavene i hvitfisknæringen som fortsatt i liten grad er automatisert. Dette er tungt og repetitivt arbeid som gir HMS-utfordringer og FHF iverksatte derfor i 2021 prosjekt 901699 der målet var å utvikle løsninger for automatisk mating av rund hvitfisk til grader. Prosjektet ble stoppet høsten 2023 før alle delaktivitetene var gjennomført, men det vil likevel gi verdifull kunnskap og erfaring da det dokumenterer egenskapene til et singuleringssystem. For en god løsning for industriell bruk er det nødvendig med både mekaniske og programvaretilpasninger. Videre må løsningen kunne integreres i dagens fabrikker for å få praktisk nytte.

FHF har også finansiert prosjekt 901713 PIB «Utvikling av teknologi for singulering og mating for forbedring av logistikken av fiskeråstoff i fiskefartøy», som vil levere resultater i 2024. Med bakgrunn i resultatene fra disse prosjektene, vil FHF i samarbeid med næringen vurdere om det er behov for å avsette mer ressurser for å utvikle kommersiell teknologi for automatisk singulering og mating av produksjonsmaskiner.

Bildegalleri modul
Foto: Sintef
Foto: Sjømatrådet
Foto: HI/Erlend A. Lorentzen
Tekst modul

Kveis i hvitfisk – forekomst og automatisk påvisning og fjerning

Kveis forekommer naturlig hos praktisk talt alle marine fiskeslag i våre farvann, og det er økende krav fra myndigheter og kunder om å ha kontroll på innholdet av kveis i hvitfisk.

Prosjekt 901628, med der mål å kartlegge forekomst av kveis hos torsk brosme og sei i norske farvann ble avsluttet i 2023. Det dokumenterer hvilke kveistyper som finnes i torsk, sei og brosme i norske farvann, hvilke kveistyper som bare finnes i innvollene, hvilke typer som går i fiskekjøttet, hvilke fiskearter de infiserer, og hvordan kveis i fiskekjøttet fordeler seg i de ulike fiskearter. Forsøk med påvisning av synlig kveis viser at visuell inspeksjon for Anisakis er ineffektiv, men at trimming av buklappene kan redusere forekomsten med 80–90 %.

Prosjekt 901614, der målet er å utvikle eller tilpasse teknologi for automatisk påvisning av synlig kveis i filet, rundfisk, flekket fisk og saltfisk/klippfisk av hvitfisk ble avsluttet i 2023. Det ble utviklet en modell for kveisdeteksjon i torskefileter (bukstykker og spord) som er testet i sanntid og industriell hastighet på det kommersielle produktet Maritech Eye. Industriell integrasjon/ automatisk sortering er tilgjengelig for et bredt spekter av utstyr som industrien anvender i dag (grader/droppbånd etc.). Løsningen utvikles nå videre mot et multiverktøy som kan påvise både blod, parasitter, sår, spalting og restholdbarhet.

Bilde modul
Tekst modul

Bærekraftig ressurskontroll

FHF initierte i 2021 en strategisk satsing som oppfølging av NOU 2019:21 «Framtidens fiskerikontroll». Det ble i 2022 og 2023 igangsatt to prosjekter der målet er å utvikle eller tilpasse teknologi og software for automatiske veiesystemer ved landing av hvitfisk (901809 og 901810). Arbeidet i begge prosjektene er noe forsinket da endelige myndighetskrav til automatiske veiesystemer enda ikke har blitt besluttet.

Prosjekt 901791 har som mål å utvikle og evaluere en prototype for pålitelig, enkel og sikker merking og sporing av kongekrabbe fra høsting helt frem til levering til kjøper som hadde avslutning i 2023. Hovedfunn viser at merking med t-bars er betydelig mindre ressurskrevende enn andre kjente merkemetoder. For lagring av sporingsdata vil en federert relasjonsdatabase være en mer kostnadseffektiv løsning enn en privat blokkjede. Prosjektet mener videre at det er mest hensiktsmessig å merke alle krabber (også hunn-krabber) etter initiell sortering, der krabber til destruksjon registreres i batch. Det påpekes at for å sikre god sporing av levende krabber må hver krabbe som et minimum kobles til en sluttseddel og en salgsordre, og registrerte data må sende automatisk til sporingsdatabasen.  

Det ble i 2023 iverksatt et prosjekt (901885) som skal vurdere dyrevelferd og hygiene ved bruk av t-bar metoden.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Sjømatrådet/Marius Fiskum

Avrenning fra fisketransport

Den vanligste måten å frakte fersk fisk er med lastebil i ekspandert polystryen (EPS)-bokser kjølt med is. Under transport vil en betydelig mengde av isen smelte og smeltevannet vil renne av lastebilene på veien. Problemet er adressert både av myndighetene vedr. regelverk og av statens vegvesen og politiet. FHF iverksatte derfor i 2022 et prosjekt 901778 på foretrukne temperaturregimer fra pakking til levering av fersk fisk for å redusere mengden smeltevann under transport. Prosjektet ble avsluttet i mars 2023 og viste at det viktigste tiltaket for å redusere avrenning fra vogntog som transporterer fisk er å kjøle fisken tilstrekkelig før den lastes på bil (<1 °C). Videre ble det påpekt at en kombinasjon av bedre kjøling og tette kasser eller oppsamling kan være et godt alternativ. Det er også laget en modell som er tilgjengelig på avrenning.no der man selv kan estimere mengden avrenning som produseres basert på temperatur på fisken i kassen, og omgivelsestemperaturen til kassen. Det ble gjennomført et webinar i april 2023 der resultatene fra prosjektet ble presentert, med god deltagelse fra både næring og forvaltning.

Næringen ser behov for at det kan etableres oppsamlingssystemer for avrenningsvann på bil. FHF vil derfor følge opp med å iverksette et prosjekt der målet er å gi beskrive mulige tekniske løsninger for smeltvannsoppsamlingssystemer for transport av fersk fisk i Norge.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: HI/Erling Svensen

Automatisert bearbeiding av liten hvitfisk

Filetindustrien foretrekker produksjonsfisk i størrelsesorden 1–6 kg, da dette råstoffet gir best utbytte, produktmiks og høyest bearbeidingsgrad. Fisk under 1kg er ikke er attraktive å kjøpe fra fiskefartøy. FHF etablerte derfor i 2022 et prosjekt (901779) der målsetningen er å utvikle og teste en effektiv produksjonslinje for sløying og filetering av små hyse, sei og torsk. Gjennom prosjektet skal det utvikles et design for hele produksjonsprosessen fra råvare til ferdige produkter, dokumentere beste fryst og fersk produktmiks, samt best mulig anvendelse av restråstoff.

Det har vært forsinkelser i prosjektgjennomføringen, og en av partnerne har i 2023 trukket seg. Prosjektet videreføres imidlertid med de samme målsetningene, og det planlegges å få gjennomført produksjonsforsøk for både torsk, sei og hyse i 2024.

Tekstkolonne med bilde modul

Sløyemaskin for ferskfiskmarkedet og for oppdrettstorsk

De senere årene er det blitt utviklet effektive sløyemaskiner for hvitfisk som også er skånsomme mot innmaten. Krav i ferskfiskmarkedet er at fisken må beholde kverken hel mellom brystfinnene, samt at den må kunne holde leveren så hel som mulig, hvilket krever ytterligere utvikling av teknologien. For oppdrettstorsk kreves høyere nøyaktighet under maskinell kapping slik at nakken er fri for gjellerester og haus. Samtidig vil økt hastighet være viktig. Våren 2022 initierte derfor FHF prosjekt 901789 som skal videreutvikle konseptene slik at villfanget torsk og oppdrettstorsk kan sløyes med hel kverk, bedre nakkekutt på oppdrettstorsk og høyere tempo på den mindre fisken.

Foreløpige resultater viser at torskeleveren etter prosessering i Folla er tilstrekkelig uskadet til at den kan utnyttes som råstoff/biprodukt. Ved å optimalisere styringssystemet til Folla har Havfront videre klart å øke produksjonshastigheten opp til rundt 26–27 fisk per minutt.

Skille hann- og hunnfisk i torskeoppdrett

​Ved å kjønnssortere oppdrettstorsk før gyting, slik at hann- og hunnfisk kan settes på ulike lokaliteter, kan man unngå genetisk interaksjon med villtorsk. Prosjekt 901808 ble etablert i 2023 for å kartlegge om Maritech Eye™ kan brukes til å skille og sortere hannfisk og hunnfisk av oppdrettstorsk når fisken er 1,0–1,5 kg. Prosjektet avsluttes i løpet av 2024 og foreløpige resultater viser at spektrale data trenger å være mer nøyaktige. Det er muligheter for forbedring ved å konsentrere analysene på spesifikke områder på fisken hvor det er mest sannsynlig å få spektral respons fra gonadene.

Bilde modul
Foto: Nofima
Tekst modul

Håndbok for fangstbasert akvakultur

I hvitfisknæringen er det innenfor fangstbasert akvakultur (FBA) spesielt blitt satset på torsk, men også andre arter som hyse, sei og flyndre, kan ha potensiale for å lykkes. Nåværende håndbok for FBA ble finansiert av FHF og har blitt et viktig verktøy for mange i næringen. Siden håndboken ble utgitt i 2010 har det vært betydelig utvikling i kompetanse og tilgangen på teknologi på området. Det var derfor behov for en oppdatering av håndboken, og FHF iverksatte i 2021 prosjekt 901747, en oppdatert versjon av Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok.

Arbeidet med skriving av håndboken er i full gang, og første utkast ble presentert våren 2023. Den ferdige håndboken med faglige lenker skal ferdigstilles før sommeren 2024.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Havforskningsinstituttet

Fersk linefanget brosme som råstoff til filetproduksjon

Filet av fersk linefanget brosme vil kunne bedre verdiskapingen i næringen.
Prosjekt 901728 har hatt som mål å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon og prosjektet ble avsluttet i 2023. Markedet ble kartlagt, uttesting hos potensielle kunder ble gjort, og filet og skinnemaskin ble testet på brosme. Maskinene fungerte bra for filetering og skinning av linefanget, iset, sløyd hodekappet brosme og at utbyttet var sammenlignbart med andre hvitfiskarter.

En lagringsstudie ble gjennomført for å dokumentere variasjon i kvalitet og holdbarhet, det ble dokumentert at en holdbarhetstid for vakuumpakkede refresh-produkter av brosmeloins på 12 dager oppnåelig. Det ble også gjennomført en forbrukertest av varmebehandlet brosme med gode resultater. En video om sensorisk analyse av brosme er tilgjengelig på YouTube® her. Konklusjonen er at fersk brosme fra lineflåten har potensiale som filetprodukt. Resultatene fra prosjektet ble presentert på FHFs samling for hvitfisknæringen 02.11.2023 i Tromsø.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Sjømatrådet

Effektiv energibruk

Sjømatnæringen har en betydelig andel termisk prosessering (kjøling, innfrysing, tining, tørking m.m.) noe som betyr at kjølesystemer ofte er sentrale og medfører betydelig forbruk av energi. FHF har i 2023 iverksatt prosjekt 901905 for å dokumentere potensialet for energieffektivisering i sjømatnæringen og beskrive relevante tiltak for energisparing. Da det er store forskjeller innenfor de ulike delene av næringen gjøres det en oppdeling av arbeidet for å dekke sektorvise utfordringer og behov. I prosjektet fokuseres det på hvitfiskindustri, pelagisk industri, rekeindustri og havbruk. Dette prosjektet foregår synkront med prosjektet “Tilgang på fornybar energi for sjømatnæringen fram mot 2040 (EnerSea)” (901866) hvor SINTEF Ocean, SINTEF Energi og Renergy også er prosjektdeltakere.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Sjømatrådet

Restholdbarhet i torsk

Metoder for objektiv kvalitetsvurdering av hvitfisk er etterspurt av industrien, og det er stor interesse for å utvikle kommersiell teknologi basert på hyperspektral avbilding for automatisk påvisning av restholdbarhet. Det er imidlertid først nødvendig å gjennomføre et forskningsprosjekt for å validere at det er mulig å lage en felles modell for bestemmelse av restholdbarhet for råstoff med ulik håndtering og kjøling. FHF har derfor høsten 2023 iverksatt prosjekt 901896 der målsetningen er å utvikle og teste en modell for bestemmelse av restholdbarhet for fersk filet/rund torsk basert på hyperspektral avbildning (Maritech Eye). Prosjektet skal videre komme med anbefalinger for et oppfølgingsprosjekt for å integrere utviklet løsning i en industriell setting.

Tekst modul

Torskemelke: Olje og proteinprosessering

Gjennom enzymatisk hydrolyse kan man omdanne restråstoff og biomasse til marin olje og protein til humant konsum og næringsmidler. Ved å tilpasse prosessene til kompakte og flyttbare anlegg kan produksjonen plasseres der råstoffet landes. Torskemelke blir vurdert som en interessant del av innmaten med innhold av mye protein og vitamin. Ved å hydrolysere torskemelken, kan man separere ut proteinet og øke verdien på sluttproduktet. FHF iverksatte derfor høsten 2023 prosjekt 901884 der målsettingen er å utvikle og optimalisere hydrolyseprosesser for produksjon av marint protein og olje fra torskemelke ved kompakt og flyttbart anlegg. Prosjektet skal videre forbedre prosesser for oppkonsentrering og stabilisering av hydrolysat og vurdere totalutnyttelse av alle fraksjoner fra innmat.

Utnyttelse av innmat fra torsk

Det er et mål for næringen å øke utnyttelse og verdiskaping fra marint restråstoff. Sortering av innmat fra torsk gjøres i dag i stor grad manuelt, og det er behov for å utvikle ny teknologi for automatisk sortering av innmat for å oppnå økt effektivitet og bedre utnyttelse av restråstoffet. Før kommersielle løsninger kan utvikles er det viktig å identifisere og teste konsepter med potensiale for mekanisk utskilling av fraksjoner. FHF startet derfor i januar 2023 prosjekt 901816 Interaksjonsverktøy for uttak av innmat fra torsk (GutOut), der dette er målsettingen. Eksisterende og alternative løsninger skal identifiseres og testes. Prosjektet avsluttes våren 2024. Resultater så langt viser at utprøvde konsepter klarer å automatisk sortere ut lever, og med videre utvikling med stor sannsynlighet også kan sortere ut rogn.

Bilde modul
Tekst modul

Resirkulerbar emballasje

FHF iverksatte i 2022 prosjekt 901740 for å videreutvikle alternative varianter av dagens “supersekk”, som blir brukt til ombord‐produksjon av frossen HG‐fisk og rekeblokker, og den nye varianten skal tilfredsstille kravene til fullstendig resirkulering. I 2023 ble prosjekt 901856 iverksatt med fokus på Resirkulerbar kartongemballasje som opprettholder de samme egenskapene som eksisterende emballasje har. Dette er fellesprosjekter mellom Fersk/Fryst, Konvensjonell og Fiskeri. Utfyllende beskrivelse av resultater fra arbeidene finnes under Konvensjonell.

Kategori modul

Konvensjonell industri

Utvalgte resultater og hendelser

Det er dokumentert potensiale for å øke utnyttelse og verdiskapning av avskjær fra tørrfiskproduksjon.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er dokumentert potensiale for å øke utnyttelse og verdiskapning av avskjær fra tørrfiskproduksjon.

Tekst modul

Bedret restråstoffutnyttelse

Prosjekt «FORREST» (901654) ble avsluttet i 2023. Målsetting var å teste om man kan produsere og foredle restråstoff fra salt- og klippfisk til konsumprodukter på en effektiv og lønnsom måte, og prosjektet dokumenterte at produksjon av farseprodukter av god kvalitet vil være mulig, selv om prisnivåene i markedene vil påvirke lønnsomheten i videreforedling. Prosjektet leverte i tillegg til sluttrapport og fakta-ark en video som dokumenterer prosjektet.

Prosjekt 901619 ble også avsluttet i 2023, det har hatt som mål å dokumentere og forbedre prosesskunnskap for å produsere hvitfiskmel av høyest mulig kvalitet og for å unngå uønsket avvik. Prosjektet har gjennomført kvantifisering av vann, protein og fett i hvitfiskmel basert på nær-infrarød spektroskopi, oppsummert mikrobiologiske krav til fiskemel, og testet ut naturlige antioksidanter i fiskemel.

Helse-effekter ved inntak av hydrolysat fra fiskeprotein skulle undersøkes i prosjekt 901419, som ble avsluttet i 2023. ​Prosjektet har avdekket at daglig inntak av 18 g protein hydrolysat av torskehoder i friske mennesker ikke gir effekter på relevante markører som er relatert til metabolsk syndrom, mens det i prekliniske studier i dyr har tydelige mulige helsefremmende effekter.

Bildegalleri modul
Foto: Fiskeribladet
Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Sjømatrådet

Automatisert vannmåling i klippfisk

Vanninnhold i klippfisk er en viktig parameter som definerer klippfisk til eksport, å utvikle en enhetlig og automatisert metode for vannmåling vil ha meget stor verdi. Prosjekt 901668 har hatt som mål å utvikle håndholdt vannmåler for klippfisk og prosjektet ble avsluttet og leverte sluttrapport i 2023.

Det er utviklet en prototype av et håndholdt NIRS instrument som egner seg til måling av vanninnhold i klippfisk. lnstrumentet er demonstrert for næringen, men er enda ikke et kommersielt produkt. Det kan brukes til å måle gjennomsnittlig vanninnhold i fisken (Codex) og også vanninnholdet i de enkelte målepunktene.

Det er publisert en artikkel om prosjektet på forskning.no, og en video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube®.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Nils Sperre AS

HMS i produksjonen

Ytterligere effektivisering og bedret HMS kan oppnås ved automatisk mating av paller. FHF initierte derfor i 2022 prosjekt 901742 for å utvikle en automatisk pallemater som rasjonaliserer fiskemengde inn til trommel. Det settes opp en bufferkapasitet på 8 paller på båndet før heisen, samt en i selve heisen. Pallen heises opp og vippes så nesten 90 grader. Det er også satt på en vippe/ristefunksjon på toppen, for at fisken skal løsne. Deretter går pallen tilbake ned på båndet, hvor den så overføres til et sidebånd. Der børstes pallen og lagres. Prototypen er ferdig montert hos ScanProd og fintuning er i gang. Det blir presentert en DEMO til næringen etter at palleheisen er integrert i produksjonen.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: FHF

Automatisk kvalitetssortering av tørrfisk

Kvalitetssortering av tørrfisk (vraking) er en manuell prosess som både medfører tungt fysisk arbeid og risiko for reklamasjoner pga. kvalitetsvurderinger. En rask og ikke-destruktiv metode for automatisk kvalitetssortering av tørrfisk vil kunne ha stor verdi. FHF initierte prosjekt 901695 for å effektivisere og forenkle kvalitetsvurderingen og redusere reklamasjoner på grunn av uenighet om kvalitet.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Sjømatrådet

Kvalitet og utbytte

Kvalitet og utbytte er avgjørende dimensjoner i klippfiskproduksjonen, det er mye kunnskap om faktorer som påvirker begge, men det er oftest bare fokusert på ett steg av produksjonsprosessen om gangen, og ikke kontinuerlig over flere prosesstrinn for å se total implikasjon for kvalitet og utbytte. Næringen ser behov for å gjennomføre en helhetsstudie knyttet til hvordan temperatur påvirker utbytte og kvalitet gjennom hele produksjonsprosessen for klippfisk. Derfor initierte FHF i 2023 prosjekt 901818 der målet er å dokumentere hvordan temperatur påvirker utbytte og kvalitet ved klippfiskproduksjon av torsk og sei. Prosjektet skal dokumentere alle sider ved problemstillingen og utarbeide en beste praksis for næringen.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Sjømatrådet

Effektiv bruk av salt

Salt er en betydelig innsatsfaktor og kostnad i produksjon av saltfisk og klippfisk, og det blir store mengder salt igjen etter anvendelse i produksjonen. Det er derfor avgjørende å utnytte næringsstoffer i salt fra produksjonen samt å oppnå gjenbruk i produksjonen, og ikke minst utvikle teknologi for effektiv rensing av salt.

FHF har hatt flere prosjekter på salt og igangsatte i 2023 prosjekt 901855 som skal dokumentere kvalitet på renset salt, saltets egenskaper – både nytt og renset salt brukt i produksjon – antall sykluser saltet kan brukes på ny uten tilsetting av nytt salt, hvordan renset salt påvirker utbytte og kvalitet i klippfiskproduksjon, beste praksis for saltutnyttelse i produksjon etter automatisk rensing samt utarbeide kost-nytte-analyse.

Tekst modul

Resirkulerbar emballasje         

Å utvikle ny forbedret og resirkulerbar emballasje er et svært viktig mål for sektoren. FHF har et viktig pågående prosjekt (901740) på ombordfryst supersekk® som har to lag – papir og armert plast. Med dagens metoder er det ikke mulig å resirkulere denne sekken til papp eller plast. Prosjektets mål er å videreutvikle, teste og dokumentere alternative varianter av “supersekk”, brukt til ombord‐produksjon av frossen HG‐fisk og rekeblokker, som tilfredsstiller kravene til fullstendig resirkulering. En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube®.

Også andre emballasjeformer må utvikles, og i 2023 ble derfor prosjekt 901856 igangsatt med mål å utvikle emballasje med konkurransedyktige materialer for frossen sjømat og klippfisk/saltfisk som kan resirkuleres, samt opprettholde de samme egenskapene som eksisterende emballasje har.

Kategori modul

Pelagisk industri

Utvalgte resultater og hendelser

Det er ferdigstilt og implementert teknologi for tining og nedkjøling av makrell til filetering.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er blitt utviklet teknologi for automatisk utsortering av G6-makrell.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er gjort viktige funn knyttet til konsum av ketolinsyre fra pelagisk fisk og kolesterol hos forsøksdyr.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er igangsatt et omfattende prosjekt for å kartlegge Beste Tilgjengelige Teknologi (BAT) for rensing av prosessvann.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er iverksatt et viktig prosjekt innen automatisk veiesystem ved pelagiske anlegg.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er ferdigstilt og implementert teknologi for tining og nedkjøling av makrell til filetering.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er blitt utviklet teknologi for automatisk utsortering av G6-makrell.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er gjort viktige funn knyttet til konsum av ketolinsyre fra pelagisk fisk og kolesterol hos forsøksdyr.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er igangsatt et omfattende prosjekt for å kartlegge Beste Tilgjengelige Teknologi (BAT) for rensing av prosessvann.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er iverksatt et viktig prosjekt innen automatisk veiesystem ved pelagiske anlegg.

Tekst modul

Bærekraftig produksjon av makrellfilet

Også for 2023 har FHF sin store satsing på økt bearbeiding av makrell, vært viktig. Målsettingen for satsingen har gjennom flere år vært å bidra med utvikling av industri for en bærekraftig produksjon av makrellfilet til humant konsum. I løpet av 2022 ble det ferdigstilt en ny produksjonslinje for filetering av makrell. I 2023 er det iverksatt bygging av en annen linje med ytterligere produksjonskapasitet. Begge anleggene har implementert flere resultater fra FHFs forskning på ny kunnskap og utvikling av ny teknologi. For å styrke konkurransen med lavkostland er det viktig å kunne fjerne tykkfiskebeinet i makrellfileten. Derfor iverksatte FHF i 2023 prosjektet «Automatisk fjerning av tykkfiskbein» (901848).

Bildegalleri modul
Foto: HI/Erlend Astad Lorentzen
Foto: Lars Lovund
Foto: Nofima
Tekst modul

Ketolinsyre

Økt verdi på restråstoff er viktig for næringen. Det er dokumentert at ketolinsyre fra pelagisk fisk kan ha flere viktige egenskaper som vil ha stor betydning. I 2023 iverksatte FHF prosjektet «Effekt av ketolinsyre fra fiskeolje på psoriasis: Keto4Cells» (901846) for å finne ut hvorvidt inntak av ketolinsyre har en positiv effekt på psoriasis.

Effekter av ethylesterolje

I prosessen med å oppkonsentrere innholdet av omega-3 fettsyrene EPA/DHA, dannes sidestrømsproduktet ethylester-olje (EE-olje). Et mulig bruksområde for EE-olje er som ingrediens i fôr til laksefisk. Derfor igangsatte FHF i 2023 prosjekt «Ernæringsmessige effekter på laks og regnbueørret ved inntak av etylesterolje (SalmoE2)» (901847) som skal teste om EE-olje kan benyttes som en trygg kilde til ernæringsmessig gunstige fettsyrer i fôret til laks og ørret. Resultatene fra dette prosjektet vil kunne ha betydning for både pelagisk sektor og havbruksnæringen.

Bilde modul
Foto: Sjømatrådet
Tekst modul

Rensing av prosessvann

EUs direktiv om utslipp (IED) regulerer utslipp fra enkelte virksomheter. Direktivet pålegger pelagisk næring strengere krav til rensing av prosessvann. De nye kravene oppleves av industrien å være vanskelige å etterleve og kravet til beste tilgjengelige teknologi (BAT) har gjort det nødvendig å foreta en grundig kartlegging gjennom testing og karakterisering av prosessvann etter rensing med BAT. FHF har derfor i 2023 iverksatt prosjekt PROPEL (901761), der målet er å teste og måle effekt av egnet tilgjengelig teknologi for rensing av prosessvann fra pelagisk industri.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Havforskningsinstituttet

Automatiske veiesystemer

Norske myndigheter lanserte gjennom NOU 2019:21, Fremtidens fiskerikontroll, en rekke tiltak som sammen skal føre til et bedret kontrollsystem. Fiskeridirektoratet og Justervesenet har foreslått krav om bruk av automatiske vekter og veiesystemer i fiskerinæringen ved landing av viltlevende marine ressurser. Innføringen av slikt kontrollsystem vil ha store implikasjoner for pelagisk sektor.

I 2023 initierte derfor FHF prosjekt 901811, som skal tilpasse eksisterende teknologi og utvikle software for automatisk veiesystem ved pelagiske mottaksanlegg i Norge. Løsningen skal være så kostnadseffektiv som mulig, kunne opp- og nedskaleres og kunne benyttes av utvalgte vekt- og systemleverandører som brukes i bransjen.

Tekstkolonne med bilde modul

Energieffektivisering

Produksjon av fiskemel handler mye om å fjerne vann fra råstoffet og omdanne det til protein- og oljefraksjoner. Når store mengder vann skal fjernes fra råstoffet skjer det ved fordamping. Dette er en prosess som krever store mengder energi. FHF har av den grunn prioritert å iverksette prosjekter som er direkte relatert til energieffektivisering og overgang til mer miljøvennlig energiforbruk. Energieffektivisering er et overordnet mål i næringen og FHF iverksatte derfor i 2023 prosjekt 901900 med mål om å utvikle ny, eller teste ut eksisterende og alternative, teknologier for mer energieffektiv og miljøvennlig fremstilling av høykvalitets fiskemel fra pelagisk fisk.

Kategori modul

Skalldyr

Det er dokumentert større overlevelse av reker utsortert på fiskedyp, noe som kan medføre større overlevelse av utsortert reke.

Det er dokumentert større overlevelse av reker utsortert på fiskedyp, noe som kan medføre større overlevelse av utsortert reke.

Tekst modul

Energieffektive og miljøvennlige trålsystemer

Rekefisket i Barentshavet representerer et betydelig potensial for økt verdiskaping for den norske rekeflåten. Samtidig gir fisket et betydelig bidrag til CO₂-utslipp og det er derfor av stor betydning å finne fram til nye teknologier som kan effektivisere fisket og redusere forbruket av drivstoff. 

FHF initierte derfor i 2022 prosjekt 901752 som har som mål å utvikle ny fangstteknologi for havgående reketråling som effektiviserer fisket og reduserer energibruket. Gjennom forsøk gjennomført med torsketrål i desember 2023 viste forskerne at et nytt trål-gir konsept kjent som Semi-Circle Spreading Gir (SCSG) kan resultere i økte fangster. Dette vil bli modifisert og testet på reketrål 2024.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: HI/Erling Svensen

Overlevelse av reker som selekteres ut

Størrelsesseleksjonen bør i størst mulig grad skje på fiskedypet nær det naturlige habitatet. Ved utsortering på fiskedypet vil rekene få en kortere oppholdstid i sekken enn når de sorteres ut i overflaten. Prosjekt 901661 ble avsluttet i 2023 og dokumenerte at selektive redskaper og/eller seleksjonsinnretninger bør benyttes i større grad – hele året. Disse vil resultere i større andel småreke som unnslipper på fiskedyp, i sitt naturlige habitat, og vil følgelig ha større mulighet for å overleve.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: HI/Øystein Paulsen

Kvalitetsvariasjoner i råstoff til rekeindustrien

Ved produksjon Rekeindustrien opplever at betydelige variasjoner i kvalitet på råstoff som bringes på land bidrar til betydelige variasjoner i kvalitet og lønnsomhet. Prosjekt 901802 ble derfor igangsatt i 2023 med mål å utvikle analysemetoder for bestemmelse av fysiokjemiske egenskaper i reker (råstoff), som verktøy for å evaluere hvilke fangstbetingelser og råstoffbehandling som gir størst utbytte og produksjonsvolum.

Prosjektet skal bestemme hvilke fysiokjemiske egenskaper ved fersk og tint reke som kan kartlegges ved hjelp av ulike teknologier/metoder, samt teste og dokumentere valgt teknologi.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: HI/Ann Merete Hjelset

Faghåndbok FBA snø- og kongekrabbe

Kommersiell fangst og levendelagring av både snø- og kongekrabbe er to relativt nye næringer, med et stort behov for å få tilført kunnskap. I dag finnes det erfaringsbasert kunnskap som for det meste er fremskaffet gjennom prøving og feiling av yrkesutøverne, og FoU-basert kunnskap som er tilegnet gjennom prosjekter. Prosjekt 901805 ble derfor igangsatt i 2023 med hovedmål å sammenstille erfaringsbasert- og FoU-fremskaffet kunnskap til en håndbok: “Fangstbasert akvakultur på snø- og kongekrabbe – en håndbok”. Sammenstillingen skal være ferdig i løpet av 2024.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: HI/Odd Børre Humborstad

Miljøvennlig teinefiske etter snøkrabbe

Dagens snøkrabbeteiner har relativt lav fangsteffektivitet og gir fangster med høy andel krabber under minstemålet. Utsorteringen av undermålskrabber på dekk er arbeidskrevende og kan påføre krabbene skader som fører til utilsiktet dødelighet og redusert dyrevelferd. Prosjekt 901663 ble avsluttet i 2023 og har hatt som mål å utvikle et effektivt, størrelsesselektivt og miljøvennlig teinefiskeri etter snøkrabbe. En viktig konklusjon fra studiene er at utformingen teinene har i dag er den hittil beste balansen mellom effektivitet og seleksjon. Det bør imidlertid gjennomføres fiskeforsøk med ulike maskestørrelser for å ytterligere redusere fangst av undermålskrabbe, som vil bli enda viktigere med en forespeilet kvotetildeling og høyre pris for den største krabben.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: HI/Pål Buhl Mortensen

Fysiokjemiske egenskaper i reke

Norsk rekeindustri bruker om lag 25 000 tonn fryste rå reker (Pandalus borealis) per år som råstoff til produksjonen av kokte pillede reker. Kostnader til kjøp av råstoff utgjør om lag 70 % av bedriftenes totale kostnader. Variasjoner i råstoffet påvirker utbytte, pillbarhet, produksjonseffektivitet og ikke minst økonomi. Hvis man kunne karakterisere rekeråstoff og tilpasse produksjonen (f.eks. tining, modning, koking) til det aktuelle råstoff, ville dette både kunne øke utbytte og lønnsomhet.

FHF iverksatte derfor prosjekt 901802 der hovedmålsetningen er å utvikle analysemetoder for å bestemme fysiokjemiske egenskaper i rekeråstoff som har betydning for utbytte og produksjons-effektivitet. Prosjektet startet opp i januar 2023 og skal teste og bestemme teknologi for analyse av sentrale fysiokjemiske egenskaper ved fersk og tint reke, teknologi som skal tilpasses rekeindustrien. Det er så langt utarbeidet en rapport «Råstoffbehandling av Pandalus borealis – påvirkning på pilleutbytte og pillbarhet» (Nofima 31/2023) som er en gjennomgang av tidligere FoU-arbeid.

Tekstkolonne med bilde modul
Foto: Havforskningsinstituttet

Ombordproduksjon av forbrukerpakninger av reker

I 2021 ble det startet et prosjekt (901729) med målsetting om å utvikle et semi-automatisk pakkesystem for reker som kan pakke alt fra 1 til 5 kilos forpakninger om bord. Prosjektet for ny rekepakkelinje er forsinka pga. omfattende redesign av fabrikken som igjen har gjort at det har tatt lang tid å lande på endelig layout. I 2023 har layout og oppsett blitt utviklet. Det er også utviklet og testet mange delprototyper for skånsom og effektiv mating av reker i skåler.

Automatisk rekestapper for vertikalfryser

Rekestapping gjøre i dag manuelt og det er betydelig potensiale i å automatisere denne prosessen. Derfor igangsatte FHF i 2023 prosjekt 901863  med mål å designe og produsere en automatisk rekestapper som skal bli et kommersielt produkt og tilbys sammen med V16-vertikalfryser.

Kategori modul

Rammebetingelser villfisk

Utvalgte resultater og hendelser

Det er levert analyse av tilgjengelighet og utnyttelse av restråstoff.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er dokumentert effekter av tollfrie kvoter for pelagisk fisk.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er levert ringvirkningsanalyse for næringen.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er levert analyse av tilgjengelighet og utnyttelse av restråstoff.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er dokumentert effekter av tollfrie kvoter for pelagisk fisk.

Utvalgte resultater og hendelser

Det er levert ringvirkningsanalyse for næringen.

Bildegalleri modul
Tekst modul

Tilgjengelighet og anvendelse av restråstoff

Restråstoff, som tidligere ble kalt slog og vurdert som avfall, vurderes som en stadig viktigere ressurs, ikke minst med ny dokumentasjon om verdifulle ingredienser i restråstoffet. Da blir også oversikt over hvor restråstoffet kommer fra og hva det anvendes til viktigere. Dette er analyser som FHF har finansiert gjennom flere år.

I 2023 ble prosjekt 901844 startet opp, som skal levere slike analyser årlig ut 2025. Rapporten med tall fra 2022 ble levert i 2023 og fastslo at utnyttelsen var på riktig vei.

Fra 2021 til 2022 var råstoffbasen fra norsk sjømatindustri stabil i volum, mens utnyttelsesgraden av tilhørende restråstoff økte fra 83 % til 87 %. Det er levert både faglig rapport, samt fakta-ark til bruk for industrien.

Fornybar energi for sjømatnæringen

For sjømatnæringen som for resten av samfunnet er overgangen til fornybar energi ett av de største spørsmålene, som også medfører betydelige utfordringer og kunnskapsbehovet er stort. En helt avgjørende kunnskap er hvor stort behovet er i næringen for fornybar energi, hvilken tilgang det er på det og fra hvilke kilder.

Derfor igangsatte FHF i 2023 prosjekt 901866 der målet er å dokumentere sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi fram mot 2040, barrierer for nettilgang og alternative energikilder og -bærere.

Bilde modul
Tekst modul

Ringvirknings- og verdiskapingsanalyser

FHF har i flere år bidratt til nasjonale analyser av verdiskaping og ringvirkninger for næringen som helhet og for delsektorer. I 2023 ble prosjekter med analyser for 2020–2022 avsluttet (901606)
og etter utlysning ble et nytt prosjekt (901845) etablert for perioden 2023–2025.

Prosjektet skal gjennom prosjektperioden levere årlige analyser for sjømatsektoren totalt, samt delrapporter for både fiskeri, havbruk, industri og leverandørindustri. Rapport om ringvirkninger for næringen som helhet basert på 2022-tall ble levert høsten 2023.


Tollfrie kvoter for pelagisk fisk til EU

Norge har en rekke tollfrie kvoter i handelen med EU, utnyttelsesgraden av disse varierer betydelig, og de reforhandles med jevne mellomrom, det er derfor avgjørende med god dokumentasjon og analyse av betydningen og utnyttelsen av de tollfrie kvotene.

Prosjekt 901696 ble avsluttet i 2023 og har hatt som mål å kartlegge betydningen av tollfrie kvoter for pelagisk sektor i Norge, og hvilke økonomiske implikasjoner de har for utviklingen av norsk pelagisk konsumindustri.

Det er levert sluttrapport, faktaark og en rekke presentasjoner av stor nytte for både næringen og myndighetene. Prosjektet dokumenterer bl.a. at EUs kraftige tollbeskyttelse reduserer handelen med norsk pelagisk fisk, og gjør det ekstra vanskelig å selge foredlede produkter av sild og makrell til EU.

Bilde modul
Tekst modul

Konsekvenser ved bortfall av MSC-sertifikater

Det har vært stor oppmerksomhet i næringen omkring MSC-sertifisering da flere arter de seneste årene har mistet sertifiseringen, og det har vært betydelig usikkerhet rundt hvilke konsekvenser det vil få. Det er bakgrunnen for prosjekt 901764 som er pågående og løper til juni 2024.

I 2023 leverte prosjektet del-leveranser gjennom presentasjoner og artikler. Bl.a. er det levert en analyse av førstehåndsdata for torsk i Norge, og prosjektet vurderer at MSC-bortfall har betydd lite for prisen på norsk torsk.

Rekruttering og sysselsetting i flåten

Rekruttering til den norske fiskeflåten er særdeles viktig, å sikre god rekruttering er avgjørende for næringens fremtid. For å sikre det, og ikke minst tilrettelegge for de riktige tiltakene, er det av stor betydning både for næringen og myndighetene å ha kunnskap om utviklingen i rekrutteringen. Derfor ble prosjekt 901824 igangsatt i 2022 og det leverte resultater i 2023.

Det er gjennomført en omfattende undersøkelse i næringen og en rapport om rekruttering og sysselsetting i den norske fiskeflåten. I tillegg er det utarbeidet en rapport om betydningen av kjønn for rekrutering og arbeid i fiskeriorganisasjonene.

Bilde modul
Foto: Sjømatrådet

Villfisk prioriteringer

FHF har organisert villfiskinnsatsen på fire hovedområder; Fiskeri, Hvitfisk industri, Pelagisk industri og Skalldyr.

Les mer om hvilke prioriteringer vi fokuserer på i år:

keyboard_arrow_up