Til innholdet
fhf.no Utvalgte tema Lakselus
Tilbake

OppsummeringLakselus

Lakselus er en av de absolutt største utfordringene for havbruksnæringen. Et FHF-finansiert prosjekt har dokumentert at problemstillingen koster næringen rundt 5 milliarder kroner per år, sannsynligvis mer hvis tapt tilvekst hensyntas fullt ut. Lakselus er også det som regulerer videre vekst i havbruksnæringen. Løsningen på denne utfordringen ligger i stor grad i forskning og utvikling, og temaet er derfor det høyest prioriterte innen FHFs totale virksomhet, og har vært det i en årrekke.

Lakselus illustrasjon

Kampen mot lusa – en samlet oversikt

For FHFs del har forskningsinnsatsen endret retning gjennom årene i tråd med hvilke utfordringer næringen har sett som mest utfordrende, overordnet en vridning fra dokumentasjon på medikamentell kontroll av lus til ikke-medikamentell kontroll og forebyggende tiltak.  De siste årene har det også vært et behov for å sette i gang en del grunnleggende forskning på lusebiologi og parasitt/vert da det har vist seg at denne kunnskapen har vært noe mangelfull.

Innsatsen har vært betydelig og det kan være vanskelig å få oversikt i havet av ulike prosjekter som omhandler lus. Vi vet mange i næringen er opptatt av kunnskap om lus, og derfor har vi laget denne siden hvor vi har delt forskningsinnsatsen inn i åtte ulike retninger og samlet alle FHF finansierte prosjekter gjennom tidene. Målet er å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig og få en større oversikt over helheten.

Under finner du FHFs prosjekter innen tema; Kjennskap til lusa; Registrering og telling av lus; Avl og genetikk, vaksine og fôr; Spredning og forebygging; Produksjon av rensefisk; Bruk og etterbruk av rensefisk; Ikke-medikamentell kontroll med lus og Medikamentbasert avlusning.

Registrering og telling av lus

Oppdretterne har behov for å ha kontroll med lusemengden, både i anlegget, men gjerne også i de frie vannmasser for å kunne forutsi lusepåslag. Dagens rutiner med lusetelling har sine begrensninger. Lusetelling medfører håndtering av fisken, det telles lus på et lite utvalg fisk som vil variere i grad av hvor representativ mengde lus fisken som blir telt er. I tillegg tar det tid å gjennomføre. Det har derfor i flere FHF prosjekter vært utviklet og testet automatiske teknologier for lusetelling. Presis registrering av lus i alle stadier både på laks og i vannmassene er viktig, helst automatisert og uten håndtering av fisk.

Pågående

Kjennskap til lusa

Næringens håndtering med utfordringer knyttet til lakselus må baseres på solid, vitenskapelig kunnskap om lakselusen sin biologi og samspillet mellom parasitt og vert. For å kunne forutsi når en kan forvente lusepåslag i anlegget må vi ha kunnskap om hvordan lusa fraktes gjennom vannmassene, hvor raskt den utvikler seg ved ulike temperaturer, hvor godt den takler brakkvann og ferskvann, hva som påvirker lusas fruktbarhet, hvor mange egg lusa legger og hva den trenger for å vokse og lage egg.  I tillegg er det viktig å vite hvordan den gjenkjenner laks i sjøen og hvilke mekanismer som påvirker lusas suksess i å feste seg til og vokse på fisken.

Inn under dette punktet har vi samlet alle FHF prosjekter som omhandler grunnleggende kunnskap om lakselusas biologi og samspill med vert. Vi har lagt inn prosjekter på både lakselus og skottelus, og noen på lus på vill laksefisk som var en tidligere prioritering i FHF. 

Pågående

Avl og genetikk, vaksine og fôr

Forebygging vil alltid være bedre for laks og miljø enn behandling. I tillegg vil dette kunne bidra til reduserte produksjonskostnader med færre avlusningsoperasjoner og sultedøgn. Med en slik strategi i bunn, vil legemiddel kunne brukes strategisk slik at utvikling av resistens mot et potent legemiddel går sakte.

For å forebygge lusepåslag og utfordringer med lus kan en se for seg ulike scenario, som kan deles inn i biologiske og fysiske strategier. Under dette avsnittet har vi samlet alle prosjekter om omhandler å øke kunnskap og dokumentasjon om biologiske måter å forebygge lus.

Det mest nærliggende, men som også har vist seg å være svært krevende, er å utvikle en vaksine mot lakselus med god nok effekt. Dette jobbes det med i flere miljø, og FHF har prioriteringer på dette.

En annen måte å tenke på er å fôre laksen med noe som gjør at lusa ikke kjenner igjen verten eller at den ikke lykkes med å feste seg og lage avkom på fisken.

Den siste strategien som FHF har prioriteringer innenfor er å undersøke om det er mulig å få laksens immunforsvar til å avstøte, drepe eller inaktivere lakselus ved hjelp av avl og genetikk. Det har blitt forsket på om det er variasjon i motstand mot lus hos ulike stammer av Atlantisk laks for å kunne avle frem en mer motstandsdyktig laks. Den nyeste satsingen til FHF innenfor dette feltet er å undersøke om vi ved hjelp av kunnskap om genene til Stillehavslaks som er helt resistent mot lus kan gjøre Atlantisk laks like resistent ved bruk av genredigeringsverktøy.

Pågående

Spredning og forebygging

Forebygging mot lus kan også gjøres ved at lus ikke kommer fysisk i kontakt med laksen og ved at lus fjernes uten at laksen håndteres. Innen dette området har FHF lagt ned mye av innsatsen de siste årene.  Her har prioriteringene omfattet alt fra å utvikle effektive skjermingstiltak som luseskjørt, strømgjerder og teknologi og metoder for best utnyttelse av lukkede merdkonstruksjoner. I disse prosjektene har det også vært viktig å sikre at laksen og rensefisken har gode vekst- og helseforhold, så teknologi knyttet til blant annet oksygenering har vært utviklet og testet.

Det har vært testet ulik teknologi som for eksempel ferskvannslokk, dypvannsfôring av laksen, strategisk lyssetting i merd, brakklegging og lyd og om de kan forhindre lusepåslag.

De siste årene har en fått bedre og bedre verktøy som kan håndtere store mengder data og sammenstilling av disse. Det har derfor vært gjort en del forsøk hvor det har blitt utviklet smittemodeller for lakselus som sammenstiller data fra strøm, temperatur, anleggstetthet, ferskvannstilsig mm for å forutsi lusepåslag. Når en får mer og mer pålitelige data kan en også legge inn i modellene hvilke forebyggende og behandlende tiltak som vil fungere best for spesifikke lokasjoner på gitte tidspunkt. Modellene kan også si noe om tiltak for en hel region og hva som vil fungere best dersom en koordinerer tiltak.

Pågående

Produksjon av rensefisk

Rensefisk er og har vært en betydelig del av lusesatsingen hos FHF i en årrekke hvor målsettingen har vært å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kontrollert produksjon, god overlevelse og vellykket bruk av rensefisk. I dag blir rensefisk enten fisket og satt ut i merd sammen med laks, eller den blir oppdrettet i kontrollert produksjon. For å ha kontroll med fiskehelse og robusthet hos rensefisken er det en målsetting å kun belage seg på oppdrettet fisk i fremtiden.

For å lykkes med produksjon av rensefisk er det viktig å kjenne til ernæringsbehov, hvordan god velferd og helse oppnås best mulig og om hvilke miljøforhold som er optimale. Det er og et mål å starte et avlsprogram som sikrer en god og robust rensefisk. FHF har hatt flere prosjekter innen alle disse områdene og en har de siste årene kommet et godt stykke på vei selv om det fortsatt er noen kunnskapshull som må tettes.

Pågående

Bruk og etterbruk av rensefisk

Rensefisk blir sett på som et viktig forebyggende tiltak mot lakselus og brukes over stort sett hele landet. I dag så dør det for mye rensefisk fra den blir satt ut i merd til den tas ut. Ettersom vi i dag ikke har nok kunnskap om hvorfor rensefisken dør så er det essensielt å forske mer på dette. FHF har prioritert å utvikle velferdsindikatorer for rensefisk slik at oppdrettere og fiskehelsepersonell har noen verktøy for å kunne evaluere rensefisk. Basert på siste oppdaterte kunnskap har rensefiskveiledere blitt oppdatert med uvjevne mellomrom for at oppdretterne skal kunne ha en beste praksis å gå ut ifra når en holder rensefisk i merd.

I tillegg har FHF prioritert forskning på metoder for forsvarlig avlivning og etterbruk av rensefisk

Pågående

Ikke-medikamentell kontroll med lus

Noen ganger har lusenivået kommet så høyt at en har ønsker- eller pålegg om å avluse fisken. Lusa har opparbeidet seg resistens mot veldig mange av legemidlene som er godkjent til avlusning i Norge i dag. Det har derfor de siste 10 årene blitt utviklet en rekke nye metoder for avlusning som ikke befatter bruk av legemidler, såkalt IMM eller Ikke Medikamentelle Metoder.

Når slike metoder utvikles så har FHF sett på det som viktig å bidra med dokumentasjon av effekt og fiskevelferd. Et annet viktig punkt som har blitt prioritert er å sikre at lus som faller av i avlusningsprosessen blir samlet opp og uskadeliggjøres slik at en forhindrer gjensmitte og utvikling av resistens.

Pågående

Medikamentbasert avlusning

Selv om næringen de siste årene har utviklet Ikke-Medikamentelle-Metoder for avlusning, vil trolig tradisjonell medikamentell behandling mot lakselus måtte benyttes som et av flere verktøy også i god tid fremover. Derfor er et av satsingsområdene til FHF å etablere ny kunnskap og metodikk som kan bidra til effektiv medikamentell behandling. Metoder med så nær 100% effektivitet som mulig prioriteres. FHF prioriterer å bidra til dokumentasjon av medikamenter som ikke gir uakseptable miljøeffekter, alternativt må tiltak som rensing før utslipp utvikles.

Pågående

Mer info om lus

Fiskehelse og lus Bærekraftsportalen Lusedata

Lusekonferansen - program og presentasjoner

Lusekonferansen 2021 digital Lusekonferansen 2020 Lusekonferansen 2019
keyboard_arrow_up